KRAFTKOMMUNENE TAPER: Kraftprisen fram mot 2020 ligger an til å bli 10-15 øre lavere enn den ville vært uten elsertifikatordningen, noe som vil slå svært negativt ut for kraftkommunene. (Foto: Håkon Jacobsen) (Bilde: Håkon Jacobsen)

ELSERTIFIKAT

Stat og kommuner kan tape 20 milliarder på elsertifikat

Det slår forskere fast i ny analyse.

Elsertifikater

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi.
  • Myndighetene skaper et marked ved å pålegge strømkundene å kjøpe sertifikatene.Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar kraftproduksjon.
  • Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.

På ni år, fram mot 2020, skal det gjennom den grønne sertifikatordningen fases inn 26 TWh i Norge og Sverige.

Siden overføringskablene til utlandet ikke vil kunne ta unna hele denne kraftmengden, vil kraftprisen i Norge bli lavere enn den ellers hadde blitt.

Les også: Så mye dyrere blir strømmen av utenlandskabler

Lavere kraftpris

I SSBs publikasjon Økonomiske analyser illustrerer forskerne Torstein Bye og Eirik S. Amundsen kostnaden ved å vise til at kostnaden ved ny fornybar produksjon, for eksempel vindkraft, er 50-60 øre/kWh.

Forwardmarkedet for kraft, gitt sertifikatmarkedet og økte krav om energisparing, antyder ifølge forskerne en kraftpris på 35 øre/kWh i 2017.

Det betyr at kraftprisen fram mot 2020 kan bli et sted mellom 10-15 øre lavere enn den ellers ville vært uten sertifikatordningen. Omsetningen av kraft i Norge er om lag 125-130 TWh per år, der stat og kommuner står for om lag halvparten hver.

“Stat og kommuner vil dermed kunne tape mellom 13 og 20 milliarder kroner per år på grunn av den grønne sertifikatordningen”, skriver forskerne.

Les også: Du kjøper 'skitten' strøm

Etterlyser balanse

Energi Norges kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe kaller analysen tankevekkende.

- Den viserer som viser at konsekvensene både for kraftnæringen og offentlige myndigheter av et betydelig kraftoverskudd kan være betydelige, sier han.

Derfor mener han det er viktig med en balansert utvikling, der mer kraftproduksjon gjennom elsertifikatmarkedet følges av tiltak for økt utvekslingskapasitet med utlandet, mer kraftintensiv industri og økt elektrifisering av industri, transport og petroleum.

- Ser vi et kommende kraftoverskudd sammen med en utvikling der utbyttenivåene går opp når resultatene svekkes, betyr dette at kraftselskapenes evne til å gjennomføre det investeringsløftet vi står foran svekkes, sier han.

Les også: Kjernekraftstopp kan gi prisboom

Usikre faktorer

Politisk rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i Olje- og energidepartementet understreker imidlertid at han er svært fornøyd med at elsertifikatmarkedet er på plass, og mener det gir store muligheter for norsk næringsliv.

- Det er imidlertid usikkerhet rundt totaleffekten denne ordningen vil kunne få på kraftprisen, både for kraftforbrukere og kraftprodusenter. Isolert sett vil økt kraftproduksjon trekke i retning av lavere markedspris. Samtidig vil mange andre usikre faktorer påvirke kraftprisen i det nordiske kraftmarkedet fremover, sier Vigdenes.

- Det som likevel er sikkert er at økt kraftproduksjon vil gi en mer robust strømforsyning. Vi ønsker bedre forsyningssikkerhet, økt industriproduksjon, elektrifisering av flere områder i samfunnet, kort og godt å bygge landet, sier Vigdenes.

Les også:

Vil fjernstyre strømmen din

Hafslund-dom kan øke nettleia

Utviklet alternativ til diesel - fikk kjemperegning  

Verden bygger 62 nye atomreaktorer