En kraftlinje i stedet for tre vil ha svært positive effekter for naturmiljø, landskap og friluftsliv i Nordmarka, mener Statnett. (Bilde: NTB scanpix)
Kartet viser dagens sentralnettstruktur i Stor-Oslo. Striplet strek betyr kabel. Forbindelsene og stasjonene i blått er på 300 kV, grønt 132 kV og de røde er forbindelser på 420 kV. (Bilde: Statnett)

SENTRALNETTET I OSLO OG AKERSHUS

To kraftlinjer kan forsvinne fra Nordmarka

Statnett vil erstatte tre kraftlinjer gjennom Nordmarka med én ny.

Dette kommer frem i Alternativanalysen for ny sentralnettsløsning i Oslo og Akershus, som Statnett legger fram i dag.

Spenningsoppgradere

Sentralnettet i Oslo og Akershus er gammelt.

Det må fornyes og forsterkes, for å møte fremtidens krav til forsyningssikkerhet og forventede befolkningsvekst.

Statnetts analyser viser at det er tilstrekkelig å oppgradere eksisterende kraftledninger i sentralnettet til 420 kV.

Les også: Oslo må ha nye kraftlinjer

Nordmarka

Gjennom kjernen av Nordmarka og inn til Oslo går det i dag tre forbindelser:

  • 300 kV Nes – Sogn
  • 300 kV Hemsil – Sogn
  • 132 kV Ringerike – Smestad

Statnett foreslår å erstatte disse tre forbindelsene med én ny 420 kV-ledning. Denne kan enten gå i traséen fra Ringerike til Smestad, eller gå mellom Ådal og Sogn der de to 300 kV-forbindelsene i dag går i parallell.

En ny 420 kV-ledning vil gi opp mot 3000 MW kapasitet.

Les også: Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo

Luftledning best

I rapporten avviser Statnett at det er mulig å ta bort alle forbindelsene gjennom Nordmarka uten å legge en tilsvarende sterk forbindelse fra Ringerike eller Ådal og inn til sentrum.

«Siden vi ikke har ledningstraséer andre steder krever det enten en svært dyr kabelløsning, eller luftledninger i nye og mye lengre traséer. Vår vurdering er at en luftledning i eksisterende trasé er et langt bedre alternativ.»

Les også: – Monstermastdebatten er lagt bak oss

Ringerike – Smestad

Statnett mener at kraftlinjen Ringerike – Smestad er enklest å bygge om siden den for tiden er i reserve.

Denne kraftlinjen ble bygget i 1928, og går fra Montebello i Oslo og deretter gjennom Mærradalen før den passerer Bogstad.

Det går turveier gjennom hele Mærradalen, og det er et mye brukt rekreasjonsområde.

Totalt sett bor det nesten 5000 mennesker i nærheten av denne ledningstraséen.

Les også: Vil ha timeout i nettutbyggingen

Ådal – Sogn

For Ådal-Sogn blir ombyggingsperioden mer komplisert, mener Statnett.

«Her må vi koble ut den ene av de to forbindelsene mens vi bygger……Begge disse ledningene er nødvendige for å forsyne forbruket i Oslo på vinterstid.» 

Ådal – Sogn passerer friluftsområder som Sognsvann og Kikut. De to ledningene går forbi kjente og mye brukte friluftsområder.

I dette området bor det mindre enn tusen mennesker.

«Dersom man i fremtiden velger å bygge en ny ledning i denne traséen, vil traséen bli betydelig smalere. Dagens ryddebelte på om lag 75 meter vil bli redusert til ca. 40 meter. To parallelle master vil bli erstattet med én mast. Dette gjør at inngrepet i naturen blir mindre synlig og dominerende, ifølge Statnett.»

Les også: LO vil heller ha gasskraftverk enn kraftlinje

Positive effekter

Hovedforskjellen knyttet til arealbruk og lokalmiljø for de to alternativene er at traséen mellom Ringerike og Smestad berører boligområder i mye større grad enn Ådal – Sogn traséen.

Statnett skriver i rapporten at når en ny ledning kan erstatte de tre eksisterende ledningene, vil det ha svært positive effekter for naturmiljø, landskap og friluftsliv i Nordmarka.

En milliard i året

Spenningsoppgradering innebærer at eksisterende 300 kV ledninger enten bygges om for å kunne drives med 420 kV spenning, eller byttes ut med en helt ny 420 kV ledning.

For transformatorstasjoner kreves normalt en total ombygging for å øke spenningsnivået til 420 kV.

Statnetts foreløpige anslag er at selskapet fra 2020 og opptil en tyveårsperiode kommer til å investere rundt regnet 1 milliard kroner i gjennomsnitt per år i denne oppgraderingen.

Sentralnettet som forsyner Oslo og Akershus består av 21 ledninger på til sammen cirka 1.000 kilometer. I tillegg er det ti transformatorstasjoner innenfor Oslo og Akershus og ytterligere ni omliggende stasjoner knyttet til innføringsledningene.

Les også:

Skal bruke 50-70 milliarder på strømnettet

Vil gjøre det dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager

Slik er du som strømkunde

Ekstremvær kan lamme Helse-Norge