Annonse
kraft
Vil fjerne skattefordel for småkraft
Siden småkraftverk er mer miljøskadelige enn store kraftverk, må det bli slutt på at de betaler mindre skatt, mener Heidi Sørensen (SV).
Store vannkraftverk må i dag betale 30 prosent i grunnrenteskatt, i tillegg til vanlig selskapsskatt. De fleste småkraftverkene slipper imidlertid unna grunnrenteskatten (se faktaboks).
En kartlegging Multiconsult gjorde for Direktoratet for naturforvaltning tidligere i år, viste imidlertid at småkraftverk er langt mer skadelige for miljøet enn store kraftverk når man måler per produserte energienhet.
– Det er ingen grunn til at småkraften skal få unntak for grunnrenteskatten. Småkraften er allerede mer enn lønnsom nok, sier Sørensen.
Hun var tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet og sitter nå på Stortinget.
Les også:
Skatteregler gir ressurssløsing
Ressurssløsing
Annonse
Regelverket for grunnrenteskatt har ført til at det omtrent ikke bygges kraftverk mellom 5,5 og 7-8 MVA, selv når vannressursen tilsier at kraftverket burde være i denne størrelsesorden.
I forbindelse med statsbudsjettet for neste år beregnet Finansdepartementet at de skattemessig motiverte nedjusteringene av småkraftverkene reduserer årsproduksjonen med ca. 275 GWh i eksisterende og framtidige utbygginger.
Den nedre grensen vil på sikt kunne påføre staten om lag 600 millioner kroner i året i tapte skatteinntekter sammenlignet med om småkraftverkene hadde måttet betale grunnrenteskatt.
– Dagens skatteregler gir en suboptimal utbygging. Det kan føre til at det velges løsninger som samlet sett har større negative konsekvenser for miljøet fordi det deles opp prosjekter for å komme under 5,5 MVA, sier Sørensen.
Hun mener det er svært mange andre ting samfunnet kunne brukt 600 millioner kroner på i miljøets tjeneste.
– Her bruker vi i realiteten 600 millioner kroner på å ikke produsere nesten et halvt Altakraftverk, sier Sørensen.
Les også:
Skatteregler stopper oppgradering
Annonse
Vil ha 78 prosent skattefradrag
– Ingen miljøskatt
Daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga sier det aldri har vært noen begrunnelse bak grunnrenteskatten at den skal ha noe med miljø å gjøre.
– Grunnrenteskatten er en beskatning av ekstraordinær avkastning på utnytting av felles ressurser, og har sin begrunnelse i at de store magasinverkene nærmest fikk gratis tilgang til fellesskapets ressurser. Våre medlemmer eier derimot ressursen selv og utnytter den på egen grunn, sier han.
Glette understreker at økonomien i mange småkraftprosjekter er presset, siden veldig mye må bygges innen 2020, som er siste frist for å få elsertifikater.
– Det finnes dermed ingen superprofitt her som gir grunnlag for grunnrente, sier han.
Heller ikke informasjonssjef Aslak Øverås i bransjeorganisasjonen Energi Norge har særlig sans for Sørensens forslag.
– Det ville være veldig uheldig å endre på rammebetingelsene nå, når elsertifikatmarkedet er i full gang og investeringsbeslutninger er tatt, og når vi vet at småkraft vil utgjøre en stor andel av fornybarinvesteringene som kommer, sier Øverås.
Annonse
Ingen endringer
Statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet mener prinsipielt at grunnrente bør beskattes uavhengig av om kraftverket er stort eller lite.
– Men det er vanskelig å finne alternativer som gjør kraftskattesystemet bedre uten at statens inntekter fra kraftskatten endres. Våre beregninger viser at omfanget av tilpasninger i eksisterende kraftverk er lite. Ut fra en samlet vurdering foreslår vi derfor ingen endringer i nedre grense, skriver han i en e-post til Teknisk Ukeblad.
– Men blir det ikke miljømessig feil å gi småkraften en skattefordel?
– Miljøspørsmål skal vurderes i konsesjonsbehandlingen, ikke i skattesystemet. Dersom NVE mottar en søknad som åpenbart gir dårlig ressursutnyttelse, vil prosjektet bli avslått, svarer Lund.
Les også:
– Elsertifikatene gir høyere strømregning
Se det flytende solkraftverket
Annonse
Vil ha eget energiuniversitet i Norge
