Mye solkraft: Solkraftverket Herhan i Nordrhein-Westfalen i Tyskland bidrar med sine 1,35 MW til at Tyskland kan nå sitt mål om å få 50.000 MW solkraft i 2020. (Bilde: Håkon Jacobsen)

SOLKRAFT I TYSKLAND

Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom

Voldsomme mengder ny solenergi skaper hodebry i Tyskland.

Tysklands energimål (utdrag):

  • Sammenlignet med 1990 skal klimagassutslippene reduseres med 40 % i 2020, 55 % i 2030, 70 % i 2040 og 80-95 % i 2050.
  • Sammenlignet med 2008 skal strømforbruket senkes med 10 % i 2020, og 50 % i 2050.
  • Fornybar krafts andel av brutto strømforbruk være 35 % i 2020, 50 % i 2030, 65 % i 2040 og 80 % i 2050.
  • Fornybar energis andel av brottoenergiforbruket skal i 2020 være 18 %, i 2030 30 %, i 2040 45 % og i 2050 60 prosent.

RUHRGEBIET/SCHLEIDEN: Den knapt merkbare pipe­lyden forvandler seg til et skingrende hvin. Sola er kommet fram fra skyene over Herhahn solkraftverk i Nordrhein-Westfalen, og vekselretteren, som gjør om likestrøm til veksel­strøm, er gått amok.

På få sekunder er strømproduksjonen femdoblet, og anlegget leverer sin makslast på 1,35 MW.

Det gir penger i kassa for det lokale strømselskapet Energie Nordeifel. Gjennom det nasjonale «feed-in»-systemet er de nemlig garantert en pris på 28,4 eurocent (2,10 kroner) per kWh i 20 år fra solparken ble bygget i 2010.

Det er seks ganger høyere enn prisen på det tyske spotmarkedet.

– Produksjonen er lønnsom, bekrefter Alexander Böhmer fra Energie Nordeifel.

Les også:

USAs største solpark skal drive iCloud

Har tapt 2,2 milliarder på tre år  

Mye solkraft

Litt tidligere på dagen sitter Markus Winkel på kontrollrommet på Eons gigantiske kullkraftverk i Scholven i Gelsenkirchen.

Det er overskyet, og kraftverket produserer tett oppunder 1900 MW, så mye det er mulig når en av de fem blokkene er ute for vedlikehold.

Tradisjonelt har da også kullkraftverkene levert så mye strøm som mulig på dagtid, når etterspørselen har vært høyest. Men nå er det nye tider.

– Vi merker at det er kommet mye solkraft, og også på dagtid i ukedagene hender det at solkraften gjør at vi ikke produserer på maksimal kapasitet, sier Winkel.

For sol- og vindkraft har forrang i nettet, og fossilenergien må vike.

Det toppet seg en lørdag i slutten av mai, da de tyske solkraftverkene nådde en samlet kapasitet på 22 000 MW, som utgjorde nesten halvparten av landets strømbehov. Solkraftentusiastene var i fyr og flamme.

For to uker siden kom en ny rekord. Da produserte tyske vind- og solkraftverk til sammen hele 31 500 MW.

Det er imidlertid bare litt over halvparten av den samlede installerte kapasiteten til disse to fornybarformene, som hver har en installert kapasitet på om lag 30 000 MW i Tyskland.

LEDER: LEDER: Se til Tyskland!

Mye kraft: Totalt 2200 MW produserer Eons kullkraftverk Scholven i Gelsenkirchen når det går for fullt. Håkon Jacobsen

Mini-blackout

Langt fra alle er like fornøyd med utviklingen. Gass- og kullkraftverkene får stadig færre driftstimer, noe som gjør spesielt gasskraften mer og mer ulønnsom.

Dermed står kraftverk ubrukt, og ingen ser lønnsomhet i å bygge nye fossilkraftverk.

Kjernekraften, som tidligere har levert stabil grunnlast, skal også fases ut. Åtte av landets 17 atomkraftverk er allerede stengt, og de resterende ni skal legges ned innen 2022.

Industrien i Sør-Tyskland frykter derfor for forsyningssikkerheten. Hvor skal de få strøm fra en kald vinterdag, når det verken blåser eller er sol, eller når solcellepanelene er dekket av snø?

