SLØSING: Naturvernforbundet mener Høyre og Frps forslag om skattelettelse for store småkraftverk truer vassdragsnaturen. (Bilde: Øyvind Lie)

SMÅKRAFT

Høyre og Frp vil gjøre småkraft mer lønnsomt

Men Naturvernforbundet mener det vil true norsk vassdragsnatur.

GRUNNRENTESKATT

  • Produksjon av vannkraft gir ofte svært høy avkastning (grunnrente) fordi det er basert på utnyttelse av en knapp naturressurs.
  • Derfor beregnes det 30 prosent skatt til staten på grunnrenten i vannkraftanlegg, i tillegg til vanlig selskapsskatt.
  • Småkraftverk under 5,5 megavoltampere (MVA), som tilsvarer litt under 5,5 megawatt (MW), slipper å betale grunnrenteskatten.

Tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen (SV) Vil fjerne skattefordel for småkraft småkraftverkene under 5,5 megavoltampere (MVA, se fakta) skal betale grunnrenteskatt. I dag slipper disse kraftverkene unna denne skatten, som er på 30 prosent.

I sine alternative budsjettforslag som nå er lagt fram, går imidlertid både Høyre og Frp motsatt vei.

Les også: Angrer på å ha innført elsertifikater

Vil heve grensen

Begge partiene ønsker å heve grensen til 10 megavoltampere (MVA).

– Dette gjør vi dels for å styrke lønnsomheten for småkraftinvesteringer, men også for å ta ut potensialet for produksjon når inngrepet først er foretatt.  Grensen på 5,5 MVA medfører nemlig at en del småkraftverk på grunn av skattemessig tilpasning har lavere produksjon enn kapasiteten som er installert. Det er både dårlig miljøpolitikk og dårlig energipolitikk å unnlate å benytte muligheten for produksjon fullt ut, sier Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling til Teknisk Ukeblad.

Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen er enig, og sier forslaget vil føre til økt kraftproduksjon og lønnsomhet i småkraftnæringen.

Tiltaket beregnes til å redusere statens inntekter neste år med 40-45 millioner kroner. I statsbudsjettet som ble lagt fram tidligere i høst avviste regjeringen å gjøre endringer i regelverket.

Les også: Småkraft er verst for miljøet

– Meningsløst

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener partiene heller burde ha fjernet fritaket, slik Heidi Sørensen foreslo, enn å utvide det.

– Hvorfor i all verden skal vi hive millioner etter allerede lønnsomme utbygginger. Småkraftverkene er svært lønnsomme. At de i tillegg til subsidiene fra grønne sertifikater skal bli subsidiert gjennom økt skattefritak, er meningsløst, sier han.

Han mener pengene staten kunne tatt inn i grunnrenteskatt fra småkraften i stedet kunne vært brukt til ulike miljøtiltak.

– For eksempel representerer dagens fritak på 600 millioner kroner nesten ti ganger det vi skal bruke på å rydde opp i gamle miljøgifter neste år, sier Haltbrekken.

For å unngå skattetilpasninger burde man heller fjerne småkraftens unntak fra grunnrenteskatten fullstendig, slik Heidi Sørensen har foreslått, mener Haltbrekken.

Les også: Skatteregler gir ressurssløsing

– Truer vassdragsnaturen

– Vil det ikke vært uheldig å endre rammebetingelsene nå, når elsertifikatmarkedet er i full gang og investeringsbeslutninger er tatt, og når vi vet at småkraft vil utgjøre en stor andel av fornybarinvesteringene som kommer?

– Å fjerne unntaket er rettferdig og vi kan slik få mer penger til andre miljøtiltak. Kraftverkene er for det meste superlønnsomme, da er det feil å hive enda mer penger etter dem. Det er sløsing. Og den småkraftboomen vi nå ser med over 600 søknader inne hos NVE, er en alvorlig trussel mot norsk vassdragsnatur, sier Haltbrekken.

Les også: Skatteregler stopper oppgradering

Viktig for bøndene

Daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga er svært glad for at Høyre og Frp prioriterer å fjerne grunnrenteskatten for småkraftverk.

– Å heve grensen til 10 MVA vil gjøre det mulig å utnytte ressursene til det maksimale uten større inngrep, og ikke tilpasse det til et skatteregime, sier Glette.

Han mener endringen vil være ekstra viktig for grunneiere som bygger kraftverk på egen grunn.

– Disse må lånefinansiere utbyggingen og har ikke et konsern å skyve negative kostnader på. Da kan tørre år eller andre vanskelige forhold være svært tøffe å bære når man på toppen skal betale 30 prosent tilleggsskatt på toppen av ordinær selskapsskatt, sier han.

Les også: Småkraftforeninga mister lederen

Tvilsom grunnrente

Glette mener forskjellen er stor mellom lokale grunneiere og offentlig eide kraftselskaper.

– For småkraftaktører som bygger på egen grunn er det svært diskutabelt om man i det hele tatt kan snakke om en grunnrente å beskatte, siden de eier ressursen de investerer i. Dette er en ganske annen situasjon enn da de store offentlig eide kraftselskapene fikk tilgang til vannressursen uten knapt å måtte kompensere i det hele tatt. Da måtte samfunnet kunne forvente å hente ut noe mer, sier Glette.

Han lite til overs for kritikken fra Naturvernforbundet og Heidi Sørensen.

– At enkelte naturvernere nå ser ut til å ville særskattlegge fornybar energiproduksjon, er stikk i strid med de politiske signalene som har lokket investorer til å være med på denne viktige klimadugnaden. Her er det åpenbart tapte slag om elsertifikater som skal straffes, og lite hensynet til miljøtilpasninger som er rådende. Disse ivaretas i konsesjons- og planprosesser, ikke i skattesystemet, sier Glette.

Les også:

Vil slå sammen nettselskaper

Kull fortrenger gass i Europa

Lover å sette energimål i år

Ny EU-toll kan koste Norge 800 millioner i året