STRØMGJERRIG: Accenture har kartlagt og og sammenlignet den norske strømkunden med resten av verden. (Bilde: NTB scanpix)
KOMFORT: Den første som tilbyr et styringssystem som kan selge komfort, for eksempel 21 grader i huset hele året til fastpris, kan vinne frem, mener leder for Smartgridsenteret, Jan Onarheim.

DEN NORSKE STRØMKUINDEN

Slik er du som strømkunde

Bryr nordmenn seg om noe annet enn billig strøm?

Om undersøkelsen

  • Den internasjonale it-konsulentgiganten Accenture har gjennomført et treårig forskningsprosjekt som involverte 10 000 respondenter i 19 land.
  • Målet har vært å kartlegge strømkunders oppførsel i møte med nye forretningsmodeller og tjenester i energimarkedet, eller for å sitere forskningsrapportens tittel: «Actionable Insights for the New Energy Consumer».
  • I det tredje og siste året ble også Norge en del av undersøkelsen.

Drømmen om smartgrid

  • Smartgrid defineres noe sprikende, men idealet er den teoretiske utnyttelsen av toveisfunksjonaliteten og sensorteknologien som først introduseres gjennom AMS – ofte forenklet til at internett integreres i strømnettet.
  • I et smartgrid-system kan strømkunden være konsument og produsent i samme marked basert på automatiserte prosesser rundt pris, tilbud og etterspørsel i alle ledd i verdikjeden.
  • Et tungt argument for smartgrid er at dagens kraftnett baserer seg på mellom 80 og 120 år gammelt tankegods, uten interaktiviteten og fl eksibiliteten som kreves til teknologiene vi venter skal prege lavutslippssamfunnet.
  • Strømnettet må kunne håndtere småkraft fra fornybare kraftkilder som vind, sol og elvekraft – energikilder der ressurstilgangen (solintensitet/vind/vannføring) ikke lar seg regulere som i et vannmagasin.
  • Småkraft i kombinasjon med passivhus/ plusshus, elbiler og andre elektriske lagringsformer (superkondensatorer m.m.) peker mot at strømkunden via sanntids prisinformasjon kan opptre som krafttrader, enten på egne vegne eller i et samvirke.
  • Samspillet mellom små- og storforbrukere/ produsenter kan være alt fra automatisk styring av hvitevarer til nettselskapers økte evne til å styre kraften dit det er behov.
  • Smartgrid forutsetter it-tjenestetilbydere på høyere teknologisk modenhetsnivå enn i dag, samt løpende og pålitelig informasjonsutveksling og dataoverføring – enten over internett, mobilnettet, radio eller over strømnettet (PLC).

Om 10 år vil du kanskje kjøpe strøm fra energislukende elgrossister som Hydro eller de globale nettskygigantene Google/Cisco/Amazon, eller la strømmen bli litt av totalpakken fra Gjensidige Forsikring eller den lokale sparebanken.

Du kan bli med i et elbilkjørende forbrukersamvirke på 400 husstander som selger strøm, eller snu alt på hodet og legge huslånet til Hafslund.

Mer enn en boks

Roten til forvirringen er AMS, denne ved første øyekast anonyme boksen som skal inn i alle norske sikringsskap før 2017 – opprinnelig solgt inn til bevilgende myndigheter som et verktøy for bedre fakturering og effektstyring i et hardt belastet strømnett.

Om noen år til, når norske smartgridpilotprosjekter blant annet i Steinkjer og på Hvaler har gått seg varme, skal AMS-måleren bli noe nytt:

Et digitalt nav for en ny og fundamentalt endret kontakt mellom energiselskap og kunde – en webbasert tjenesterevolusjon basert på fri, internasjonal konkurranse.

I smartgrid og «fremtidens energimarked», som det heter på powerpointsk, er alt og alle i spill. Ingen av eksemplene fra de første avsnittene kan dermed regnes verken som spesielt sannsynlige eller usannsynlige, bare «mulige».

Og i siste instans avgjøres alt av det mest flyktige og uforutsigbare av alle vesener: Kunden selv.

Les også:

Vil lagre dine strømdata i ti år

Det svenske AMS-havariet

Store sprik

Men hvem er kunden? Det er her en oppdragskåt og hardtsatsende it-bransje kommer inn.

Konsulenthuset Accenture presenterer i år den første rapporten (se fakta) der nettopp den norske strømkundementaliteten sammenlignes på like vilkår med internasjonale motstykker. Og svarene kan tolkes som man vil.

– Det er veldig tydelig at strømkunder er langt mer ulike enn man kanskje tror, sier Monika Inde Zsak fra Accentures strategigruppe, som jobber med energi- og kraftbransjen.

