DATAHUB: Skal samle inn og lagre opplysninger om alle norske kunders strømforbruk. (Bilde: Illustrasjon: istockphoto / Montasje: Melissa Hegge)

STRØMFORBRUK KARTLEGGES

Vil lagre dine strømdata i ti år

Kraftbransjen vil bygge en gigantisk datahub som skal samle inn og lagre opplysninger om alle norske kunders strømforbruk i ti år. Krangelen med Datatilsynet er allerede i gang.

Økonomien i AMS-prosjektet

  • Selv om kostnaden er ukjent, forventes det at den planlagte datahuben vil spare inn sin egen investering. I dag brukes det 1,7 milliarder kroner i året på håndtere måleverdier.
  • Ifølge NVE ligger AMS-prosjektet an til en kostnad på 7,5 milliarder kroner. Selve målerutrullingen koster om lag 5 milliarder kroner, mens it-kostnadene anslås til 2,5 milliarder kroner.

 

Med både Altinn og DLD-debatten i friskt minne:

Et forslag fra en statlig aktør om å opprette én felles databank der man lagrer og administrerer alle norske strømkunders kundedata og forbruksmønster, kan ved første øyekast høres ut som å be om trøbbel og offentlig støy.

Dette har trolig Statnett vært smertelig klar over, før de likevel anbefalte nettopp en slik ­sentral it-løsning i en rapport til NVE nylig.

Les også: Vil fjernstyre strømmen din

Frykter svikt

Også kraftbransjen ved Energi Norge virker å være «motvillig positiv», skal vi tro en rapport avgitt like i etterkant:

– Statnett anbefaler en løsning med en sentral datahub. Koordineringsgruppen er generelt positiv til en slik løsning, heter det i rapporten.

Malurten følger i neste setning:

– Løsningen med felles datahub er sær­deles omfattende både med hensyn på omfang og kompleksitet. Assosiasjon til Altinn er nær­liggende, heter det.

Videre står det at «all erfaring viser at slike ­prosjekter ofte må realiseres gjennom først å ­implementere en minimumsløsning, så stabilisere og deretter bygge på funksjonalitet gradvis».

– Som Statnett selv legger vekt på, vil man ved en felles datahub innføre et «Single Point of Failure». En står derfor over for risiko knyttet til svakheter ved kompensasjonstiltak som speiling og parallelle løsninger, skriver Energi Norge.

Les også: Det svenske AMS-havariet

Ett klikk

Vi har ikke en gang kommet til Datatilsynets ­anmerkninger ennå i denne artikkelen. Så hvorfor vil kraftbransjen seg selv så vondt?

Svaret trenger litt forklaring, og ligger i den pågående utrullingen av AMS-teknologien – spesielt at slike smarte strømmålere bare er grunnsteinen i visjonene om framtidas strømnett – Smartgrid og et fellesnordisk sluttbrukermarked. Rapporten fra Statnett til NVE hadde da også tittelen «Effektivt sluttbrukermarked for kraft».

En «effektiv sluttbruker» er i denne sammenhengen for eksempel en strømkunde som ved hjelp av ett klikk skal kunne bytte strømleverandør fordi en konkurrent har lavere priser – for så like lettvint å bytte tilbake idet prisforskjellen kanskje reverseres uka etterpå.

Det kan også være strømselskapet som med ett klikk kutter strømmen til den samme kunden når han dropper å betale på tre måneder. Eller som Statnett skriver det:

– Datahuben skal fungere som markedets kontaktpunkt mot nettselskapene i forhold til måleverdier, leverandørbytter, innflytting, utflytting, oppsigelse samt autorisasjon og ­informasjonsutveksling i forbindelse med AMS-tilleggstjenester.

Les også: Advarer mot milliardinvesteringen i AMS

Hensikten med AMS

For at slike prosesser skal gå sømløst og over nett, må nemlig kundedata være raskt tilgjengelig for alle aktører i markedet, idet de eventuelt overtar som din nye strømleverandør.

Konklusjonen? Kundedata og måleverdier må lagres sentralt. Her er alle bemerkelsesverdig enige, tross potensialet for bråk og komplikasjoner det fører med seg.

