Elevene ved teknologiskolen Hundsund følger spent med når Bo Andersen ved Norsk Romsenter holder foredrag om romaktivieter. (Bilde: Marte Holte)
Norges eneste teknologiskole, Hundsund ungdomsskole, er nå inne i sitt første år hvor alle 8. klassingene er en del av teknologiskolen. Alle elevene får tildelt en egen laptop, som de bruker i nærmest alle deler av undervisningen. (Bilde: Colourbox)

HUNDSUND UNGDOMSSKOLE

På denne ungdomsskolen er all undervisning rettet mot teknologi

Rektor Nina Fjeldheim vil at resten av Norge skal følge etter.

Hundsund ungdomsskole er Norges første og eneste ungdomsskole hvor all undervisning er rettet mot teknologi.

Den er nå inne i sitt første år hvor alle 8. klassingene er en del av teknologiskolen.

Fremtidens skole

Rektor Nina Fjeldheim ønsker å gjøre nybrottsarbeid, og ønsker at resten av Norge vil følge etter.

– Jeg tror at fremtidens skole må tilnærme seg det vi prøver å gjøre ved teknologiskolen, nemlig bli bedre til å reflektere den teknologiske utviklingen i samfunnet, sier rektoren.

I går hadde skolen kick-off for det tematiske opplegget for neste halvår, hvor temaet er universet og romteknologi.

– Vi skal jobbe med dette i alle fag, eksempelvis ved å se på nyreligiøsitet og ufo-religion i faget Religion, livssyn og etikk (RLE), den kalde krigen og romkappløpet i samfunnsfag og potenser og store tall i matematikk. Vi samarbeider med Norsk Romsenter og NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) for å få til gode og engasjerende opplegg.

Les også: En av tre klarer ikke enkel matte

Følger Kunnskapsløftet

Fjeldheim sier at de gjør mye annerledes enn andre ungdomsskoler, men at de følger Kunnskapsløftet.

– Vi har ikke valgt ut noe, men vi gjør mye annerledes for å sikre at elevene blir motiverte for skolearbeid, og forstår hvordan fagene henger sammen. I tillegg ønsker vi å stimulere elevenes interesse for realfag.

Omtrent 255 elever sokner til Norges eneste teknologi-ungdomsskole, som ligger i Bærum kommune. Elever fra Snarøya og Lysaker får automatisk plass på skolen, som består av cirka femti-femti jenter og gutter.

I tillegg har Hundsund allokert 25 plasser til elever som kommer utenfra, og det var i fjor 150 søkere til disse plassene. I denne søknadsbunken var det cirka 70 prosent gutter og 30 prosent jenter som søkte seg spesifikt til Hundsund.

Denne forskjellen mener Fjeldheim kommer fra holdninger som barn tar til seg i tidlig alder.

Rektor Nina Fjeldheim ved Hundsund ungdomsskole mener at flere ungdomsskoler må satse mer på teknologi, slik at undervisningen kan følge utviklingen i samfunnet.
Rektor Nina Fjeldheim ved Hundsund ungdomsskole mener at flere ungdomsskoler må satse mer på teknologi, slik at undervisningen kan følge utviklingen i samfunnet. Freddy Nilsen

Selvforsterkende effekt

Hun sier også at holdninger til matematikk og naturfag er tydelige allerede i 8. klasse, og at det for mange er en generell holdning at fagene er vanskelige, uten at eleven virkelig har prøvd.

– Det er nesten litt akseptert at man lar være å jobbe med realfagene, fordi man antar at det ikke kommer til å gå bra likevel. Det har en selvforsterkende effekt, og er en holdning som må endres. Norge har også svært mange gjennomsnittlige matematikkresultater i ungdomsskolen, men ingen er helt på topp, mener hun.

En av elevene, Tobias på 13 år, er imidlertid motivert av tematikken på teknologiskolen, og er klar i sin tale for hva han vil bli.

– Jeg har mest lyst til å bli ingeniør eller arkitekt, sier Tobias.

Han er en av ungdommene som sokner til teknologiskolen, og synes det er et veldig bra konsept.

