BRØSET: På Brøset ligger i dag det beryktede psykiatriske sykehuset Reitegjerdet. Nå skal det bli senter for en helt ny og miljøvennlig bydel. (Bilde: Scanpix)
LEGGES NED: Reitegjerdte sykehus ble opprettet i 1923 for farlige og særlig vanskelige sinnslidende menn. I dag heter det St. Olavs hospital, avdeling Brøset og rommer fortsattt farlige sinnslidende. En forutsetning for nye Brøset er at virksomheten legges ned. (Bilde: Kallestad, Gorm)

Trondheim vil ha verdensrekord

  • Bygg

Her er deltakerne i konkurransen

Team Asplan Viak

  • Entasis AS, København
  • Dahl & Uhre arkitekter, Tromsø
  • Vigdis Haugtrø, bildekunstner


Team SLA A/S (landskapsarkitekter, Danmark)

  • ADEPT Architects, Danmark
  • Atkins Danmark A/S
  • Life (biovitenskapelig fakultet, universitetet i København)
  • Susturb, Danmark


Team COWI AS

  • Arkitekt Kimmo AS, Finland
  • Norsas AS, Oslo/Trondheim

Team Code Arkitekter AS

  • Fremtiden i våre hender
  • KanEnergi AS, Oslo
  • Aurora Landskap, Alta


FNs eksperter har regnet seg frem til at CO2-utslippene ikke må overstige tre tonn per person om vi skal klare å holde temperaturøkningen i sjakk og ikke la den overstige to grader.

Det er en dramatisk reduksjon fra dagens utslipp. En amerikaner hevdes å slippe ut 25 tonn, mens vi nordmenn skal slippe ut i størrelsesordne 10 til 12 tonn.





Bygger ny bydel

Trondheim kommune har bestemt seg for å ta FNs utregninger på alvor. Et område på 320 dekar på Brøset, der det beryktete psykiatriske sykehuset Reitgjerdet lå, er pekt ut som klimafyrtårn.

Bydelen skal bygges ut i løpet av en tiårsperiode og sette helt nye standarder for bærekraft.

Det ble lyst ut en konkurranse på Doffin. Mer enn 30 deltakere meldte sin interesse, blant annet flere utenlandske team, til tross for at ett av kravene var at materialet skulle leveres på norsk.

Av den opprinnelige gruppen valgte Trondheim ut fire team som gikk videre i en form for åpen dialog. Hvert team jobbet selvstendig med sine ideer og innfallsvinkler, men under arbeidet har de utvekslet ideer og tanker og det har vært arrangert fire samlinger der alle teamene har vært med.

Nå er arbeidet avsluttet, og resultatet ble presentert på en siste samling i Trondheim i januar.





REKORD: Her skal det vokse frem en bydel der CO2-utslippene og energibruken blir så lave at Børset skal bli et navn på alles lepper.
REKORD: Her skal det vokse frem en bydel der CO2-utslippene og energibruken blir så lave at Brøset skal bli et navn på alles lepper. Johansen, Geir Otto

Forbilde

– På Brøset tenker vi helhetlig om alt som gjelder miljø. Vi skal utvikle og bygge en bydel som skal bli et forbilde ikke bare for Norge men for hele verden, sier en entusiastisk kommunaldirektør for byutvikling, Einar Assved Hansen.

Visjonen er at på Brøset skal hver beboer forårsake mindre enn tre tonn CO 2-utslipp hvert år. Ellers i samfunnet varierer CO 2-utslippene mellom åtte og elleve tonn per innbygger. Trondheim kommune har innledet et samarbeid med Fremtidens byer, som har som mål å skape bysamfunn med lave utslipp av klimagasser. Det er også tett samarbeid med forskningsmiljøene på NTNU og SINTEF, samt med Statsbygg.

Rammene for prosjektet er fortsatt forholdsvis romslige, Trondheim kommune sier bydelen skal romme et sted mellom 1200 og 2500 boliger som skal huse fra 2500 til 5000 personer.

Kommunen krever at ingen nye bygg skal ha dårligere energimerke enn A, i tillegg skal noen av byggene være nullutslippsbygg eller plusshus.

Les også: – Energimerking av bygg vil gå seg til

Energimerking fra 1. juli

Reguleringsplan

Fortsatt kan ingen si med sikkerhet hvordan Brøset blir bygget ut. Nå står kommunen foran en planprosess som fort kan ta halvannet år. Byggestart blir tidligst i 2013.

– Vi skal ha et mangfold, også av utbyggere. De får et område de selv må planlegge, men de får samtidig en del føringer, blant annet om energibruk, sier Merete Wist Hakvåg, prosjektleder for Brøset.

I forhold til andre bydeler i Trondheim skal CO2-utslippene reduseres med mellom 60 og 90 prosent.

– Det betyr at vi må legge til rette for en klimavennlig livsstil, sier Wist Hakavåg.





LEGGES NED: Reitegjerdte sykehus ble opprettet i 1923 for farlige og særlig vanskelige sinnslidende menn. I dag heter det St. Olavs hospital, avdeling Brøset og rommer fortsattt farlige sinnslidende. En forutsetning for nye Brøset er at virksomheten legges ned.
LEGGES NED: Reitgjerdet sykehus ble opprettet i 1923 for farlige og særlig vanskelige sinnslidende menn. I dag heter det St. Olavs hospital, avdeling Brøset, og rommer fortsatt farlige sinnslidende. En forutsetning for nye Brøset er at virksomheten legges ned. FOTO: Scanpix Scanpix

Ny livsstil

Under en presentasjon av løsningsforslag i Trondheim i januar var flere av teamene inne på at selv med optimale bygg og energiløsninger er det ikke mulig å nå så lave utslipp. Det krever endret livsstil i tillegg. Danske SLA gikk lengst i å konkretisere dette, og slo fast at ved å flytte til Brøset vil utslippene bli redusert til 4400 kg. Alle reduksjoner ut over det vil kreve endringer "lang ind i ens sociale liv".

