Skeptisk: Konserndirektør Jørgen Kildahl i Eon er skeptisk til påstanden om at eksport av fleksibel vannkraft fra Norge til kontinentet reduserer CO2-utslippene. (Bilde: Håkon Jacobsen)

PROFIL: JØRGEN KILDAHL

– Krafteksport øker CO2-utslippene

Eksport av fornybar kraft fra Norge faser ikke ut kullkraft på kontinentet, sier konserndirektør Jørgen Kildahl i Eon.

Jørgen Kildahl (49)

  • Fra 2010: Konserndirektør i Eon
  • 1999-2010: Konserndirektør i Statkraft
  • 1991-1999: Partner i PR-byrået Geelmuyden Kiese
  • 1988-1991: Fondsforvalter i International Fund Management
  • 1984-1988: Siviløkonom og MBA fra Norges Handelshøyskole samt Harvard AMP.
  • Gift, tre barn

Eons kraftproduksjon

Kjernekraft: 8257 MW

Kull, gass, olje: 24 465 MW

Gasskraftvarmeverk: 15 048 MW

Fornybar: 8413 MW

  • Hvorav 4397 MW vannkraft
  • 3,444 MW vindkraft på land og
  • 451 MW havvindkraft
  • 43 MW biomasse
  • 25 MW småskala vannkraft
  • 53 MW solkraft

Russland (gass, kull, olje og torv): 9944 MW

79.000 ansatte på verdensbasis

(Tall fra utgangen av 2011. Kilde Eon)

Fra sitt staselige kontor med utsikt over Rhinen styrer Jørgen Kildahl over en kraftportefølje på til sammen 60 000 MW, som konserndirektør i Europas største kraftselskap Eon.

Det er det dobbelte av Norges samlede produksjonskapasitet.

Men to år i Tysklands energihovedstad har ikke gjort at den tidligere Statkraft-direktøren har mistet interessen for paradoksene i den norske energidebatten.

Mantraet fra både regjeringen, kraftbransjen og miljøbevegelsen i Norge har som kjent vært at eksport av subsidiert norsk fornybar kraft skal redusere bruken av kullkraft på kontinentet, slik at CO2-utslippene synker.

Mer gass

Kildahl vet imidlertid ett og annet om hva slags kraftverk som bør kjøres og ikke kjøres for å utnytte produksjonskapasiteten i en portefølje best mulig, og om hvordan de ulike produksjonsformene i et kraftmarked påvirker hverandre. Han mener økt bruk av gass vil kunne ha en større positiv miljøvirkning enn kabler.

Fleksibel vannkraft i kabel fra Norge kommer nemlig ikke til å gjøre at kullkraftverkene skrus av.

– Det som derimot skjer, er at den fornybare kraften fra Norge fortrenger den mest fleksible delen av produksjonskapasiteten, som er gass. Når gasskraft ikke blir lønnsomt, vil man få et større innslag av kullkraft, som har høyere CO2-utslipp, for å kompensere for gasskraften. Det man ser i Tyskland, er at CO2-utslippene reelt sett går opp, sier Kildahl.

Borten Moe: – Bygg ut fornybar kraft nå!

Lave kvotepriser

– I Norge har både miljøbevegelsen og Thema Consulting Group sagt at dette argumentet kun holder på kort sikt. På lang sikt mener de derimot at norsk fornybareksport vil bidra til å senke CO2-prisen, slik at det blir enklere for politikerne å trekke inn kvoter og gjøre kvotemarkedet strammere slik at CO2-utslippene på sikt går ned. Hva synes du om en slik argumentasjon?

– Som alltid bestemmer forutsetningene konklusjonene og du skal gjennom en del ledd før argumentasjonen holder. Jeg er ikke sikker på om de politiske realitetene rettferdigjør antagelsene. Vi har svært lave kvotepriser og vi er i en lavkonjuktur. Det blir ikke lett for politikerne å trekke inn kvoter slik at markedet blir strammere, sier Kildahl.

Hva synes du om diskusjonen i Norge om at kabler må bygges for å få ned CO2-utslippene i Europa?

– Det synes jeg noen bør belegge med fakta. Vi må ha faktabaserte resonnementer, basert på analyser, som leder fram til konklusjonene. Å knytte sammen energisystemer er i utgangspunktet fornuftig, fordi det bidrar til en mer effektiv bruk av ressursene. Men isolert sett å si at en kabel vil føre til reduserte utslipp, det er det ikke belegg for.