Den kraftkrevende industrien klager allerede over såkalte «mini-blackouts» på mindre enn et sekund som gir store problemer i høyspesialiserte industrielle prosesser.

Dette skal det ha blitt mer av, som følge av de fornybare kraftkildene.

Det har gått så langt at delstaten Bayern har luftet planer om å opprette et eget kapasitetsmarked for strøm, som innebærer at kull- og gasskraftverk betales for å stå i beredskap, for å hindre massive strømbrudd på dager hvor det er for lite sol- og vindkraft.

Les også:

– Mini-kjernekraftverk vil erstatte olje

Norden vil flyte over av kraft  

LANGT IGJEN: I 2011 var kraftproduksjonen i Tyskland på 614,5 TWh, hvorav andelen fornybar kraft var på kun 20 prosent.
LANGT IGJEN: I 2011 var kraftproduksjonen i Tyskland på 614,5 TWh, hvorav andelen fornybar kraft var på kun 20 prosent. AG Energiebilanzen

Ulønnsom gasskraft

På veien mellom kullkraftverket i Gelsenkirchen nord for Düsseldorf og solkraftverket sør for Köln kjører vi forbi Knapsack, hvor Statkraft har stående et gasskraftverk på 800 MW. De har omtrent ikke vært brukt den siste tiden.

– Slik gass- og kraftprisene er nå, er det ikke marginer for å kjøre i nærmeste framtid, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Teknisk Ukeblad.

I 2010 besluttet imidlertid Statkraft å utvide kraftverket med ytterligere 430 MW, og arbeidet er kommet langt.

– Sett i etterpåklokskapens lys, var det en god beslutning å utvide kapasiteten på kraftverket?

– Jeg tror at med dagens prisbilde og ramme­betingelser, og så mye ny fornybar energi som kommer i Europa, hadde vi ikke tatt denne utvidelsesbeslutningen i dag, sier Rynning-Tønnesen.

Han understreker at det er viktig å få ny fornybar kraft inn i systemet, og at det er bra at noen land, som Tyskland, går foran.

– Likevel fører det til betydelige problemer for den eksisterende kraftproduksjonen, sier konsernsjefen.

Kull: Mye av kullet som brukes i Eons kraftverk i Gelsenkirchen hentes direkte på kraftverkstomta. Håkon Jacobsen

Kapasitetsmarked

Derfor etterlyser han, i likhet med politikerne og industrien i Bayern, et såkalt kapasitetsmarked.

– I et fremtidig europeisk kraftsystem vil det være behov for ganske mye hurtig regulerbar reservekraft, som kan kobles inn når det er lite vind og sol. Gasskraften er veldig velegnet til å gjøre det. Men da må vi ha en kommersiell modell hvor gasselgerne får betalt for å ha gass standby og gasskraftprodusentene får betalt for å ha produksjonskapasitet tilgjengelig som reserve, sier Rynning-Tønnesen.

Næringsminister Philipp Rösler (FDP) har imidlertid utelukket slike kapasitetsmarkeder fordi det er et for stort inngrep i markedet.

For å hindre at systemet skal gå i svart, har den tyske forbundsregjeringen i stedet truet gass- og kullkrafteierne med et midlertidig forbud mot å koble seg av nettet.

Ifølge tysk presse arbeides det med et lovforslag som krever at kraftverkseierne må melde fra tolv måneder i forveien hvis de vil legge ned et kraftverk. Stengning av kraftverk skal også kunne forbys hvis det er nødvendig for å sikre forsyningssikkerheten.

Les også:

Dette glasset produserer strøm

Venter gjennombrudd for neste generasjon solenergi  

Får kompensasjon

Om nedleggelse forbys, skal kraftverket i stedet gjøres klart til å settes i drift i anstrengte situasjoner. Eieren vil få en kompensasjon for dette. Dette skal maksimalt koste 287 millioner euro i året, og strømkundene må ta regningen.

Til tross for alt dette er de fleste tyskerne likevel positivt innstilt til fornybar energi. Ifølge en meningsmåling ønsker hele 87 prosent av de spurte at det skal bygges ut nye havmølleparker, og 78 prosent vil at det skal bygges vindmøller på land.

Når det kommer til utbygging av kraftnettet, som er en nødvendig forutsetning for vindmølleutbyggingen, får imidlertid pipa en annen lyd. Kun 42 prosent ønsket seg flere høyspentmaster.