Hun nevner et eksempel fra den internasjonale delen av undersøkelsen, der kundene ble lokket med fire ulike energimiksprodukter alt etter hva man satte høyest: Pris, miljø, forutsigbarhet eller lav tidsbruk.

Oppsummert: Menn ville spare tid, ungdom ville spare miljøet, mens huseiere med høy inntekt gjerne aktivt kuttet fornybarandelen til null om det kunne gi 5–10 prosent prisavslag.

– Fremover blir det mye viktigere å forstå kundene og tilpasse kampanjer, produkter og tjenester enn det man ser fra bransjen nå, sier Inde Zsak.

Les også: Vil fjernstyre strømmen din

STRAM TIDSPLAN: Skisse over den kommende evolusjonen - eller revolusjonen - i det nordiske energimarkedet, slik it-konsernet Tieto forventer seg det per i dag.
STRAM TIDSPLAN: Skisse over den kommende evolusjonen - eller revolusjonen - i det nordiske energimarkedet, slik it-konsernet Tieto forventer seg det per i dag. Klikk på bildet for lesbar versjon. ILLUSTRASJON: Tieto / Simen Håkonsen

Sparer lite på AMS

For TU-lesere vil det låte kjent at AMS-teknologiens privatøkonomiske sparepotensial hittil har framstått nesten som ikke-eksisterende i Norge. Vannkraft, som dominerer den norske miksen, er svært fleksibel og skalerbar sammenlignet med vindkraft, kjernekraft og varmekraft fra fossile brensler, som durer og går døgnet rundt på kontinentet.

Dette gir uvanlig lave strømprisvariasjoner mellom dag og natt i Norge. Motivasjonen for en norsk strømkunde til å kjøpe et energistyringsprogram som ber vaskemaskinen kjøre på natta, er dermed langt lavere enn for en franskmann.

Med dét blir også den beste grunnen for kunden til aktivt å omfavne AMS (og senere tjenester på toppen), tilsynelatende pulverisert. Og, som vi kan lese av Accenture-rapporten: Pris er viktig for nordmenn.

Les også:

Nye solceller kan gi billigere strøm

– Elsertifikatene gir høyere strømregning  

Store teknologioptimister

– Rapporten viser at nordmenn er større teknologioptimister enn mange andre, noe som jo tradisjonelt har gjort oss til pilotkunder innen teletjenester. Men den illustrerer også at nordmenns forhold til strøm er som USA og bensin: Stabilt lave priser, men likevel ramaskrik straks prisene kryper oppover, kommenterer senterleder Jan Onarheim ved Smartgridsenteret, det nasjonale knutepunktet og «landslaget» for den norske forskningen på feltet.

At nordmenn er krevende strømkunder, er gammelt nytt i pilotmiljøene hos blant annet Lyse i Stavanger, NTE i Steinkjer og på Hvaler – kanskje spesielt sistnevnte, som i regi av NCE Smart i Halden forsker særlig på nettopp forbrukeratferd.

Hvaler-piloten har valgt å se «handikapet» som noe positivt: «Om vi lykkes nettopp her, kan vi være rustet for en eksportrettet leverandørindustri», sa nettdirektør Eilert Henriksen i Fredrikstad Energi til TU i fjor.

Les også: Slik kan hackere mørklegge Norge

Variabel nettleie

Onarheim toner ned problemet, og minner om at kundens totale strømregning er mer enn bare prisen på kilowattimer.

– Det jeg tror kommer til å skje, er store endringer i abonnementstypene. Ser du det fra nettselskapets side, vil du redusere topplasten. I et energisystem med AMS der du kan følge den enkelte forbruker og nettstasjon, blir gulroten at du kan redusere eller utsette investeringer i nettet. Når vi vet at elbil er på tur inn, peker det mot dynamiske nettariffer, prisdifferensiering og produktpakker som premierer fleksibilitet, sier Onarheim.

Han tror strømmarkedet vil ligne mye på utviklingen i mobilmarkedet, der man i dag blir lokket inn med ny mobil til 1 krone.

– På energisiden kan vi tenke oss at en 5-årskontrakt gir deg støtte til ei varmepumpe eller en elbil. Og den første som tilbyr et abonnement på komfort, for eksempel 21 grader i huset hele året til fastpris, kan vinne frem, spår Onarheim.

På toppen av det hele raser debatten rundt NordREGs 2015-ambisjon om et fellesnordisk sluttbrukermarked og ikke minst en forventet bølge av oppkjøp og fusjoner i elbransjens salgsledd. Det siste på grunn av kundevolumet som kreves for å overleve i en verden med profittmargin på kanskje bare en femtilapp per måned per kunde.

