Nettkundene i små nettselskaper betaler for en lite hensiktsmessig selskapsstruktur gjennom høyere nettleie og økt risiko for strømbrudd, mener Høyre, Frp og Venstre. (Foto: Colourbox.com) (Bilde: colourbox.com)

Nettleie

Vil slå sammen nettselskaper

Små nettselskaper er mindre effektive, mener Høyre, Frp og Venstre.

I Norge er det hele 152 strømnettselskaper, og snaue 140 av disse har egne sluttkunder. Hvert nettselskap har dermed i gjennomsnitt 17.000 kunder.

Det er omtrent halvparten så mange nettkunder per selskap som våre nordiske naboland har. Noen nettselskaper i Norge er svært små, med bare 2.000 – 3.000 nettkunder. I Storbritannia, som har 61 millioner innbyggere, er det 8 nettselskaper.

Høyre, Frp og Venstre fremmer i dag et forslag på Stortinget som skal gi færre nettselskaper.

Les også: Ny EU-toll kan koste Norge 800 millioner i året

Enormt investeringsbehov

Bakteppet er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at investeringsbehovet i regional- og distribusjonsnettet de neste ti årene vil bli på mellom 40 og 55 milliarder kroner. I tillegg kommer investeringer i automatisk måleravlesning av strømforbruket (AMS) på 5 til 10 milliarder kroner.

“Det er grunn til å tro at dagens struktur med mange små nettselskaper er lite optimal når det gjelder å møte de store oppgavene disse selskapene står overfor de kommende årene. Mange selskaper har utfordringer både kompetansemessig og kapitalmessig”, skriver partiet i sitt forslag, som Teknisk Ukeblad har sett.

Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling, vil ikke gi noe tall for hvor mange nettselskaper hun mener det bør være igjen.

– Men potensialet for sammenslåing er stort, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Les også: Flytende kraftverk kan gi strøm til sokkelen

Hyppigere strømbrudd

I forslaget nevner partiene en Ville bli samferdselsminister , som viser at de minste nettselskapene har lavere avkastning på nettkapitalen enn de store, samtidig som de har høyere nettleie og hyppigere og lengre strømbrudd.

“Dette betyr at nettkundene i små nettselskaper betaler for en lite hensiktsmessig selskapsstruktur gjennom høyere nettleie og økt risiko for strømbrudd enn de ville ha hatt med færre og større nettselskaper”, skriver de tre opposisjonspartiene.

Les også: Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom

Stort sparepotensial

Paretos analyse viste at fusjoner mellom tilgrensende nettselskap i de mest ekstreme tilfellene vil føre til besparelser på nesten 9.000 kroner årlig for en husholdningskunde med et forbruk på 20.000 kWh i året.

De 10 siste årene har det vært nesten ingen restrukturering i den norske nettstrukturen, og det er fortsatt ingenting som tyder på at noe vil skje med det første.

Ifølge Pareto skyldes dette blant annet at det ikke er noen reell straff for å drive ineffektivt, siden selskapene er sikret en minimumsavkastning. Videre bidrar tilskuddet til utjevning av nettleie til at kundene ikke presser på for å slå sammen selskaper.

Les også: – Krafteksport øker CO2-utslippene

Doblet utjevning

Utjevningsmidlene ble doblet til 120 millioner kroner i 2012 og i statsbudsjettet for 2013 er det foreslått at dette beløpet videreføres. De tre opposisjonspartiene er skeptiske, og mener en selskapsstruktur med færre og større selskaper i stor grad kunne utjevne forskjellene.

“Mye tyder også på at et høyt nivå på bevilgningene til nettutjevning gir dårlige insentiver til de enkelte nettselskaper om å slå seg sammen til større, mer robuste selskaper. Økt tilskudd til utjevning av nettleie gir mindre press fra kunder når det gjelder sammenslåing. Ordningen gjør det mer attraktivt å drive ineffektivt. I det lange løp gir derfor nettutjevningen lite uttelling i form av lavere nettleie for forbrukerne”, konkluderer opposisjonspartiene.

Meling mener utjevningen bør ligge på et langt lavere nivå enn 120 millioner kroner.

– Jeg mener det var et feilgrep av regjeringen å doble dette beløpet i fjorårets budsjett, og det blir nærmest latterlig når energiminister Ola Borten Moe først dobler beløpet for deretter å si at det nå er opp til bransjen å ta grep for en mer optimal nettstruktur, sier Meling.

Les også: Zero vil øke krafteksporten

Kritisk

Daglig leder Knut Lockert i Distriktenes energiforening (Defo) er svært kritisk til forslaget, og mener Pareto-rapporten er langt mer nyansert enn det stortingspolitikerne gir uttrykk for.

– Den viser at det er de mellomstore selskapene som er mest effektive og har den beste avkastningen.  Ikke de minste og ikke de største, sier Lockert.

Han mener det er meningsløst og helt urealistisk å hevde at det kan spares opptil 9000 kroner i nettleie for en husholdningskunde ved å slå sammen nettselskaper. Videre sier han at det ikke er noen klar sammenheng mellom hvor effektive selskapene er og størrelsen på selskapene. 

Les også: Reagerer på Borten Moes flytting av kraftlinje

Hardt vær

Lockert understreker videre at det er dyrere å drive energiforsyning der det er få kunder. 

– Det er ofte i de samme områdene vi har mest vær og vanskelige driftsforhold. Men slik vil det også være etter eventuelle sammenslåinger, sier Lockert.

Han påpeker også at halvparten av de minste energiverkene i Norge utgjør under 10 prosent av nettkapitalen.

– Det innebærer at hvis man ønsker å spare store penger her, er det de største selskapene som bør slå seg sammen og ikke de minste, sier Lockert.

Defo-sjefen sier kundetilfredsheten gjennomgående er bedre i distriktene enn i de store byene, også der tariffen er høyere.

– Folk ønsker tilstedeværelse av sitt lokale selskap. God beredskap og god leveringskvalitet krever tilstedeværelse.  Det krever kjennskap til egne linjer, stasjoner og kunder.  Fusjoner vil medføre dårligere leveringskvalitet i distriktene over tid, ikke bedre kvaliteten på leveransen. Dessuten er det også områder i distriktene der tariffene er svært lave, sier Lockert, og påpeker at arbeidsplasser vil i dirstriktene vil forsvinne hvis selskaper slås sammen.

Les også:

Kull fortrenger gass i Europa

Lover å sette energimål i år

Ber Statnett betale for gasskraftverk

Beskylder Statnett for maktmisbruk