Vil fjerne unntak: Det er ingen grunn til at småkraften skal få unntak for grunnrenteskatten, for småkraften er allerede mer enn lønnsom nok, sier SVs Heidi Sørensen. (Bilde: Håkon Jacobsen)

GRUNNRENTESKATT FOR SMÅKRAFTVERK

Vil fjerne skattefordel for småkraft

Siden småkraftverk er mer miljøskadelige enn store kraftverk, må det bli slutt på at de betaler mindre skatt, mener Heidi Sørensen (SV).

GRUNNRENTESKATT

Produksjon av vannkraft gir ofte svært høy avkastning (grunnrente) fordi det er basert på utnyttelse av en knapp naturressurs.

Derfor beregnes det 30 prosent skatt til staten på grunnrenten i vannkraftanlegg, i tillegg til vanlig selskapsskatt.

Småkraftverk under 5,5 megavoltampere (MVA), som tilsvarer litt under 5,5 megawatt (MW), slipper å betale grunnrenteskatten.

 

Store vannkraftverk må i dag betale 30 prosent i grunnrenteskatt, i tillegg til vanlig selskapsskatt. De fleste småkraftverkene slipper imidlertid unna grunnrenteskatten (se faktaboks).

En kartlegging Multiconsult gjorde for Direktoratet for naturforvaltning tidligere i år, viste imidlertid at småkraftverk er langt mer skadelige for miljøet enn store kraftverk når man måler per produserte energienhet.

– Det er ingen grunn til at småkraften skal få unntak for grunnrenteskatten. Småkraften er allerede mer enn lønnsom nok, sier Sørensen.

Hun var tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet og sitter nå på Stortinget.

Les også:

Skatteregler gir ressurssløsing

Tar 165 prosent i skatt  

Ressurssløsing

Regelverket for grunnrenteskatt har ført til at det omtrent ikke bygges kraftverk mellom 5,5 og 7-8 MVA, selv når vannressursen tilsier at kraftverket burde være i denne størrelsesorden.

I forbindelse med statsbudsjettet for neste år beregnet Finansdepartementet at de skattemessig motiverte nedjusteringene av småkraftverkene reduserer årsproduksjonen med ca. 275 GWh i eksisterende og framtidige utbygginger.

Den nedre grensen vil på sikt kunne påføre staten om lag 600 millioner kroner i året i tapte skatteinntekter sammenlignet med om småkraftverkene hadde måttet betale grunnrenteskatt.

– Dagens skatteregler gir en suboptimal utbygging. Det kan føre til at det velges løsninger som samlet sett har større negative konsekvenser for miljøet fordi det deles opp prosjekter for å komme under 5,5 MVA, sier Sørensen.

Hun mener det er svært mange andre ting samfunnet kunne brukt 600 millioner kroner på i miljøets tjeneste.

– Her bruker vi i realiteten 600 millioner kroner på å ikke produsere nesten et halvt Altakraftverk, sier Sørensen.

Les også:

Skatteregler stopper oppgradering

Vil ha 78 prosent skattefradrag  

På egen grunn: Grunnrenteskatten er laget for å beskatte de store magasinverkene som utnyttet fellesskapets ressurser, og ikke for småkrafteiere som utnytter sin egen grunn, ifølge Småkraftforeningas daglige leder Henrik Glette. (Foto: Øyvind Lie)

– Ingen miljøskatt

Daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga sier det aldri har vært noen begrunnelse bak grunnrenteskatten at den skal ha noe med miljø å gjøre.

– Grunnrenteskatten er en beskatning av ekstraordinær avkastning på utnytting av felles ressurser, og har sin begrunnelse i at de store magasinverkene nærmest fikk gratis tilgang til fellesskapets ressurser. Våre medlemmer eier derimot ressursen selv og utnytter den på egen grunn, sier han.

Glette understreker at økonomien i mange småkraftprosjekter er presset, siden veldig mye må bygges innen 2020, som er siste frist for å få elsertifikater.

– Det finnes dermed ingen superprofitt her som gir grunnlag for grunnrente, sier han.

Heller  ikke informasjonssjef Aslak Øverås i bransjeorganisasjonen Energi Norge har særlig sans for Sørensens forslag.

– Det ville være veldig uheldig å endre på rammebetingelsene nå, når elsertifikatmarkedet er i full gang og investeringsbeslutninger er tatt, og når vi vet at småkraft vil utgjøre en stor andel av fornybarinvesteringene som kommer, sier Øverås.

Ingen endringer

Statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet mener prinsipielt at grunnrente bør beskattes uavhengig av om kraftverket er stort eller lite.

– Men det er vanskelig å finne alternativer som gjør kraftskattesystemet bedre uten at statens inntekter fra kraftskatten endres. Våre beregninger viser at omfanget av tilpasninger i eksisterende kraftverk er lite. Ut fra en samlet vurdering foreslår vi derfor ingen endringer i nedre grense, skriver han i en e-post til Teknisk Ukeblad.

– Men blir det ikke miljømessig feil å gi småkraften en skattefordel?

– Miljøspørsmål skal vurderes i konsesjonsbehandlingen, ikke i skattesystemet. Dersom NVE mottar en søknad som åpenbart gir dårlig ressursutnyttelse, vil prosjektet bli avslått, svarer Lund.

Les også:

– Elsertifikatene gir høyere strømregning

Se det flytende solkraftverket

Vil ha eget energiuniversitet i Norge

Slik lager de fjernvarme med speil

Her bygges verdens største fusjonsreaktor