TALLFESTET MÅL: Bellona-rådgiver Guro Nereng og Norsk Teknologis direktør for næringspolitikk, Tore Strandskog, krever at regjeringen tallfester et mål for energieffektivisering. FOTO: Øyvind Lie
SKUFFET: Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling er skuffet over at regjeringen ikke presenterte noe konkret mål for energieffektivisering i statsbudsjettet. FOTO: Øyvind Lie

ENERGIEFFEKTIVISERING

Krever tallfestet mål for energisparing

Men OED vil ikke love noe som helst.

RAPPORTER

  • Arnstad-utvalget konkluderte i 2010 med at det er realistisk å få et samlet effektiviseringspotensial i eksisterende og nye bygg på 10 TWh innen 2020, og at 8 TWh av dette må realiseres ved energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse.
  • I vinter konkluderte Enovas potensial- og barrierestudie med at det kun var mulig å energieffektivisere mellom 4,4 og 7,5 TWh. Potensialet i boligmassen utgjorde kun 1,4–3 TWh av dette, fordi det ble forutsatt at byggene måtte oppgraderes til dagens forskriftsstandard, TEK 10.
  • Adapt Consulting har nå konkludert med at det er mulig å redusere energibruken med 8 TWh innen 2020 utelukkende gjennom tiltak i tekniske anlegg, innenfor en kostnadsramme på ca. 40 milliarder kroner. Ser man kun på de sparte energikostnadene, opererer Adapt Consulting med en tilbakebetalingstid på 6,25 år (gitt 80 øre/kWh), som tilsvarer en avkastning på 10 prosent sett over 10 år.

 

I vinter kom Enova med en studie av potensialet­ for energieffektivisering som skapte rabalder. Konklusjonen var altfor passiv, ifølge bransje­organisasjonen Norsk Teknologi og miljøstiftelsen Bellona.

De mener Enova-rapportens ensidige fokus på forserte tiltak i bygningskroppen bidrar til å undergrave og underkommunisere det store potensialet som ligger i fornyelse og utbedring av tekniske anlegg.

Les også: – Energieffektivisering er ikke bare for de rike

Stort potensial

Derfor har Norsk Teknologi fått Adapt Consulting til å lage en rapport som konkluderer med at det er mulig å redusere energibruken i eksisterende bygg med 8 TWh innen 2020 utelukkende gjennom tiltak i tekniske anlegg, og innenfor en kostnadsramme på 40 milliarder kroner (se faktaboks).

Denne investeringen kan under gitte forutsetninger dessuten være tjent inn igjen på drøye seks år. Men for å utløse dette potensialet er det viktig at myndighetene tallfester et konkret mål for energieffektivisering.

I klimaforliket som ble inngått i juni ba Stortinget regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.

Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling er skuffet over at regjeringen ikke benyttet anledningen til å gjøre dette i statsbudsjettet denne uken.

– Høyre har gjennom hele stortingsperioden påpekt at Norge er det eneste landet i EU/EØS-samarbeidet som ikke har et konkret mål for energieffektivisering, sier hun.

Enova-rapport: Enova-rapport: Stort potensial for energieffektivisering

Taper konkurransekraft

Bellona er heller ikke fornøyd.

– Jeg er bekymret for at regjeringspartiene kun klarer å bli enige om et kvalitativt mål av typen «kraftig satsing på energieffektivisering» og at målet ikke tallfestes og dermed ikke kan brukes til noe som helst, sier rådgiver Guro Nereng­ i Bellona.

Norsk Teknologis direktør for næringspolitikk, Tore Strandskog, frykter at energieffektiviseringssektoren i Norge vil havne i bakleksa.

– Jeg er redd for at de norske energieffektiviseringsbedriftenes konkurransekraft undergraves hvis regjeringen ikke gir oss et like ambisiøst mål for energieffektivisering som EU-regelverket, sier Strandskog.

Les også:

– Elsertifikatene gir høyere strømregning

Slik kan Norge forsyne Europa med energi  

EU-joker

I bakgrunnen lurer EU med sitt energieffektiviseringsdirektiv. Strandskog er ikke i tvil om at energieffektiviseringsdirektivet er EØS-­relevant, på samme måte som fornybardirektivet viste seg å være det, og at Norge vil pålegges strenge krav siden vi er et rikt land.

Olje- og energidepartementet (OED) ønsker ikke å kommentere om et mål på 8 TWh vil være realistisk. Departementet kan ikke engang love at de vil komme med noe mål for energieffektivisering i år, slik Stortinget har pålagt dem, og kan heller ikke si om et eventuelt mål vil være tallfestet. De viser til at saken er til behandling i regjeringen.

«Departementet vil ikke kommentere dette før arbeidet er ferdigstilt,» skriver departementets presseavdeling i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Les også: - Energisparing blir mindre lønnsomt

Uklar EØS-relevans

OED kan heller ikke slå fast at EUs energieffektiviseringsdirektiv er EØS-relevant.

De svarer følgende på om Norge ikke bør være offensive for å havne i energieffektiviseringens baktropp, eller om OED kanskje frykter at for mye energieffektivisering vil senke strømforbruket så mye at all den nye elsertifikatkraften ikke kan brukes til noe fornuftig:

«Energieffektiviseringsdirektivet ble formelt vedtatt i EU 04.10.2012. Departementet vekt­legger en grundig vurdering av EØS-relevansen av direktivet og vil igangsette dette arbeidet allered­e i høst.»

Les også:

Vil gjøre det dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager

Boligfelt i Arendal skal produsere like mye energi som det bruker  

Vil lagre dine strømdata i ti år

– LED blir den mest effektive lyskilden