Spørsmålet som bringer også Datatilsynet inn i vepsebolet er: Hvilke måleverdier skal vi lagre? Den årlige avregningen som avgjør strømregningen, den månedlige, eller verdiene dine hver time? AMS åpner for avlesninger helt ned til hvert kvarter.

Til dette sier dagens NVE- forskrift følgende: Nettselskaper skal lagre timemålingsverdier i minimum 3 og maks 15 måneder. Årlige og månedlige avlesninger skal lagres i tre år.

Men for at milliardinvesteringen AMS skal være verdt innsatsen, holder ikke slike bestemmelser, mener kraftbransjen.

– Grensen for lagringstiden 15 måneder er til hinder for kundens forståelse av eget strømforbruk og energieffektivisering. 15 måneder er også for lite for nettselskapene til å kunne analysere og optimalisere nettdriften, sa Anne Nysæther fra Eidsiva Energi da hun presenterte deler av Energi Norges rapport under en AMS-konferansen på Gardermoen i forrige uke.

Les også: 16 spektakulære cyberangrep

Vil lagre i 10 år

«For å kunne foreta vurdering av oppgraderingsbehov ytterst i nettet på et reelt faktabasert grunnlag vil nettselskapet måtte lagre infor­masjon om forbruksmønster ned på hvert enkelt anlegg. På grunn av til dels store årsvariasjoner er det nødvendig med informasjon fra flere år», utdypes det i rapporten.

Her er vi inne på selve målet med AMS, ­nemlig å lokke kunden til å redusere forbruket når kapasiteten i strømnettet er sprengt. Dette er fra før vanskelig i Norge, siden vannkraftens fleksibilitet gjør prisforskjellene mindre ­mellom dag og natt.

Da er det desto viktigere at kunden får se hvordan dette vil slå ut på sitt reelle historiske forbruk, slås det fast.

Energibransjen anbefaler derfor NVE å ­heller la timesverdier kunne lagres i minimum 3 år – og ukeverdier, månedsverdier og årsverdier i 10 år, ifølge rapporten.

Les også: Slik knuste nordmennene Stuxnet

Frykter datalekkasje

Datatilsynet er mildt sagt skeptisk til ønsket.

– Vårt mål er at det ikke lagres mer data enn nødvendig. Jo kortere tid man lagrer måledata med oppløsning på 15 eller 60 minutter, jo bedre. Det vil gi mye personinformasjon, sier fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet.

Han er bekymret for at det skal være mulig å lese av for eksempel når en husstand er på ferie, når folk sover og når de er våkne, når de bruker TV og hvor ofte de bruker vaskemaskinen.

– Hvis huset brenner ned, og det er lagret ­informasjon om at man har vasket klær om natta, da er spørsmålet hvem som får tilgang til disse opplysningene. Skal tredjepart, for eksempel forsikringsselskaper, ha mulighet til å få innsyn i informasjonen? spør han.

Dataene vil også røpe det i det hele tatt bor noen i huset.

– Det kan både politiet, skatteetaten og NAV være interessert i å vite, sier Årnes.

Han ønsker nå en avklaring i forbindelse med forskriften av i hvilken grad husstandene skal få anledning til å reservere seg mot lagring av dataene, samt lagringstid.

– Det er veldig viktig at dette blir samtykke­basert og frivillig, slik at man selv bestemmer hvor lenge dataene skal lagres, sier Årnes.

Les også: Får strømmåleren til å gå baklengs

NVE som fredsmegler

NVE skal nå sammen med kraftbransjen diskutere saken med Datatilsynet.

– Jeg er rimelig sikker på at vi skal komme fram til fornuftige løsninger som balanserer de ulike ønskene. Vi er opptatt av å realisere nyttegevinsten med AMS. Bransjen sier nå tydeligere enn før at lagringstiden i forskriften er for kort. Det synes vi er bra, men det er viktig å ha en god begrunnelse for å lagre data, sier seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt i NVE.

Kunden selv skal ha kontroll på dataene, ­understreker han.

– Det gir mulighet for kunden til å gi tillatelse for å lagre data utover det som fremgår av forskriften, men det kan nok være noen i bransjen ser på det som litt uvant å måtte spørre kunden om lov, innrømmer han.

Les også:

Matematikere skal gi forutsigbar strømpris

Slik kan hackere mørklegge Norge  

Kuttet 40 prosent av energiregningen  

Slik skjuler du dine internettspor