Solkraft: Tyskland har i årevis bygd ut solkraft og skal ha en fornybarandel på 35 prosent allerede i 2020. For å sikre forsyningen ønskes utveksling med norsk vannkraft. (Bilde: Håkon Jacobsen)

LEDER: Se til Tyskland!

LEDER: Tysklands energirevolusjon kan også komme Norge til gode.

Tyskland er i ferd med å gjennomføre en Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom .

Forbundskansler Angela Merkels begrep «Energiewende» er blitt symbolet på en fornybarsatsing som verden ikke har sett maken til. Dette kan også komme Norge til gode.

Tyskland skal redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2020 og hele 80-95 prosent innen 2050.

Tilsvarende skal fornybarandelen av tysk strømforbruk utgjøre 35 prosent allerede i 2020 og 80 prosent i 2050. Dette er langt mer ambisiøse mål enn EU og Norge.

25. mai i år skjedde det smått utenkelige: At solkraft på et tidspunkt utgjorde cirka halvparten av den tyske strømforsyningen.

Men sola går som kjent ned og er ikke så varm i nord som i sør. Derfor dekker fortsatt ikke solcellene i snitt mer enn tre prosent av landets kraftproduksjon.

Den tyske energiomleggingen skjøt for alvor fart da kjernekraftverket i Fukushima kom ut av kontroll etter jordskjelvet og tsunamien 11. mars 2011.

Den langsiktige planen om å fase ut kjernekraft gjorde at Merkel kunne ta beslutningen om å stenge åtte av landets 17 kjernekraftverk. De resterende skal stenges innen 2022.

Mange mente dette var en populistisk snuoperasjon fra Merkels side. Men faktum er at Tyskland har brukt flere hundre milliarder på utbygging av subsidiert sol- og vindkraft i over 20 år.

Ytterligere 320 milliarder skal brukes de neste tre årene.

Norge er en storeksportør av gass til Tyskland og har fått merke hvordan fornybarkildene har senket prisene på gass og kull.

Men dette er altså en villet politikk, et særdeles kostbart klimatiltak som forbrukerne må betale det meste av regningen for.

Det interessante er at denne utviklingen åpner nye muligheter for norsk energiforsyning. Tyskerne må bruke tvangstiltak og betale kompensasjon for å ha ulønnsomme gass- og kullkraftverk i beredskap på kalde vinterdager.

Derfor ønsker den tyske regjeringen å inngå et tettere samarbeid med Norge.

Sol og vind kan i utgangspunktet ikke lagres, men Tyskland har iverksatt over 60 forskningsprosjekter for å utvikle lagringsmuligheter for fornybar kraft. Det dreier seg om strøm-til-gassanlegg, spalting av vann til oksygen og hydrogen, samt batterier i et fordelingsnett.

Men det letteste vil være å utveksle overskuddskraft fra tysk sol og vind med norsk vannkraft.

Norge skal bygge en kabel til Tyskland innen 2018, samt en kabel til Storbritannia. For å bli et såkalt grønt batteri for Europa kreves milliardinvesteringer i forsterkninger av det norske linjenettet fram til utenlandskablene.

Men da blir spørsmålet: Vil vi ha flere monstermaster og betale mer for strømmen?

Les også: Vil ha flere utenlandskabler og dyrere strøm

Borten Moe stopper private kabelutbyggere

– Vi må ha full fart på utbygging av kablene

– Mini-kjernekraftverk vil erstatte olje

– De grønne sertifikatene er som gift for kraftmarkedet