- Skrevet av Tom E. Nørbech, seniorrådgiver i Transnova
Norske elbilister nyter godt av en rekke særfordeler. Elbiler er fritatt fra merverdiavgift og engangsavgift, parkerer gratis på offentlige parkeringsplasser, passerer gratis gjennom de fleste bomstasjoner og mange fergesamband, kan kjøre i kollektivfeltene, har halvert firmabilbeskatning og redusert årsavgift.
Ikke alle mener dette er riktig vei å gå for å få ned klimagassutslipp.
I løpet av denne høsten har SSB-forsker Bjart Holtsmark i en rekke ulike medier argumentert for den norske satsningen på elbil ikke virker etter hensikten. I Transnova, som er etablert av staten for å få ned klimagassutslipp fra transport, er vi uenige i dette.
Elbilpolitikken virker i forhold til å nå målsetningene i den nasjonale klimapolitikken. Det er vanskelig å se for seg hvordan man skal nå de langsiktige klimamålene uten at elektrisitet og/eller hydrogen blir en del av løsningen innenfor persontransporten, og det er vanskelig å se for seg hvordan det skal kunne skje uten insentiver og støtteordninger.
I det følgende vil vi si noe om hvorfor klimaforlikets fredning av elbilfordelene inntil 2018 er helt nødvendig dersom Norge skal nå sine mål om klimakutt.
I Norge er vi så heldige at nesten all strømmen vi produserer kommer fra vannkraft, men vi forbruker også noe strøm som stammer fra fossile kilder ettersom vi er en del av et europeisk kraftmarked. Likevel er det liten tvil om at elbilisme vil kunne bli viktig for å klargjøre Europas transportsektor for lavutslippssamfunnet, selv om andre lavutslippsløsninger kan være bedre egnet i andre deler av verden.
Alle analyser vi har sett, innebærer en gradvis dekarbonisering av elproduksjonen i Europa. Dersom verden enes om ambisiøse mål for å redusere klimagassutslippene, vil denne utviklingen skyte fart.
I og med at elkraftproduksjon er en del av EUs kvotemarked, vil elbilisme innebære at transport gradvis blir en del av EUs kvotemarked. Samtidig er strømbehovet til elbiler lite i forhold til det totale forbruket av elektrisitet i Europa, og det er dermed ikke så sannsynlig at elbilisme vil medføre at EUs kvotetak blir mindre ambisiøst i fremtiden.
Slik EUs kvotesystem fungerer i dag vil effekten av elbilisme være at utslipp fra transportsektoren reduseres uten at utslippet fra kraftproduksjonen øker, altså en netto reduksjon. Dette er jo nettopp den effekten en ønsker å oppnå med et kvotesystem.
Vi vil derfor ikke gå inn i en diskusjon om elbiler får strøm fra kullkraft, gasskraft eller fornybar energi, men konstaterer at dette har politikerne etablert et fungerende system for å håndtere.
Effektivisering av konvensjonelle biler vil gi et stort bidrag til reduksjon av klimagassutslipp innen 2020, men elektriske biler vil også kunne bidra innenfor denne tidshorisonten. På enda lengre sikt er det behov for 60-80% reduksjon av klimagassutslipp fra transport og da er det opplagt at elektriske biler eller hydrogenbiler må inn i markeder dersom lavutslippssamfunnet skal bli en realitet mulig å realisere.
Det aller meste av persontransporten må skje med fornybar elektrisitet eller hydrogen, eventuelt produsert fra fossile kilder med karbonhåndtering. Dette er nødvendig fordi det ikke vil være mulig å få til mer enn ca. en halvering av dagens utslipp fra personbilene med bruk av forbrenningsmotorteknologi i hybridbiler.
Gjenværende fossil energibruk og flytende biodrivstoff vil i hovedsak være forbeholdt fly, skip og tungtransport på vei.
Bilbransjen satser hardt på utvikling av både rene elbiler og hybrid-elektriske biltyper. De fleste produsentene vil ha produkter å tilby de neste par årene. Produksjonsvolumene øker, det blir konkurranse i markedet, og kostnadene går ned.
Dette gir et mulighetsrom for å starte overgangen til lavutslippssamfunnet i transportsektoren nå. Vi bør gripe muligheten når den er der. Feiler elbilene i markedet nå, vil det ta mange år før noen bilprodusent våger å satse igjen.
Brukerfordelene for elbilister bidrar til å fortrenge bensin- og dieselbiler vekk fra byene ved at parkeringsarealer og kollektivfelt forbeholdes elbiler. Sistnevnte gjelder selvsagt bare så lenge det er ledig kapasitet. Når kollektivfeltet er fullt bør elbilene ut derfra, ellers vil de påføre de kollektivreisende tidskostnader og kollektivselskapene økte driftskostnader.
På lengre sikt vil det bli behov for færre elbilinsentiver etter hvert som bilene blir mer konkurransedyktige. Etter hvert må det etableres en utfasingsplan.
I mellomtiden bidrar elbilinsentivene til at bilprodusentene får hjelp til å dekke inn kostnadene i startfasen slik at de raskere kan oppnå lønnsomhet for elbiler.
En annen metode for å fremme klimavennligere kjøretøy kan være å øke avgiftene på klimagassutslipp generelt og la markedet utvikle teknologiene, som da blir attraktive i markedet. Det er selvsagt en alternativ politikk, gitt at en setter avgiftene så høyt at de faktisk får en effekt.
Vi tror imidlertid at tidshorisonten for de to alternativene vil se helt annerledes ut. Det er en lang tidsforsinkelse fra bilprodusentene starter en omlegging til ny teknologi, til denne teknologien kan dominere bilparken fordi det tar lang tid å utvikle ny teknologi og spre den teknologien til alle nye biler og deretter tar det 20 år skifte ut alle de eksisterende bilene i bilparken.
En gradvis økning av avgiftene over mange år vil medføre at denne overgangen vil kunne ta mye lengre tid, og det vil medføre at det blir vanskeligere å få transportsektoren over i lavutslippssamfunnet.
CO2 akkumuleres i atmosfæren, og jo lenger en venter med tiltak for å redusere utslippene, desto større framtidige reduksjoner må til for å stabilisere konsentrasjonene i atmosfæren innen en gitt tidshorisont.
Norsk elbilpolitikk virker. Den virker i å få flere elbiler på veien og den virker som tiltak for at Norge skal nå de nasjonale klimamålsetningene innen 2020 og bli et karbonnøytralt lavutslippssamfunn innen 2050.
Innlegget er basert på en lengre artikkel i neste nummer av Samfunnsøkonomen, som utgis 14. november.
TU mener: Forskning sår tvil om elbilen
Fikk du med deg disse elbilsakene?
Om tre år skal du kunne kjøre elektrisk gjennom hele landet
Gratis superlading for Tesla-eiere