– Lærerne er veldig flinke, og det virker på meg som om skolen greier å ta inn mange gode ressurser utenfra, særlig gjennom næringslivet. Det virker veldig motiverende på meg, synes han.

Les også: Disse studiene garanterer jobb

Næringslivet bidrar

For å gi elevene en bedre forståelse og motivasjon for hva realfagene kan brukes til, har skolen etablert en tett kontakt med næringslivet i lokalområdet.

Skolen får ikke direkte pengestøtte fra næringslivet, men bedriftene ønsker å bidra med andre typer ressurser.

Bedrifter kan for eksempel tilby 100 prosjekttimer, der bedriftens ansatte gjennomfører temadager og bidrar med praktisk kunnskap fra arbeidslivet. I tillegg har en databedrift bidratt i et prosjekt hvor alle barna lærte å lage sine egen app, som en integrert del av undervisningen.

– De fleste ansatte i næringslivet har selv barn, og ønsker å bidra for å hjelpe kommende generasjoner.

Rom-show

Både solfysiker Pål Brekke og administrerende direktør i Norsk Romsenter, Bo Andersen, var til stede under kick-off for å holde show og foredrag for elevene. De er imponert over konseptet.

– Det er en en flott skole og et flott konsept, som jeg tror har mye for seg. Men kvaliteten på undervisningen vil først og fremst avhenge av lærerne, uansett konsept, mener Andersen.

Les også: Toppelevene får egen mattebok

Stiller krav

Og det er også slik at teknologiskolen stiller strengere krav til både lærere og foreldre enn en konvensjonell ungdomskole, mener rektoren.

– Vi ser at det krever mer av foreldrene å følge opp barna, fordi det krever at de må følge med i den teknologiske utviklingen i større grad enn ved andre skoler, forklarer Fjeldheim.

– I denne typen skole kreves det nok også mer av lærerne enn vanligvis, fordi de må holde seg bedre oppdatert på teknologi enn hva som er vanlig. De må også holde kontakter med næringsliv og industri, og stillingen fører også et snev av prosjektledelse med seg, sier hun.

Hun mener at lærere i den norske ungdomsskolen burde følge bedre med i den teknologiske utviklingen.

– Det er nødvendig for å heve nivået, også på videregående og ved universitetene. Det må starte allerede i ungdomsskolen, og der stiller vi krav til lærerne, mener hun.

Lokker lærere

Mange av de ansatte ved Hundsund har søkt seg hit på grunn av en egen teknologisk interesse.

En av dem er Vilde Kaasen Krogsrud. Hun er utdannet realfagslærer fra NTNU, og en av de ansvarlige lærerne for prosjektet om universet som skolen nå starter med. Krogsrud synes det så langt har vært svært mye positivt med å jobbe ved en temaskole som har fokus på teknologi.

– I fjor var jeg blant annet med på et CanSat-kurs ved Andøya rakettskytefelt, og generelt er skolen opptatt av å binde praktisk teknologi og industri opp mot studiene slik at elevene tidlig får et konkret forhold til det, sier hun.

– Vi har også brukt Lego-roboter i naturfagsundervisninger, og slike prosjekter gir veldig positiv effekt blant elevene, fordi det er både morsomt og utrolig lærerikt, fortsetter Krogsrud.

Vil ha lærere fra næringslivet

Rektor Fjeldheim mener at de gjør mye som andre ungdomsskoler uten store problemer kan ta etter.

– Det som er forskjellig er at det jo er forskjellig mengde og type industri og næringsvirksomhet i nærheten, sier Fjeldheim

Hun ønsker også at veien fra næringsliv til læreryrket skal bli lettere, slik at de mange ressurssterke arbeiderne vi har i næringslivet kan få komme og undervise mer, dersom de ønsker det.

– Mange kvier seg for å ta et helt år med pedagogikk for å kunne undervise. Dersom veien hadde blitt lettere, tror jeg vi kunne fått mange flere lærere med solid kompetanse inn i skolen, sier rektoren.

Les også:

Vil etablere realfagsgymnas  

Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

– Næringslivet bør støtte realfag like mye som idrett

Ingeniørstudiet regnes som «billig»