Les også: Vil slå sammen nettselskaper

– Her kommer totalpakker med bank- og forsikringstjenester inn, eller aktører av Google-typen: Stort volum og effektiv fakturering, om de synes det nordiske markedet er interessant. Slikt kan vi forvente å se, sier Onarheim.

Les også: Matematikere skal gi forutsigbar strømpris

Kjempene posisjonerer seg

Tieto, en nordisk kjempe i skjæringspunktet mellom it og energi, har mindre tro på de globale it-kjempene i fremtidsscenarioene de deler med TU (se grafikk lenger opp i saken).

– På avanserte tilleggstjenester, kanskje, men ikke som rene strømleverandører. Google Power Meter og Microsoft Hohm stengte begge ned for omtrent to år siden. De var for tidlig ute, rett og slett, og trolig vil det kommende fellesnordiske markedet være heftet med såpass tunge og spesielle reguleringer at de ser an bryderiet, sier senior løsningsarkitekt i Tieto, Daniel Lindén.

Derimot tror han, som Onarheim, at antallet salgsaktører vil gå kraftig ned i Norden.

– Fortum er etablert i Finland, Sverige og Norge. Vattenfall i Finland og Sverige, og det samme med EON. Hafslund har nylig kjøpt to selskaper i Sverige. Vi ser at de største posisjonerer seg for å kjempe – med hele Norden som marked.

Les også:

Norden vil flyte over av kraft

Her bruker 33 millioner mennesker mindre strøm enn Oslo vest  

Funn 1: Overlater «alt» til strømselskapet

Gladnyhet for markedsoptimistene: Nordmenn er blant undersøkelsens mest villige til «bundling» av tjenester, altså å la energileverandører spise seg inn på nye tjenesteområder og bli nærmest «totalleverandører» til husholdningen.

6 av 10 ser gjerne at strømselskapet tilbyr enkle enøktiltak som etterisolering og sparepærer. 5 av 10 vil vurdere enøkrådgivning, avansert strømstyringsteknologi og starthjelp til å generere egen strøm via vind, sol eller jordvarme.

45 prosent vil at strømleverandøren tilbyr også TV, internett og telekomtjenester. Nesten like mange kan tenke seg å bestille elektriker og rørlegger via strømselskapet. 3 av 10 ville latt strømselskapet levere vann og/eller naturgass dersom det lot seg gjøre.

3 av 10 ville vurdert å kjøpe bil-, hus- og livsforsikring samt boligalarm fra strømleverandøren. 22 prosent ville vurdert også banktjenester – inkludert boliglånet.

Før dollargliset brer seg hos norske kraftsjefer: «Strømleverandøren» heter ikke nødvendigvis Lyse og Hafslund, men kan ifølge undersøkelsen like gjerne være tredjepartsaktører som Google eller Microsoft. De norske tallene er usikre, men i vanligvis sammenlignbare Danmark oppgir 7 av 10 å være åpne for «å kjøpe strøm fra tredjepartsleverandør».

Les også: Vil gjøre det dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager

Funn 2: Lite betalingsvillige

Malurt for markedsoptimistene: Nordmenn plasserer seg nær bunnen i landsoversikten over vilje til å betale ekstra for såkalte «premium strømtjenester»

Omtrent halvparten av de spurte forventer bedre strømoversikt og en fornybar energimiks som del av «premium»-produkter. Norske kunder skiller seg signifikant ut i ønsket om bedre oversikt. Mange forventer også køprioritet og energirådgivning.

Mindre enn 1 av 5 vurderer å betale ekstra for noe av dette, hvorav kun 2 prosent er sikre på det.

Kina (69 prosent betalingsvillighet) og Brasil (61 prosent) topper oversikten. Accentures hypotese: De fremvoksende økonomiene kjenner miljøutfordringene sterkere på kroppen.

Les også: Du kjøper 'skitten' strøm

Funn 3: Lojale mot strømleverandøren

Nordmenn er blant de mest fornøyde med eget strømselskap, og blant de minst ivrige på å Flere skifter strømleverandør .

2 av 3 er enten «fornøyd» eller «veldig fornøyd» med sin strømleverandør, kun slått av USA og Nederland.

19 prosent av norske strømkunder oppgir at de tror eller er sikre på å bytte strømleverandør en gang de neste 12 månedene. Det er tredje lavest, med Canada og Frankrike på plassene under.

Om noe skulle motivere nordmenn til å bytte likevel, er pris viktigst for 90 prosent av de spurte. På andreplass (59 prosent) kommer en mer tilpasset prisplan.

Les også:

Strømkundene tilpasser seg prisen

Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom  

Så kaotisk blir det når 600 millioner mister strømmen

USAs største solpark skal drive iCloud