KRAFT

– Regjeringen bløffer om energimålene

Regjeringens får stryk fra byggebransjen for sine energisparemål, men roses av Sintef-forsker.

Meningene om regjeringens energimål, som ble presentert fredag, er svært sprikende. FOTO: Camilla Aadland
Meningene om regjeringens energimål, som ble presentert fredag, er svært sprikende. FOTO: Camilla Aadland
Øyvind LieØyvind LieJournalist
26. nov. 2012 - 10:54

I forbindelse med klimaforliket i juni påla Stortinget regjeringen å komme med forslag til målsettinger for energieffektivisering i bygg.

Fredag presenterte regjeringen sitt langsiktige mål for energieffektivisering i bygg fram mot 2040, som går ut på at bygg skal være bærekraftige med et lavt avtrykk på miljøet i hele byggets levetid. Virkemidlene vil ifølge Olje- og energidepartementet gi 15 TWh energieffektivisering i 2020.

Regjeringen viser til at den har innført flere reguleringer og støtteordninger for å oppnå energieffektivisering, blant annet skjerpede krav i byggteknisk forskrift (TEK), en styrking av støtteordningene gjennom Enova og Husbanken, og krav til energieffektivitet for produkter.

– Nå trekker vi opp det langsiktige målet fram mot 2040, samtidig som de tiltakene som er på plass vil gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering frem mot 2020, sier statssekretær Ane Hansdatter Kismul,  som mener målet er ambisiøst, men realistisk.

Det er også varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover. Men bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå, ifølge regjeringen.

Les også: Lover å sette energimål i år

– Bløffer

Bransjeforeningen Norsk Eiendom mener imidlertid at regjeringen bløffer med sine mål, og at den viser en fullstendig mangel på ambisjoner.

– Denne målsettingen er ikke verdt noen ting, sier adm. direktør Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom i en pressemelding.

Han viser til at Arnstad-utvalget tok utgangspunkt i at byggteknisk forskrift fra 2010 (TEK 10) måtte strammes inn vesentlig for å nå sin ambisiøse målsetting. Regjeringen legger derimot til grunn for beregningen av energibesparelse i perioden 2010-2020 at alle bygg oppføres etter den gamle 1997-forskriften.

Regjeringen har med andre ord regnet inn effekten av at TEK ble løftet både i 2007 og 2010. Arnstadutvalget tok imidlertid utgangspunkt i at TEK 2007 og TEK 2010 allerede var innført, og kom fram til at det var mulig å spare 10 TWh i bygg fram til 2020.

– Dette blir som om Marit Bjørgen skulle få med seg poengene fra forrige skisesong når hun skal samle verdenscup-poeng denne vinteren, sier Askjer.

Les også:

Her har de både solfangere og geobrønner. Likevel må de ha fjernvarme

Boligfelt i Arendal skal produsere like mye energi som det bruker  

– Svært skuffende

Olje- og energidepartementet varsler også at ”ambisjonen er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag.”

– Dette er ikke mye til ambisjon. Ikke bare presenterer regjeringen en regnemåte som grenser til det latterlige, mer alvorlig er det at regjeringen med dette sender et signal om at energieffektivisering egentlig ikke er så nøye. Det er neppe det svaret Stortinget ønsket da nasjonalforsamlingen i juni påla regjeringen å etablere konkrete mål, sier Askjer.

Byggenæringens Landsforening (BNL) er også kritisk.

– Regjeringen har ikke satt et mål, men i stedet oppsummert virkningen av allerede vedtatte virkemidler til en effekt på 15 TWh i 2020, sier Rannveig Landet direktør for energi og miljø i BNL i en pressemelding.

I realiteten foreslår regjeringen at det ikke skal innføres noen nye virkemidler for energieffektivisering av bygg ut over det som allerede er vedtatt, mener BNL.

“Regjeringen har dermed valgt å se bort fra det store potensialet for energieffektivisering av eksisterende bygg. Dette er svært skuffende, men ikke uventet fra OED”, heter det i pressemeldingen fra foreningen.

Les også:

– Bedre isolasjon, tynnere vegger og lunere klima

Klimamål kan gi enorm krafteksport  

– Ambisiøst

Seniorforsker Tor Helge Dokka i Sintef, som satt i Lavenergiutvalget, mener derimot at målet er veldig ambisiøst.

– Så langt jeg kan beregne, er differansen på mellom Arnstadutvalgets regnemåte og OEDs regnemåte (ved å ta utgangspunkt i 97-forskriften)  kun 3 TWh. Sammenlignet med Arnstadutvalgets 10 TWh foreslår altså OED 12 TWh. Det betyr at regjeringens mål er mer ambisiøst enn Arnstadutvaltet, sier Dokka til Teknisk Ukeblad.

Han mener kritikerne kan ha vært for raskt ute med kritikken, uten å gå skikkelig inn i tallene.

Dokka mener det store spørsmålet framover er virkemidlene for energieffektivisering blir de neste årene.

– Jeg tror at med de rette virkemidlene fra Husbanken og Enova, kan vi komme velig langt. Om det blir 10 eller 12 TWh er ikke det viktigste, det viktigste er at det blir et slagkraftig virkemiddelapparat, sier Dokka.

Les også:

To kraftlinjer kan forsvinne fra Nordmarka

- Energisparing blir mindre lønnsomt  

– Ikke tallfestet mål

Rannveig Landet i BNL sier det godt kan hende at Dokka har rett.

– Men vi har ikke tilgang til beregningene som er gjort. Vi oppfatter ikke at det har blitt satt et tallfestet mål, men at de har regnet seg fram til at med de eksisterende virkemidlene så vil de energieffektivsere 15 TWh. Vi er veldig spent på hvordan de har regnet, jeg antar at de vil gjøre det etter hvert. Men det vi forholder oss til, er at de ikke har tenkt å komme med nye virkemidler, sier Landet til Teknisk Ukeblad.

Energi- og klimarådgiver Audun Randen Johnson i Naturvernforbundet mener målet satt for 2040 er vagt og for lite ambisiøst, og at i 2020 er det ikke tydelig nok hva regjeringen vil gjøre. Men er åpen for at tallet for 2015 kan tolkes på ulike måter.

– Det Dokka sier er veldig bra. Hvis det betyr at regjeringen skal gjøre enda mer enn de har sagt de skal gjøre, er vi glade for det. Men det betyr at vi må ha flere virkemidler for å nå 15 TWh-tallet, for eksempel økt innsats i eksisterende bygningsmasse fram mot 2020, sier Johnson til Teknisk Ukeblad.

- Urealistisk

Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom svarer at selv om målet kan sies å være ambisiøst, er det helt urealistisk.

– Dette fordi det ikke sies ett eneste ord om hvordan man skal få til dette innenfor eksisterende bygningsmasse med de virkemidlene man har. Derfor bidrar det til å tåkelegge problemstillingen, sier Askjer.

Det lyktes ikke Teknisk Ukeblad å få kommentar til saken fra Olje- og energidepartementet mandag formiddag.

Les også:

Slik er du som strømkunde  

Det blir en billig strømvinter

Slik vil regjeringen ha bygningspolitikken

Vil bleke byer mot global oppvarming

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.