(Bilde: Håkon Jacobsen)

IEA OG ENERGIMÅL

Klimamål kan gi enorm krafteksport

Norden kan eksportere 50 til 100 TWh, ifølge IEAs Norden-rappport.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har sammen med Nordisk Energiforskning undersøkt hvordan Norden kan få CO2-nøytrale energisystemer i 2050, og laget rapporten “Nordic Energy Technology Perspectives”.

Hovedkonklusjonene skal presenteres på en konferanse i regi av Forskningsrådet i dag.

Kofi Annan: – Urealistisk å la oljen ligge nå

Høye mål

For å unngå en oppvarming av jordkloden på mer enn 2 grader, må de energirelaterte CO2-utslippene i Norden reduseres med 70 prosent innen 2050 sammenlignet med hva de var i 1990, ifølge IEA.

Men de nordiske landene har som mål å kutte enda mer i sine CO2-utslipp.

IEA har derfor laget et scenario som viser hva som må gjøres for at de nordiske politikernes løfter holdes. I det scenarioet må hele 85 prosent av CO2-utslippene kuttes, mens det regnes med at 15 prosent av kuttene tas ved å kjøpe CO2-kvoter fra utlandet.

For å oppnå målet må Nordens elektrisitetsproduksjon ikke slippe ut noe CO2 i det hele tatt i 2050.

Vindkraft må vokse kraftig og alene stå for hele 25 prosent av kraftproduksjonen. Det vil blant annet føre til et behov for mer fleksibel produksjonskapasitet, flere mellomlandsforbindelser og mer fleksible kraftbrukere.

Les også:

Vil flytte 200 oljemilliarder til fornybar energi  

Stoltenberg vil satse alt på klimakvoter

Storeksportør

Synkende kostnader ved fornybar energiproduksjon og bygging av nye utenlandsforbindelser kan gjøre Norden til en storeksportør av fornybar kraft, ifølge rapporten.

“Med riktig infrastruktur og prising på plass, kan Norden oppnå en årlig eksport på 50 til 100 TWh på lang sikt”, ifølge rapporten.

Til sammenligning produserer og forbruker de nordiske landene i dag til sammen drøye 400 TWh kraft i året. Norges andel av dette er i størrelsesorden 120-130 TWh.

Ifølge IEA-studien vil de nordiske vannkraftressursene bli mer og mer verdifulle for å regulere det nordeuropeiske kraftsystemet.

“Et stadig mer effektiv og fleksibel nordisk kraftnett kan gjøre det mulig med en raskere dekarbonisering av det europeiske energisystemet. Overføringskapasiteten må styrkes for å gjøre dette mulig”, ifølge rapporten.

Les også:

Vannkraftproduksjonen øker

Høyre og Frp vil gjøre småkraft mer lønnsomt  

– Kontroversielt

Markus Wråke, som er sjef for IEAs avdeling for energiforsyningsteknologier, sier til Teknisk Ukeblad at de nordiske landene har en komparativ fordel ved at kraftproduksjon er billigere her enn på kontinentet.

– Nøyaktig hvor stor krafteksporten blir, er vanskelig å si. Det kommer an på overføringskapasiteten og prisutviklingen i Europa, sier Wråke.

– Bør kraftproduksjonen øke så mye at det kan eksporteres 50-100 TWh i 2050?

– En integrasjon av de europeiske elmarkedene har svært store fordeler. Det ville være veldig bra om det nordiske elmarkedet ble tettere knyttet sammen med resten av Europa på sikt. Men vi er klar over at dette er kontroversielt, og at man, i hvert fall på kort sikt, kan få prisøkninger.

– Så vi vil ikke si at Norge umiddelbart bør bygge flere kabler. Men om man ser på klima og energi og har et europeisk perspektiv, er det klart at vi trenger høyere utvekslingskapasitet mellom Norden og resten av Europa enn i dag, sier Wråke.

Les også:

– Vi må ha full fart på utbygging av kablene

Borten Moe stopper private kabelutbyggere  

Kraftige industrikutt

Rapporten slår også fast at bruk av fossile brensler i industrien må halveres til kun 20 prosent for at målet skal nås.

Fangst og lagring av CO2 (CCS) må sørge for ytterligere kutt. Usikkerheten rundt landenes syn på CCS må avklares for at det skal være mulig, ifølge rapporten.

– Hvor mye fangst og lagring av CO2 er det som trengs?

– Det er først og fremst i industrien det blir veldig vanskelig å nå utslippsmålene uten CCS. Nå finnes det ingen andre teknologier som kan nå sammenlignbare reduksjoner i sement-, kjemi-, og jern- og stålindustrien. I de det CO2-nøytrale scenarioet har 50 prosent av sementprodusentene og 30 prosent av jern- og stålprodusentene CCS, sier Wråke.

CCS må også tas i bruk i elproduksjonen for at målet om klimanøytralitet skal nås.

– Det ville være dyrere å redusere utslippene i elsektoren uten CCS, men det finnes alternativer i form av fornybar og kjernekraft, sier Wråke.

I byggindustrien må CO2-utslippene reduseres fra 45 millioner tonn CO2 i 2010 til under 10 millioner tonn i 2050.

For å nå målet er det nødvendig med omfattende ombygging av gammel bygningsmasse.

Les også:

Slik skal Sargas gjøre CO2-fangsten kommersiell

Her har de både solfangere og geobrønner. Likevel må de ha fjernvarme  

Mange elbiler

Bruk av bioenergi vil ifølge rapporten måtte øke med to tredeler og bli den største energibæreren.

Transportsektoren må imidlertid stå for de aller største kuttene, og må ned fra hele 80 millioner tonn CO2 i 2010 til 10 millioner tonn i 2050. For at det skal være mulig må veksten i vår reisevirksomhet bremses og kostnadene ved CO2-fri transportteknologi må reduseres betraktelig, slik at for eksempel biodrivstoff blir bærekraftig.

Plug-in-hybrider og elbiler må stå for 30 prosent av bilsalget i 2030 og hele 90 prosent i 2050.

– Hva med elektrifisering av sokkelen, blir det nødvendig?

– Vi har ikke sett spesielt norsk offshoreindustri. Men generelt er elektrifisering en veldig god måte å øke energieffektiviteten, sier Wråke.

Les også:

– Krafteksport øker CO2-utslippene

Ingen klimakutt på vei uten elbil  

Teknologiutvikling

Det er de nordiske landenes forskningsråd som har gått sammen og spleiset på rapporten.

– Dersom de nordiske landene skal nå sine ambisjoner, må både omleggingstakten bort fra fossil energi og innsatsen for energieffektivisering økes. Hvis vi gjør det, vil det skape muligheter for næringslivet gjennom teknologiutvikling, sier avdelingsdirektør Rune Volla i Norges forskningsråd til Teknisk Ukeblad.

Les også:

– Gass er fornybart

– Vi trenger hver eneste dråpe av norsk olje

– Elektrifisering øker CO2-utslippene