ENERGIATTEST: Fra 1. juli må alle bygg som skal selges eller leies ut ha en energiattest med et energimerke og et oppvarmingsmerke. Systemet for utregning er gratis tilgjengelig på nettet for privatpersoner. (Bilde: Montasje / colourbox.com)

Energimerking fra 1. juli

Energimerkeordningen

  • Energimerkeordningen trer i kraft 01.01.2010.
  • Fra 1. juli 2010 vil det være obligatorisk med energiattest ved salg, utleie eller oppføring av boliger, yrkesbygg og fritidsboliger.
  • Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard.
  • Energimerket gis etter en skala fra A til G, basert på kWh/m2 per år. Et C-bygg tilsvarer nivået for TEK 2007, mens passivhus vil bli A-bygg.
  • Formålet med ordningen med energimerking er å stimulere til økt oppmerksomhet om bygningers energitilstand og mulighetene for å redusere energibruken i bygninger.
  • Formålet med energivurderingene er å stimulere til effektiv drift og vedlikehold og riktig dimensjonering av anlegg.
  • Energimerkeordningen er hjemlet i energiloven.
  • Det gis en overgangsordning på seks måneder for nye boliger og bygninger, og to år for yrkesbygg over 1000 m 2. Så store bygg skal deretter (fra 01.01.2012) alltid ha en gyldig energiattest, og et sammendrag av denne skal være synlig for bygningens brukere.
  • Energiattesten er gyldig i 10 år fra dato for utstedelse, eller inntil ny energiattest er utstedt.

Energiattesten

  • Inneholder et energimerke med en bokstavkarakter på bakgrunn av beregnet levert energi pr. m2 i henhold til NS 3031.
  • Skal ha en tiltaksliste med oversikt over mulige forbedringer av energitilstanden, og dokumentere de viktigste opplysningene som er lagt til grunn for energiattesten.
  • I beregningen blir det brukt normaliserte bruksverdier for de forskjellige bygningskategoriene.
  • Et oppvarmingsmerke skal veies like tungt som energimerket, og gi en vurdering av om bygningens oppvarmingsbehov kan dekkes med fornybar energi.

Etter litt betenkningstid, har Olje- og energidepartementet nå godkjent energimerkeordningen slik den ble utarbeidet av NVE forrige uke.

Statsråd Terje Riis-Johansen trengte noen dagers betenkningstid etter han ble forelagt forskriftsteksten 8. desember.

– Dette er en omfattende ordning med til dels kompliserte elementer som kan ha konsekvenser for verdivurderingen av bygg. Etter at systemet er blitt utarbeidet har det kommet opp nye momenter som jeg mener det er viktig å ta hensyn til. Etter en samlet vurdering har jeg kommet fram til at det er hensiktsmessig med en myk innfasing av energimerkeordningen. Fra 1. juli 2010 vil det bli obligatorisk å merke bygninger ved salg, utleie eller oppføring. Verktøyet for energimerking blir tilgjengelig fra 1. januar 2010, men det vil bli ytterligere kvalitetssikret og videreutviklet, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i en pressemelding.

Her er noen av de viktigste punktene i forskriften, som etter planen formelt skal vedtas fredag 18. desember:

Karakterskalaen

Energimerkeskalaen blir den samme som den NVE la frem som midlertidig i november. Det vil si at et C-bygg tilsvarer en bygning hvis beregnet levert energi pr. m2 tilfredsstiller de nyeste byggeforskriftene. Her er kravet 158 kWh/m2 for småhus, og 168 kWh/m2 for kontorbygg.

Karakter B eller bedre gis til lavenergibygninger og passivhus som følger strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene.

For å få karakter A må det være gjennomført tetthetskontroll av bygningen. For å oppnå A kan ikke et småhus ha beregnet levert energi over 79 kWh/m2, og et kontorbygg kan ikke overstige 84 kWh/m2.

Overgangsordning

Når forskriften er offentlig under tre uker før ikrafttredelse, ser NVE det som nødvendig å gi en overgangsordning både for nye boliger, yrkesbygg, næringsbygg og tekniske anlegg får overgangsordning. Nye boliger og bygninger får en overgangsperiode på seks måneder fra nyttår før energiattest kreves ved salg og utleie.

I forskriften brukes yrkesbygg som et fellesbegrep for alle næringsbygg inkludert skoler, hoteller og sykehus. Alle slike bygg med oppvarmet areal over 1000 m2 får en overgangsperiode på to år.

NVE mener det ikke vil være mulig å gjennomføre energivurderingen tidligere fordi man først må sikre tilgang til personell som oppfyller kompetansekravene.

Kompetansekrav

For energimerking av yrkesbygg kreves bygningsteknisk- og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg. Det er også kravene for energivurdering av tekniske anlegg i form av varmeanlegg og klimaanlegg.

For å energivurdere kjelanlegg med kapasitet til å dekke et bruksareal på minst 2000 m2, trengs fyringsteknisk kompetanse og relevant yrkeserfaring.

For energimerking av nye boliger kreves fagopplæring som tilsvarer kravene til ansvarlig prosjekterende i GOF (forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett).

For eksisterende boliger kan eieren selv gjennomføre energimerkingen.

Beregningsmetode

Energiattesten skal beregnes etter beregningsmetodene i NS 3031, Beregning av bygningers ytelse, og bygningenes energitilstand vurderes etter levert energi. Det vil si summen av energi som blir levert til å dekke bygningens samlede energibehov, inkludert systemtap.

Det er valgfritt hvilket beregningssystem som benyttes, så sant beregninger gjøres i samsvar med overnevnte standard og kan overføres til NVEs energimerkesystem.

Kirker og småhytter unntas

Leiligheter, hytter og andre selvstendige boligenheter og bygninger med bruksareal under 50 m2, trenger ikke energiattest.

Også eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål unntas fra plikten til å ha energiattest. Det samme gjør vernede bygninger, museumsbygninger og andre bygninger av kulturhistorisk verdi, og driftsbygninger i landbruket.

Industrianlegg og verksteder der energibruken er avhengig av den akutelle prosessen, og selvstendige enheter i yrkesbygg der flere enheter har felles varmeanlegg, unntas også.

Bygg som selges for å rives, trenger naturlig nok ikke en attest for en bygningsmasse som vil forsvinne ved salg.