ØSTERRIKE: I Eferding I Østerrike ligger Biohof Achleitner. Det er en virksomhet som inneholder grossistlager, detaljsalg av økologiske matvarer, servering og kontorer. Bygget er ført opp etter pasivhusstandard med isolasjon av halm fra lokale gårder.
Her skal det ikke være tvil om at økologiske verdier står sentralt, kledningen er av pleksiglass og halmballene er tydelige for alle. Likevel er det løsningen for å få godt inneklima som er mest spektakulær: Du tror du har gått feil når du leter etter kontorene, her er det jo bare en botanisk hage.
Ikke støv
– Det er ikke mer enn ti prosent av golvarealet som er beplantet, det gir tre til fire grader redusert temperatur, forteller Ilse Achleitner, daglig leder for virksomheten.
– Dette må da gi støvproblemer, undrer flere av deltakerne på Futurebuildts studietur, en samling norske arkitekter, ingeniører og andre fra byggenæringen som er på omvisning.
– Nei, plantene binder støvet, vi har ikke tørket støv en eneste gang siden vi åpnet for fem år siden. Inneklimaet er utmerket, og vi har mindre kapasitet på ventilasjonsanlegget enn hva et slikt bygg normalt krever, forteller Achleitner.
Taket på bygget er grønt. To meter under bakken er det gravd ned 700 meter rør som kjøler luften før den går til kjølerommet for de økologiske landbruksproduktene. Det dekker 90 prosent av kjølebehovet. Varmen kommer fra en 70 kW grunnvannsvarmepumpe. Men det har sin pris å tenke økologisk.
– Bygget ble minst 20 prosent dyrere enn et vanlig passivhus. Vi leverer varer andre butikker enn de store kjedene fra 80 lokale bønder. Hver uke kjører vi ut mellom fem og seks tusen esker til privatkunder og bedrifter, men vi sliter og budsjettene sprekker, erkjenner idealisten Achleitner.
Treskruer
I Böheimkirschen har det tekniske universitetet i Wien, gjennom forskningsstiftelsen GRAT, ført opp et forsknings- og utstillingsbygg der målet var å finne nye bygningsmaterialer. Også her er det halmisolasjon der halmen først er trukket inn mot massivtreelementene med et snorsystem. Deretter er lekter for feste av kledningen skrudd fast til halmballene med en nyutviklet skrue laget av et biopolymer. Skruen består av 60 prosent lignin, resten er hovedsakelig sagmugg og en ørliten andel plast. Forsker Stephan Prokupek forteller at skruen tåler et strekk på 80 kg, som er mer en tilstrekkelig til å tåle belastningene de blir utsatt for.
– Dette er ikke bare forskning, skruene er i ferd med å bli etterspurt. Jeg kjenner til to bygg der de er brukt, de kan også brukes til annet enn halm, sier Prokupek. Prisen for de om lag 35-40 cm lange skruene er 2.5€ per stykk.
Før lektene skrus på blir yttersidene av halmballene sprøytet med en mørtel av leire. Det skal gi brannbeskyttelse og også beskyttelse mot dyr og insekter som kunne se halmen som en attraktiv bolig. mellom kledningen og leiren er det et luftlag på tre til fem cm. Det er plassert fuktmålere i hver eneste halmball, og så langt er resultatene overbevisende.
Utmerket isolasjon
– Halm fungerer utmerket som isolasjonsmateriale, det eneste problemet er at det er fortsatt ingen sertifiseringsordning på plass eller standarder som forteller om hvordan halmen skal brukes. Universitetet arbeider med å få slike ordninger på plass, sier Prokupek.
I kledningen, med liggende bord, er det ikke en eneste spiker. Alle bordene er festet med tredybler. Fargevalget blir da viktig for at bordene ikke skal løsne. Huset er bygget med massivtreelementer, heller ikke i skjøtepunktene mellom elementene er det brukt metall, kun tre.
– Men vi brukte nok litt for lange massivtreelementer, det har oppstått ørsmå bevegelser som har gitt lekkasjer som vi måtte tette i ettertid, forteller Prokupek.