– Men er det lurt å bygge kabler mellom Norge og kontinentet?

– Det vet jeg heller ikke. Kraftmarkedet er annerledes nå enn da disse kablene ble prosjektert på begynnelsen av nittitallet. Vi har fått et vindbelte nord i Tyskland som i deler av tiden kommer til å blokkere kapasiteten i Tyskland. Det er i Bayern kraften trengs, ikke i Schleswig-Holstein. Hvordan kraften skal komme dit, er fortsatt et åpent spørsmål.

Tyskland: Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom

Ledige tak ønskes leid  

God tid: Konserndirektør Jørgen Kildahl i Eon tar seg god tid til å snakke med Teknisk Ukeblads utsendte på sitt kontor i Düsseldorf. Foto: Håkon Jacobsen Håkon Jacobsen

Jager ikke subsidier

For heller ikke Tyskland har unngått «monstermast»-debatter.

– Her i landet er det omtrent som i Norge, at det tar evigheter å få gjennomslag for den type infrastrukturinvesteringer.

Kildahl er imidlertid klar på at det trengs en omstilling av energisektoren.

– Vi har et klimaproblem, og vi mener løsningen blant annet ligger i at energisektoren bruker sine ressurser mer effektivt, sier Kildahl.

Da bør man begynne med å bygge solkraftverk der det er sol, og vindkraftverk der det er vind.

– Nå er det 30 000 MW solkraft i Tyskland, mens det kun er sol i drøyt tusen av årets nesten 9000 timer. Det hadde hjulpet med en mer analytisk tilnærming, som ikke var nasjonalt begrenset.

– Da jeg lette i porteføljen deres etter solkraft i Tyskland, fant jeg ingen ting. I Spania og USA, derimot, har dere bygget.

– Ja, der er det nemlig sol. Vår hjertesak er å nå klimamålene på en måte som er best for samfunnet, og ikke ensidig jakte gode subsidieordninger, sier Kildahl.

Marius Holm: – Frykten for kraftoverskudd er absurd

Kannibalisering

Overkapasiteten som bygges opp i det tyske energisystemet er intet mindre enn oppsiktsvekkende, ifølge Kildahl.

– Hvis det nå er sol og vind i Tyskland samtidig, vil solkraft og vindkraft dekke hele forbruket og litt til. Men hvis det snør og er vindstille, begynner det å bli vanskelig, sier han.

Kildahl er kritisk til at solkrafteierne slipper unna regningen for forsyningssikkerheten.

– Alle vil ha solkraft på taket som produserer omtrent nok til eget forbruk. Og når det ikke er sol, vil de bruke resten av verden som backup. Men når mange nok gjør dette, får man en kannibaliseringseffekt hvor resten av forbrukerne, som ikke har solpaneler, får en stadig større økonomisk byrde for å trygge forsyningssituasjonen. Å bruke så mye av samfunnets penger på en teknologi som er så dyr, går ikke i lengden.

Konserndirektøren viser til at det nå er 30 000 MW installert solkraft i Tyskland, mens målet er 52 000 MW.

– Nettet vi har i dag tåler imidlertid kun om lag 40.000 MW solkraft. Så det må skje noe på nettsiden før vi kan ta imot alt sammen, sier Kildahl.

Den ufleksible solkraften krever nemlig mye nytt nett for å sikre forsyningen når solkraften ikke leverer.

Det er her gasskraften kommer inn.

– Og gasskraft er mer enn regulerkraft. Dette kraftsystemet trenger ikke bare kortsiktig effekt til å regulere med, det trenger også energi. Da er det tre realistiske muligheter, nemlig kull, gass eller kjernekraft. Andre teknologier monner ikke energimessig. Gass bør velges fordi det er det mest miljøvennlige alternativet som kan bringe den energimengden som trengs.

Les også:

Norden vil flyte over av kraft

– God norsk vind oppveier skatteulempene  

Egen disiplin

Eon satser stort på havvindkraft utenfor Tyskland, og har som mål å drive kostnadene ned med 40 prosent fra 2010 til 2015.

– Har Norge som oljenasjon noen fordeler på området?

