Energieffektivisering hjelper ikke:

Oslo må ha nye kraftlinjer

Energieffektivisering og omlegging av kraftforbruket er ikke noe alternativ til å bygge nye høyspentlinjer inn til Oslo-området, mener Statnett.

Strømforbruket i Oslo

  • Strømforbruket i Oslo og Akershus har økt med 30 prosent siden 1990 på grunn av en sterk befolkningsvekst.
    I 2010 var kraftforbruket i området på 18,7 TWh, eller ca. 13 prosent av totalforbruket i Norge.
  • Det høyeste samtidige forbruket i 2010 var på 4250 MW.
    Strømproduksjonen i Oslo og Akershus er svært liten, og regionen er helt avhengig av overføring av strøm fra andre regioner via sentralnettet.
  • Til tross for en sterk økning i forbruket de siste 20 årene, er det ikke gjort større investeringer i sentralnettet i Oslo og Akershus etter 1990.
    Systemet er i perioder svært høyt utnyttet og belastes opp mot kapasitetsgrensen.
    Likevel er forsyningssikkerheten i følge Statnett tilfredsstillende, bortsett fra i noen transformatorstasjoner, som vil være utbedret innen 2015.

Kilde: Statnett

 

 

Statnett arbeider sammen med Hafslund med et prosjekt kalt «Nettplan Stor-Oslo», for å lage en plan for utviklingen av sentralnettet i området frem mot 2050.

I den forbindelse har Statnett fått konsulentselskapet Xrgia til å lage en rapport som vurderer i hvilken grad energieffektivisering, energiomlegging og laststyring er alternativer til utbygging av sentralnettet i Oslo-området.

Rapporten konkluderer med at «når man legger betydningen av pålitelig kraftforsyning til grunn, er det på ingen måte åpenbart at effektreduserende tiltak vil fungere som et reelt alternativ».

På en konferanse på Gardermoen i regi av Energi Norge forrige tirsdag, presenterte seniorrådgiver Trond Jensen i Statnett rapporten.

Les også: Slik kan hackere mørklegge Norge

Lite fleksibilitet

Han forklarte at det er relativt lite å hente på tiltak for å flytte strømforbruket bort fra forbrukstoppene, som robustheten i strømnettet dimensjoneres for å kunne takle.

Årsaken er at på de kalde vinterdagene er det ikke snakk om store forbrukstopper, men et jevnt høyt forbruk hele dagen, som synker om kvelden og blir lavt om natten.

– Det er stort sett bare trege laster man kan flytte fra dag til natt. I praksis gjelder dette oppvarming av bygningsmasse, sa Jensen.

Oslo-området har nemlig relativt lite industri.

Det meste av forbruket, rundt 90 prosent, går til husholdninger og tjenesteyting.

Les også: Her beregnes risikoen for svikt i kraftnettet

1200002822.jpg

Lavt potensial

I et «ambisiøst, men realistisk» scenario i Xrgias rapport vil energieffektivisering, energiomlegging og laststyring kun redusere maksforbruket på en kald vinterdag i 2020 med 310 MW, til 4240 MW.

En viktig årsak er den trege utskiftningen av bygningsmassen.

For eksempel vil tiltak som lavenergibygg bare kunne få virkning i 15 prosent av bygningsmassen i 2020.

Tiltak rettet mot nye og rehabiliterte bygg kan imidlertid gi store effektreduksjoner på lang sikt.

Standarder for passivbygg og energiomlegging kan redusere effektbehovet i bygg med hele 650 MW i 2050.

Høyre og SV: Vil gi deg penger for å energieffektivisere

– Reduserer ikke makslasten

– Energisparing er interessant, men ikke fra et nettinvesteringsperspektiv. Vi er ute etter å gjøre noe med topplasteffekten. Enøktiltak kan være veldig bra og fornuftig. Men det er ikke sikkert vi får så veldig mye ut av det når det gjelder å få ned makslasten, som vi dimensjonerer nettkapasiteten for, sa Jensen.

Han påpekte videre at det er lite penger for husholdningene å spare på å flytte forbruk fra en time til en annen, eller installere alternative energikilder.

Dessuten er flere av tiltakene, som for eksempel vedfyring i perioder med høy last, ikke permanente, siden de enkelt kan reverseres. Derfor mener Jensen at det ville være uansvarlig å behandle effektreduksjonene av disse tiltakene på samme måte som effekten av å bygge en ny linje.

– Vi må ha sikkerhet for at tiltakene faktisk er til stede når vi trenger dem. Det er lettere for oss å se på dem som utsettende enn som permanente alternativer til nettinvesteringer, sa Jensen.

Borten Moe: – Strømprisen like viktig som bensinprisen i USA

Enormt sprik

Xrgia-rapporten viser et enormt sprik mellom det tekniske og det realiserbare potensialet for reduksjon i maksforbruket (se grafikk under).

– Det skyldes usikkerhet om hvor mange eneboliger man får med seg til å bruke andre energiformer enn el i høyslasttimene. Dette er vårt beste anslag, sa Jensen.

Les også: Oslo kan slippe monstermaster

1200002807.jpg

Bedre med ny linje

Han sa at effektiviseringspotensialet er veldig lite i forhold til hvor mye effekt byggingen av en ny linje vil gi.

– Hvis vi først bygger en linje, økes kapasiteten med 1000 MW. Hvor stor effekt vi da får ut av forbrukertiltakene som er gjennomført, er en betydelig problemstilling, sa Jensen.

Les også: Risikerer straff for energieffektivisering

– Mulig med mer

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er helt uenig i både Xrgias analyse og i Jensens vurdering av den.

– Det må være mulig å realisere en større del av det tekniske potensialet rapporten viser til. Statnetts uttalelser viser at det er nettutbygging de kan, og det de holder på med. De har liten tro på tiltak i vanlige norske hjem, selv om potensialet der er stort, sier Haltbrekken.

Han mener energieffektivisering som for eksempel etterisolering vil ha stor effekt på forbruket de kaldeste dagene og dermed vil maksforbruket kunne reduseres.

Han ber Statnett tenke langsiktig.

– Mange av tiltakene som kan gjennomføres i bygg vil ha positiv effekt på det totale energiforbruket og på effektforbruket langt utover 2020, sier Haltbrekken.

Les også: – Energieffektivisering er ikke bare for de rike

– Må tenke bredere

Hvis den nye konsesjonsprosessen som ble innført med nettmeldingen skal bli vellykket, er vi helt avhengige av at Statnett evner å tenke bredere enn de så langt har gjort, ifølge Haltbrekken.

– Det kan virke som om Statnett ikke er helt villige til å tenke alternativt og vurdere seriøst et bredt spekter av alternativer, sier han.

Les også:

Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing 

Full splid i regjeringen om dyrere strøm

– Regjeringen snakker med to tunger om strømprisene

Borten Moe varsler storstilt kraftutbygging