Mens striden raser om passivhus har Lavenergiprogrammet invitert seniorforsker Tor Helge Dokka fra SINTEF Byggforsk til å informere bygglærerne på Sogn videregående skole om muligheter og fallgruver.
– Det er ikke så lett, vi kan ikke bygge som i dag, fastslo Dokka.
Han er passivhusentusiast og grep fatt i hva han oppfatter som myter. At passivhus blir for varme om sommeren, der blant annet Teknisk Ukeblad har skrevet om et tilfelle i Lommedalen. At fukt er et problem, og at inneklimaet kan bli dårlig.
– Det er klart det kan bli varmt i et passivhus, men da må du gjøre jævlig mange dumme ting. Hvis du har gode muligheter til utlufting, god solavskjerming og gjerne termisk masse som kan utjevne temperatursvingninger blir det ikke for varmt, sa Dokka.
Les også: – Passivhus får ikke fukt og sopp
Han fortsatte med å avlive myten om at fukt er et større problem med passivhus enn vanlige hus.
– Det er mindre problemer med fukt i passivhus enn i andre hus. Hvis det er bygget riktig blir det også bedre miljø i et passivhus enn i et vanlig hus. Dette er dokumentert og det er gjort grundige undersøkelser og forskning. Selv om det fortsatt er få passivhus i Norge er det bygget mer enn 20 000 passivhus i andre land, 1500 bare i Sverige.
Les også: Vil ha passivhus inn i undervisningen
Tørt
Så gikk turen til Mortensrud der Håndverksbygg og Mesterhus fører opp eneboliger for OBOS som passivhus. De får to separate vegger, en innervegg som kun er forbundet med ytterveggen med noen få spiker. Mellom ligger 15 cm isolasjon. Disse blir ført opp under telt.
– Først fører vi opp ytterveggen, deretter setter vi opp teltet over bygget, forklarer byggmester Erik Askautrud.
– Så setter vi på en byggtørker, i tillegg til at byggene blir knusktørre så bedrer det arbeidsmiljøet.
Med spesialisolasjon klarer de å holde veggene kun 35 cm tykke. Opprinnelig var husene prosjektert med tykkere vegger. Nå er yttermålene beholdt, og huskjøperne får hver to kvadratmeter ekstra gratis boareal.
Askautrud forteller at han var noe skeptisk til hvordan vindavstivningen ville være med "løs" yttervegg. Det løste han ved å bruke stålbånd rundt veggene.
Les også: – For langt nord for passivhus
Tett
Å bygge husene tette er ved siden av isolasjon det viktigste for å klare passivhuskravene. Det er ikke lenge siden kravet i TEK var 2.5 luftutskiftninger per time ved en trykkforskjell på 50 Pascal. Nå er den redusert til 1.5, mens det for passivhus kreves 0.6.
Det har han klart ved å bruke mansjetter på enhver gjennomføring, enten det er rør eller kabler. Så er det lagt mye arbeid i skjøtene av plastfolien.
– Jeg har gitt klar beskjed om at ved det minste hull skal de ringe meg, selv om det er søndag morgen. Jeg vil ikke at en underentreprenør skal sette på en eller annen tapebit jeg ikke har kontroll på.
Byggenæringen: Full passivhus-splid i byggenæringen
Verdens første
Det første norske passivhuset ble ført opp i Tromsø i 2005 – men strengt talt var det ikke et ekte passivhus. Nå har Norge, som første nasjon i verden fått en offisiell standard for passivhus, NS 3700. Den originale tyske passivhusstandarden er en ren privatstandard, i Sverige har de kun en veiledning.
Verdens første passivhus ble ført opp i Darmstadt i Tyskland i 1991. Per i dag er det ført opp 21 500 passivhus, og beregninger gjort av EU viser at det vil øke til mer enn 71 000 allerede i 2012.
Les også: – Passivhus er teknologisk overmot
Les også: Trondheim vil ha verdensrekord
Mer om passivhus:
Nasjonalmuseet kan bli passivhus
Ja til passivhus, nei til tidspress
Navarsete lover å stramme inn energibruken i bygg
Første sykehus med passivhusstandard