Code Arkitektur var inne på det samme og skrev at "For å nå målsettingen om å redusere bydelens CO² utslipp ned til det nivået forskerne mener er bærekraftig, trenges likevel mer enn godt isolerte hus og egen produksjon av energi."

– Det handler om å legge til rette for en annen livsstil. Det handler ikke om å bygge passivhus, det kan vi og det har vi gjort før, sier Henning Kaland hos Code Arkitekter.

Kaland tror det er fult mulig å nå de ambisiøse målene som Trondheim kommune har satt for Brøset.

– Men det krever en bevisst holdning. Det viktigste i vårt forslag er de arealeffektive boligene. Vi har gjort dem mindre enn tradisjonelle norske boliger og så har vi lagt opp til langt større fellesarealer. Ti enheter rundt et tun med for eksempel et fint felles bad. Det blir en annen måte å bo på, vi tror det vil gi positive kvaliteter men det forutsetter at folk er villige, sier Kaland.









TUN: Code ser for seg at det bygges tun der en mindre gruppe hus har et eget bygg med fellesfunksjoner. Vaskeri, lekerom, arbeidsrom og storkjøkken kan plasseres i disse fellesbyggene. Team Code

Ny teknologi

En klimavennlig livsstil, mindre boareal og passivhusstandard er likevel ikke nok selv med endret livsstil. Det er behov for ny teknologi for å få de ambisiøse regnestykkene til å gå opp. Det understreket blant annet Kathrine Strøm Brattli som la frem forslaget til Team Cowi.

– Det vil være behov for bygg med energiproduserende anlegg. Det er ikke lønnsomt i dag, sa hun.

Strøm Brattli fortalte også hvordan Cowi så for seg at elbiler skulle benyttes som buffer.

– Brenselceller kan gi strøm når det er behov for det, og også ta opp strøm når det er overskudd fra bydelen.

Cowi ser også for seg at boligene i større grad enn i dag skal kun endres, og foreslår at leilighetene bygges så fleksible at store leiligheter kan deles opp i mindre og at små leiligheter kan slås sammen til færre og større.





VARIASJON: Cowi satser på at boligene skal være fleksible. Det skal være mulig å kople boliger sammen til større enheter, eller dele opp boliger til mindre enheter.
TUN: Code ser for seg at det bygges tun der en mindre gruppe hus har et eget bygg med fellesfunksjoner. Vaskeri, lekerom, arbeidsrom og storkjøkken kan plasseres i disse fellesbyggene. Cowi

For fremtiden

Men Strøm Brattli ser ikke for seg at det er realistisk å nå tre tonn CO2-utslipp i dag.

– Det er avhengig av ganske store endringer i samfunnet også utenfor Brøset. Om 20 år kan det være realistisk, i dag er det helt urealistisk.

Cowi mener også at lokale løsninger ikke alltid er det beste alternativet.

– Passivhus er dyrt og det gir veldig lite klimanøytralitet for pengene. Vi satser derfor heller på ekstern energiforsyning. En vindpark som leverer til hele Trondheim er nok bedre enn å bygge passivhus. Vi begrenser lokale tiltak til det som i dag er lønnsomt, sier Strøm Brattli.

Les også: Full passivhus-splid i byggenæringen

Rådgiverne vil ha passivhus

SAMSPILL: Asplan Viak foreslår et 10 års prosjekt for etablering av en ny bydel med. 4600 nye innbyggere.  Bydelen er beregnet for 1600 nye boliger samlet om en felles allmenning som utgjør bydelens energimessige og sosiale motor.
TUN: Code ser for seg at det bygges tun der en mindre gruppe hus har et eget bygg med fellesfunksjoner. Vaskeri, lekerom, arbeidsrom og storkjøkken kan plasseres i disse fellesbyggene. Asplan Viak

Storsamfunnet svikter

Professor Tor Medalen ved Institutt for byforming og planlegging på NTNU er skeptisk til hvor realistisk det er å få redusert CO2-utslippene til tre tonn. Han peker på at dert er transport som er den største kilden til CO2-utslipp.

– Etter min mening er det basert på et urealistisk håp om hvor mye man kan få redusert bilkjøringen. I en liten by som Trondheim tror jeg ikke det er mange nok idealister til at man kan bygge ut en hel bydel med mindre enn en parkeringsplass per leilighet, sier Medalen.

Han legger mye av ansvaret på politikere og storsamfunnet.

– Hvis elbiler var subsidiert, hvis det var et tett nett med ladestasjoner så ville nok mange brukt elbil. Men slik er det jo ikke. Hvis det gikk buss hvert femte eller sjette minutt ville også mange flere klart seg uten bil, men slik er det heller ikke.

EKSPERIMENT: På Brøset vil arkitektonisk kvalitet gå hånd i hånd med et sosialt felleskapseksperiment,som vil gjøre Norge til et foregangsland i innsatsen mot klimatrusselen, mener danske Team SLA. De satser på utstrakt bruk av tre på Brøset.
EKSPERIMENT: På Brøset vil arkitektonisk kvalitet gå hånd i hånd med et sosialt felleskapseksperiment,som vil gjøre Norge til et foregangsland i innsatsen mot klimatrusselen, mener danske Team SLA. De satser på utstrakt bruk av tre på Brøset. SLA landskapsarkitekter