Forrige uke skrev Teknisk Ukeblad at et japansk svevetog satt ny verdensrekord, og kjørte i 590 kilometer i timen. Tirsdag slo svevetoget sin egen rekord, og kjørte i hele 603 kilometer i timen.
Nå ser en interessegruppe av skandinaviske forskere på muligheten for å bygge tilsvarende tog i Skandinavia.
Organisasjonen består av teknikere, økonomer og jurister fra Sverige og Danmark som jobber med å få svevetogteknologi inn i Skandinavia.
Vil heller satse på hjul-tog: – Svevetog er bare tull
Under en time
I en ny rapport ser Scandinavian MAGLEVtrains-group, på muligheten for å bygge et magnetisk svevetog mellom Oslo og Bergen.
– I Danmark ble magnetiske svevetog analysert allerede i 2007. Men da finanskrisen kom ble alle utredninger lagt på is. I 2011 ble undersøkelsene tatt opp igjen, først i Sverige, så i Danmark og Norge. Nå har vi tatt opp samarbeidet for fult, og sett nøyere på hvordan det kan være mulig i alle de tre landene, sier ingeniør og prosjektleder, Ole Rasmussen.
I rapporten skriver han at arbeidsgruppen mener det er mulig å bygge et svevetog med hastigheter på mellom 300 og 500 kilometer i timen på dette strekket.
Noe som gjør at total reisetid mellom de to byene som ligger drøyt 300 kilometer fra hverandre til under en time.
Nye flytog: Nye, bredere, flytog får en toppfart på 250 km/t
Mulighet for lavere kostnader
Kostnaden for et svevetog mellom Oslo og Bergen er ifølge rapporten mellom 90 og 130 milliarder kroner. Men siden arbeidsgruppen ser svevetoget i sammenheng med riksvei 134, mener de det er mulig å redusere kostnaden til mellom 60 og 70 milliarder kroner.
– Det vil være mange fordeler ved å legge et svevetog opp mot eksisterende infrastruktur, sier Rasmussen.
Ved å i tillegg knytte svevetoget opp mot et svevetog til København via Gøteborg mener forskerne det er mulig å redusere kostnadene for strekningen med ytterligere ti prosent.
– Stadig utvikling av teknologi vil også kunne gjøre det mulig å få ned kostnaden, sier Rasmussen.
Rapporten viser videre at prisen en vei per passasjer trolig blir mellom 500 og 800 kroner.
Les også: Kuttet reisetiden mellom grensen og Oslo med 20 min - uten investeringer
Felles vei og bane
Rapporten baserer seg på dagens planer om utbygging av ferjefri E39 og muligheten for å bygge svevetoget langs denne traseen.
.png){kind=logo}
Hvor mye av svevetogtraseen som skal gå gjennom tunnel er uklart, men det er ifølge forskerne om å gjøre å legge så mye som mulig av traseen sammen med eksisterende vei.
– Det billigste vil være å bygge fellestunneler for vei og bane, men før vi kan si hvor mye av veien som bør gå i tunnel må vi sette oss bedre inn i detaljene langs traseen, sier Rasmussen.
Og legger til at en av fordelene med svevetog er deres mulighet for å uproblematisk komme seg opp bratte fjellsider og ned i dype daler.
Les også: Bru over «ingenting» er så viktig at den stopper togtrafikken
Dobbel teknikk
Til tross for at de fleste forbinder svevetog med Japan, er det ikke snakk om samme type tog dersom svevetog skal tas i bruk i Norden.
– Det er forskjell på de japanske svevetogene og TR09-toget vi mener er best i Norden. Mens det japanske toget kjører på skinner til det når en fart på mellom 150 og 160 kilometer i timen, og så begynner å sveve, ønsker vi å bygge en enklere løsning enn dette, sier Rasmussen.
Siden den japanske modellen krever dobbel teknikk - både skinner og magnet, er den langt dyrere enn forskernes nordiske forslag.
– Det japanske toget egner seg godt mellom megabyer, som de man finner i Japan. Den tyske teknologien vi ønsker å benytte oss av egner seg langt bedre mellom små byer som Oslo, Bergen og Stavanger. Et TR09-tog er både hurtigere, billigere å bygge og veldig driftssikkert, sier Rasmussen.
Les også: Her kjører Norges første elbusser i rutetrafikk
Kritisk til teknologien
At svevetog er fremtidsløsningen, får Rasmussen støtte i av Trond Andresen ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU. Men at Rasmussens foreslåtte teknologi er løsningen, er han sterkt uenig i.
– Det er en grunn til at ikke engang Tyskland har valgt å benytte seg av den tyskutviklede transrapidløsningen. Den er dyr og vanskelig å få til, sier han.
Andresen forteller at løsningen er testet ut i Kina, mellom Shanghai og byens flyplass, men at ekstreme krav til presisjon langs banen og at den må konstrueres som en lang stator i en elektromotor, gjør løsningen alt for dyr.
– Det finnes flere ulike teknologier innen svevetog, men dette er ikke den vi bør velge om det skal bygges svevetog i Norge, sier han.
En mer stabil løsning
At det bør bygges svevetog, er Andresen derimot ikke i tvil om.
– Den beste teknologiske løsningen på dette er å bygge en SkyTran, forteller han.
Også SkyTran baserer seg på magnetisk levitasjon, men stikk motsatt av TR09-togene som Rasmussen foreslår.
– Mens transrapidtog baserer seg på magnetisk tiltrekning, baserer SkyTran seg på magnetisk frastøting. Det krever da ikke like stor presisjon av banelegemet, og det trenger ikke regulering fordi det er naturlig stabilt, sier Andresen.
Les også: Vil bygge motorvei fra London til New York
Mindre inngrep
En annen forskjell på SkyTran og den foreslåtte TR09-løsningen er i tillegg størrelsen på selve togsettet.
– SkyTran består av en rekke lette moduler. Når du baserer løsningen på lette moduler fremfor store, tunge tog, kan du lage nettverk i urbane områder uten store kostnader, sier han.
Han legger til at SkyTran i tillegg kan brukes over lengre distanser.
– SkyTran består av en rekke lette toseters moduler. Når du baserer løsningen på lette moduler fremfor store, tunge tog, kan du også lage tette nettverk i urbane områder uten store kostnader, sier han.
Og legger til at SkyTran i tillegg kan brukes over lengre distanser.
– SkyTran kan kjøre i opptil 240 kilometer i timen. Det betyr at en tur fra Oslo til Trondheim ikke vil ta mer enn to timer og et kvarter med denne teknologien, sier han.
Les også: Her kjører toget helt uten kjøreledning