Utbyggingen av kraftnettet går da også i sneglefart, noe som vil gjøre det svært vanskelig å få overført vindkraften fra Nordsjøen til forbrukerne sør i landet. Allerede nå har kraften måttet «ta omveien» via nabolandene, noe som ikke er holdbart i lengden.

For Tysklands plan er nemlig å bygge ut hele 10 000 MW havvindmøller innen 2020 og 25 000 MW i 2030.

Det har vært et stort problem at mange av eierne til de planlagte havvindprosjektene ikke stolte på at de fikk nettilknytning når parkene blir ferdige. Nå har imidlertid regjeringen ryddet opp, og bestemt at vindparker som ikke får nettilgang når parken er ferdig utbygget, vil få erstatning, mens strømkundene må betale.

Det er husholdningene og småbedriftene som i stor grad har måttet betale for de økte nettkostnadene, mens den kraftkrevende industrien og andre litt større bedrifter i stadig større grad slipper unna.

Endret produksjon: På Eons kullkraftverk i Scholven i Gelsenkirchen merker vi at det er kommet mye solkraft, og også på dagtid i ukedagene hender det at solkraften gjør at vi ikke produserer på maksimal kapasitet, sier Markus Winkel. Håkon Jacobsen

Innrømmet feil

Problemene har fått miljøvernminister Peter Altmaier (CDU) til å stille spørsmål ved om målet om at fornybar energi i 2020 skal dekke 35 prosent av strømforbruket er mulig å nå.

– Hvis vi i det hele tatt skal klare det, krever det enorme anstrengelser, sa han til Bild am Sonntag i sommer.

Han innrømmet også at målet om å ha en million elbiler i Tyskland i 2020 ikke på langt nær vil nås.

– Ikke alle var klar over hvor stort behovet ville bli for koordinering av energiomleggingen. Det er blitt begått feil, og de må vi nå rette opp i, sa han.

Altmaier advarte mot at omleggingen kan føre til sosiale problemer fordi strømregningen blir for høy for de med lavest inntekt.

– Det som har høyest prioritet for meg, er at det skal forbli mulig å betale strømregningen, sa miljøvernministeren.

Les også:

Denne reaktoren tåler en jumbojet

Slik kan Norge forsyne Europa med energi  

Må justere kursen

I dag må en tysk gjennomsnittshusholdning ut med 144 euro i året i støtte til de fornybare energiprodusentene. I 2013 ventes beløpet å stige til over 200 euro.

Næringsminister Philipp Rösler (FDP) gikk enda lenger.

– Vi må justere kursen hvis arbeidsplasser og vår konkurransekraft blir truet, sa han til avisen Bild.

Sjefen for det tyske direktoratet for kraftnett, Jochen Homann, har også hevet pekefingeren.

– Dagens situasjon, med rett til nettilknytning og betaling for strømmen, uavhengig om det er bruk for den, har ingen framtid, sa han til Rheinische Post i juli.

Store svingninger: Når sola titter fram bak en sky, tar det bare få sekunder før produksjonen på Herhan solpark femdobles, konstaterer Alexander Böhmer fra Energie Nordeifel i den tyske delstaten Nordrhein-West­falen. Håkon Jacobsen

Teknologisprang

Tilbake i Herhahn ser Alexander Böhmer at det nok en gang blir overskyet, og strømproduksjonen fra solkraftverket synker som en stein på få sekunder.

Han forstår bekymringen for forsyningssikkerheten.

– Ja, selvfølgelig forstår jeg at det er utfordrende, sier han, og forteller at i februar var kraftverket dekket av snø i 14 dager, og at det da ikke produserte noen ting.

Samtidig mener Böhmer at Tysklands voldsomme satsing på solkraft har vært riktig.

– Energiråstoffene kull og olje er begrenset, mens den fornybare energien er ubegrenset. Nå står vi foran et teknologisprang, solcellene blir stadig billigere, noe satsingen i Tyskland bidrar til. «Feed-in»-støtten senkes i takt med den teknologiske utviklingen, og i løpet av tre til fem år tror jeg at solkraften vil være lønnsom i Tyskland, også uten subsidier, sier han.

Les også:

– Vi må ha full fart på utbygging av kablene

Her kommer Norges største solfangeranlegg

Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo

Nye solceller kan gi billigere strøm

Genererer energi med kite