– Det er nærliggende å tenke at hvis man tar et kraftselskap og et oljeselskap sammen, så løses problemene. Men dette er en helt egen disiplin. Å sette opp en havvindpark på en optimal måte, er vesensforskjellig fra hva oljenæringen holder på med, og selvfølgelig helt forskjellig fra hva energisektoren gjør på land.

– Så Statoils offshoreerfaring er kanskje ikke like mye verdt her som det de liker å hevde?

– På teknologisiden har nok oljeselskapene masse å levere. Men logistikkmessig: Å sette opp flere hundre vindmøller i løpet av et veldig kort værvindu samt å drifte dem, er noe helt annet enn å sette opp oljeplattformer, sier Kildahl.

Bra utsikt: Det er ingen ting å utsette på utsikten fra Jørgen Kildahls kontor over Rhinen og Düsseldorf. Håkon Jacobsen

Stort selskap

Den tidligere Statkraft-direktøren stortrives i Eon.

– Selskapet har en størrelse som gjør at det har betydning hva vi gjør. Vi har kunnskap og ressurser til å gjøre veldig mye, sier konserndirektøren.

Han viser som eksempel til at selskapet har investert hele 7,5 milliarder euro bare i fornybar kraft siden 2008.

– Det er mange ganger mer enn det som totalt sett er blitt investert i Norge, sier Kildahl.

– Hvordan er det her sammenlignet med i Statkraft?

– Det er en helt annen størrelse og kompleksitet her. Vi opererer i mange teknologier og markeder.

– Hvordan er det å være i toppledelsen i et så stort selskap i Tyskland?

– Jeg er den første utlendingen som har fått en sånn jobb i dette selskapet. Til å begynne var språket en utfordring, da tysk er en forutsetning, Dette er en veldig effektiv måte å lære tysk på, sier Kildahl.

Les også:

Slik lager de fjernvarme med speil

– Elsertifikatene gir høyere strømregning  

Lar folk forstå

En forskjell fra Norge er at kulturen i tyske selskaper ifølge Kildahl gjerne er mer beslutningsorientert og mindre prosessorientert.

– Jeg tror at for mye av det ene eller det andre er feil, og at en kombinasjon er bra. Det handler om tydelighet. Men jeg ønsker å bevare prosesstilnærmingen hvor mange folk blir involvert. For til syvende og sist skal jo alt implementeres. Og det folk forstår, det implementerer de mye lettere enn det de kun blir fortalt, sier Kildahl.

Han understreker imidlertid at ledelse er like mye situasjonsbetinget som kulturelt betinget.

– I en krise må du for eksempel ha en annen type ledelse enn hvis alt er stabilt, sier Kildahl.

– Hvordan synes du tyskerne er?

– Jeg har opplevd tyskerne som utrolig åpne, vennlige og positive overfor meg og min familie.

Sammen med sin kone og sin sønn på 14 år har han derfor funnet seg godt til rette i Düsseldorf. Kildahl er imidlertid skeptisk til spørsmålet om hvordan tyskerne er.

– Hvis vi hadde stilt spørsmålet motsatt, og lett etter likhetene, ville vi bruke hele dagen på å svare. Det er langt flere likhetstrekk enn forskjeller mellom den nordiske og den tyske og nordeuropeiske kulturen, sier han.

Ingen returbillett: Konserndirektør Jørgen Kildahl i Eon liker seg veldig godt i Düsseldorf, men vil på ett eller annet tidspunkt reise tilbake igjen til Norge. Håkon Jacobsen

Ingen returbillett

Kildahl vet ikke når han og familien vender tilbake til Norge igjen.

– Jeg har ingen returbillett. Jeg trives i den rollen jeg har nå, det er mye jeg har lyst til å gjennomføre i Eon. Samtidig er jeg veldig glad i Norge, så på ett eller annet tidspunkt kommer jeg hjem igjen.

– Hvor kunne du tenkt deg å jobbe da? Kunne det vært aktuelt å lede Statkraft, slik mange trodde at du ville gjøre da Bård Mikkelsen ga seg i 2010?

– Nå kan jeg bare tenke meg å jobbe i Eon. Hva fremtiden vil tilby av muligheter, verken kan jeg, eller trenger jeg å ta stilling til i dag, sier Kildahl.

Les også:

Slik er du som strømkunde

Intern strid i Statoil om vindkraft

Slik vil de doble bølgekraft-effekten

– Vi må ha full fart på utbygging av kablene

Her kommer Norges største solfangeranlegg