PASSIVT: Det nye Nasjonalmuseet kan sette verdensrekord i lavt energibruk for museumsbygg. Foreløpig er det så tidig i planfasen at ingen tør gjette hvor langt ned man kan komme. (Bilde: Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten, Statsbygg,)

Nasjonalmuseet kan bli passivhus

  • Bygg

Milepæler

  • Juni 2009: Leveransefrist for fase en i den åpne internasjonale arkitektkonkurransen. 237 bidrag ble levert.
  • September 2009: Juryen offentliggjør navnet på de seks forslagene som blir invitert videre til fase to.
  • Februar 2010: Alle seks leverer sine forslag, Urban Transistion, Back in Black, Forum artis, Urban Canvas, Trylleesken og m_box
  • April 2010: Juryen kårer de tre beste. Førsteprisen går til Forum Artis fra de to arkitektkontorene Kleihues og Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH, deretter følger Urban Transition og Trylleesken. Samtidig blir konkurransen om prosjektering lyst ut. 30 interessenter melder seg.
  • Juni 2010: Leveransefrist for rådgiverne, Statsbygg mottar syv tilbud.
  • Oktober 2010: Statsbygg skriver kontrakt med Rambøll om skisseprosjekt og forprosjekt innen bygg, geoteknikk, elektro, VVS, brann og akustikk. Rambøll får opsjon på detaljprosjekteringen.
  • November 2010: Kontrakt med Kleihues og Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH
  • Juli 2011: Skisseprosjekt skal være ferdig.
  • April 2012: Forprosjekt skal være ferdig.
  • 2012/13: Stortinget behandler saken og fastsetter kostnadsrammene
  • 2014: Byggestart
  • 2017: Nasjonalmuseet tas i bruk.

Nasjonalmuseet

  • Det fulle offisielle navnet er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
  • Nasjonalmuseet ble etablert som stiftelse 1. juli 2003 som resultat av en sammenslåing av fire eksisterende museer: Nasjonalgalleriet, Nasjonalmuseet – Arkitektur, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst. Fra 2005 har ledelsen vært samlokalisert i Kristian Augustsgate.
  • Navnet Nasjonalmuseet ble første gang tatt i bruk i 1837 da det første norske statlige museum for bildekunst ble opprettet. Deretter endret det navn til Den norske stats sentralmuseum for bildekunst, før det igjen endret navn til Nasjonalgalleriet.

I dag finnes det kun passivhusstandard for boliger. En standard for kontorbygg er under utvikling. Likevel har Statsbygg bestemt at ambisjonen for Nasjonalmuseet skal være passivhusstandard.

– Ja, det blir vanskelig, erkjenner prosjektdirektør Per Willy Nysæter.

FREMSKRITT: Nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen kan få passivhusstandard, forteller prosjektdirektør Per Willy Sæter fra Statsbygg.
– Ja, det blir vanskelig, erkjenner prosjektdirektør Per Willy Nysæter. FREMSKRITT: Nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen kan få passivhusstandard, forteller prosjektdirektør Per Willy Sæter fra Statsbygg. Joachim Seehusen

Nasjonalmuseet får omfang og kompleksitet på tilnærmet samme nivå som Operaen. Bruttoareal er 54 000 kvadratmeter, og funksjonsareal er 35 000 kvadratmeter.

Statsbygg har bestemt seg for å føre opp et energi- og klimamessig signalbygg som vil bli lagt merke til.

– Vi jobber nå for å finne mål og se om det i det hele tatt er mulig, sier Nysæter.

Les også: Her er det nye Nasjonalmuseet

Verdensrekord

Det kan fort bli satt ny verdensrekord om Statsbygg når ambisjonene. Nysæter er ikke kjent med noe museumsbygg noe sted som kan kalles passivhus.

Et av problemene prosjekteringsgruppen står overfor er at klimakravene i magasinene er strenge, og energikrevende. Både fuktighet og temperatur skal holdes på rett nivå.





Kan deles opp

– På den annen side er det ikke de samme kravene til luftutskiftning i magasiner. Et alternativ kan være å ha passivhusstandard på deler av bygget, sier prosjektdirektøren.

Han får støtte fra Birgit Rusten, leder av Futurbuilt, programmet som har som mål å skape klimanøytrale bygg.

Les også: Rambøll vant Nasjonalmuseet

Må vurdere

– Nei, jeg kjenner ikke til noe museumsbygg som holder passivhusstandard. For Nasjonalmuseet vil jeg tro det er en god idé å se på potensialet og vurdere hvor langt man kan gå. Det krever nok en del skjønnsutøvelse. En løsning kan være å la deler av bygget holde passivhusstandard. Det ble gjort på det nye bygget til Metereologisk Institutt. I første etasje er det en stor datahall der det ikke er mulig å oppnå, men i annen etasje er det passivhusstandard, sier Rusten.

Vurdert etter energibruk

Allerede under juryens vurderinger av prosjektforslagene ble de ambisiøse målene lagt til grunn. De tre finalistene ble alle vurdert ut fra forventet klimagassutslipp og energibruk.

Sammen med prosjekteringsgruppen i Statsbygg er det Rambøll som sammen med arkitektene skal komme opp med de beste løsningene for et energi- og klimavennlig nytt museum.

Les også: Tysk vinner i kampen om Nasjonalmuseet

Signalbygg

Det var Statsbygg selv som kom opp med de ambisiøse energi- og klimamålene for Nasjonalmuseet. Staten er ofte kritisert for ikke å gå foran å bygge energigjerrige bygg som er bedre enn gjeldende forskrifter. Administrerende direktør Øivind Christoffersen mener denne kritikken er feilslått.

– Vi er bedt om å være på utkikk etter egnete signalbygg for å kunne stake ut en kurs og gå foran. Nasjonalmuseet er et slikt signalbygg, sier Christoffersen.





Munch-museet

– Et annet forhold er at det ofte går mye tid fra prosjektering til bygging. R6 (regjeringsbygg, red.anm.) er et slikt eksempel. Det har fått mye kritikk for ikke å være energieffektivt nok, men da vi prosjekterte det var det et meget ambisiøst prosjekt. Siden har det vært en voldsom utvikling, og det ble liggende for lenge, sier Christoffersen.

Også for det nye Munch-museet er det satt lignende ambisjoner.

BILDESERIE: Dette kan bli det nye Nasjonalmuseet