God vind i Norge gjør at norske vindkraftverk vil produsere langt mer strøm enn svenske, ifølge analyseselskapet Nena. Foto: Jörgen Skjelsbæk

– God norsk vind oppveier skatteulempene

Analysebyrå avviser at skatteulempe vrir vindkraftinvesteringene til Sverige.

Et norsk vindkraftprosjekt må ha hele 6 øre/kWh høyere inntekter før skatt for å gi samme avkastning som et tilsvarende svensk prosjekt, viste en – Skatteregler kan gi dyrere strøm Thema Consulting Group nylig gjorde for bransjeorganisasjonen Energi Norge.

Men ifølge en rapport fra analyseselskapet Nena, som Teknisk Ukeblad har sett, er vinden så mye bedre i Norge at det mer enn oppveier forskjellen i skattereglene.

Alt annet likt, med den samme kraftprisen, samme investeringskostnader og driftskostnader, vil en forskjell på om lag 400 fullasttimer mellom Norge og Sverige gi samme lønnsomhet for et norsk prosjekt som for et svensk prosjekt, ifølge Nena.

Les også: Angrer på å ha innført elsertifikater

Store forskjeller 

Prosjektene Nena har sett på i Norge vil gi drøye 3000 fullasttimer i året (av årets 8760 timer), mens de svenske prosjektene kun vil gi 2449 fullasttimer.

“Basert på detaljerte studier av vinddata, forventer vi en gjennomsnittsforskjell i brukstiden for norske og svenske prosjekter på 600 timer. Dermed ser skatteforskjellene isolert sett ikke ut til å ha noen stor betydning for hvor prosjektene realiseres”, heter det i rapporten.

Norske vindkraftverk har tidligere oppgitt forventede høyere produksjonstall enn de har klart å levere. Nena har imidlertid ikke brukt tall fra utbyggere, men gjort egne studier basert på vinddata.

Disse dataene er justert ut fra terrenget de ulike prosjektene ligger i, og Nena har brukt forventet produksjon på ulike vindhastigheter fra turbinleverandørene.

– I vår analyse har vi tatt hensyn til at store deler av vindkraftpotensialet i Sverige ligger i skogsområder med jevn, men relativt lav vind. De norske prosjektene ligger stor grad i kystnære områder med høyere vindhastighet. Her vil imidlertid stormfrekvens, og i enkelte områder ising, begrense forventet produksjon noe. Totalt sett ender vi likevel med en forskjell i forventet brukstid på 600 timer. Vi mener estimatene vi presenterer på forventet brukstid er gode, sier senioranalytiker Marius Holm Rennesund i Nena til Teknisk Ukeblad.

Les også: Vindmølle begynte å brenne

Lik fordeling

Analyseselskapet forventer at sertifikatinvesteringene, på til sammen 26,4 TWh fram til 2020, vil fordele seg omtrent likt mellom de to landene. Omtrent 12 TWh av dette vil være vindkraft, ifølge analysen.

Sverige vil få mer biokraft enn Norge, Norge vil få nesten all vannkraften, mens Sverige vil få noe mer vindkraft enn Norge.

Årsaken til at svenskene vil vinne vindkraftkampen er ifølge Nena at de har flere prosjekter klare til å bygges ut enn Norge, at konsesjonsprosessen er mer strømlinjeformet og at det er billigere å bygge ut i Sverige.

Les også: – De grønne sertifikatene er som gift for kraftmarkedet

–  Unødvendig dyrt

– Viser ikke Nenas analyse at norske vindkraftverk kunne tåle litt hardere beskatning, siden vinden i Norge er så god?

– Skatte- og avskrivningsreglene flytter vindkraftprosjekter fra Norge til Sverige, fra bedre til mindre gode ressurser. Dette strider helt klart mot prinsippet bak sertifikatmarkedet, at de beste prosjektene skal realiseres, sier Andreas T. Aasheim i Norsk vindkraftforening (Norwea), og mener Nena-analysen underbygger dette poenget.

– Vår hovedpoeng er at katte- og avskrivningsregler gjør utbyggingen av sertifikatkraft unødvendig dyrt, ved at mindre gode prosjekter i Sverige bygges ut i stedet for bedre prosjekter i Norge, sier Aasheim.

Les også: Stat og kommuner kan tape 20 milliarder på elsertifikat

– Sløsing med ressurser

Kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe i bransjeorganisasjonen Energi Norge mener Thema-rapporten viser at det bare er de aller beste prosjektene i Norge som tåler den ekstra skattebelastningen.

– De nest beste vil tape i konkurranse med dårligere prosjekter i Sverige. Vi mener dette er sløsing med naturressurser og dårlig samfunnsøkonomi. Satt på spissen må man bygge ti vindmøller i Sverige der man ville klart seg med åtte i Norge, sier han.

Heløe mener dette vil føre til at norske og svenske strømkunder vil få mindre kraft igjen for sertifikatkronene, mens naturinngrepene blir større enn nødvendig.

– For Norge betyr det dessuten tapte investeringer og arbeidsplasser, sier han.

Les også: – Elsertifikatene gir høyere strømregning

Svensk vindkraft blør

Statkraft vil endre elsertifikatmarkedet

Norden vil flyte over av kraft