Frustrasjonen over finansieringen av ingeniørutdanningen er stor ved høyskoler og universiteter.
Sentrale aktører kan ikke forstå hvordan dagens finansieringsmodell reflekterer hva det faktisk koster å drive teknologisk utdanning.
– Av en eller annen grunn har staten bestemt at det er billig å utdanne ingeniører. Departementet opererer med seks finansieringsklasser som bestemmer hvor mye vi får. Der ligger ingeniørutdanningen i nest laveste klasse, sier Rein Terje Thorstensen, leder ved Universitetet i Agders institutt for ingeniørfag, til Teknisk Ukeblad.
Les også: Ingeniørstudenter må bruke utstyr fra 60-tallet
Flaskehals
På en skala fra A til F der F er billigst, er realfaglig utdanning på lavere grads nivå – for eksempel 3-årig ingeniørutdanning – plassert i kategori E.
3-årig ingeniørutdanning er plassert i samme kategori som lærer- og sykepleierutdanning.
Ingeniørutdanning regnes som billigere å drive enn filosofi-, litteratur- og samfunnsvitenskapelige studier på mastergradsnivå, selv om disse utdanningene krever lite eller ikke noe utstyr.
Thorstensen karakteriserer dette som en av de største flaskehalsene for ingeniørutdanningen i Norge.
– Det er et problem for høyskoler landet rundt, ikke bare for oss. Det reduserer også kvaliteten på undervisningen. Mye av laboratorieutstyret er for dårlig. Det er et problem fordi mye av undervisningen foregår i laboratorier. Vi mangler utstyr, vi har til dels for billig utstyr og vi har utdatert utstyr som studentene aldri vil finne i bedriftene når de skal arbeide som ingeniører, sier Thorstensen.
Studentene: Savner labutstyr
TU mener: Uholdbar utstyrssvikt
Gamle tall
Hallstein Hemmer, studieleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelags avdeling for teknologi, mener kostnadsklassifiseringen er blitt hengende igjen fra forrige århundre.
Han mener dette straks bør endres.
– Ja, det er ikke i tråd med virkeligheten. Denne klassifiseringen bør endres. Den henger nok igjen fra tidligere tider, da utstyrsbehovet var mindre enn det er i dag, sier Hemmer.
Morten Hald, dekan ved Universitetet i Tromsøs fakultet for naturvitenskap og teknologi, er inne på samme tanker:
– Utviklingen har gjort disse fagene eksperimentelle og utstyrstunge. Satsene som myndighetene bruker tar ikke høyde for dette, sier dekanen. Han er ikke i tvil om at naturvitenskapelige utdanninger er underfinansiert.
– Generelt mener jeg at bevilgningssatsen for MNT-fagene er for lav, sier Hald.
Halvorsen lover ingenting
Regjeringen har etablert flere studieplasser i ingeniørfag de siste årene, fordi ingeniørmangelen i kongeriket er stor.
Men det mange mener er en underfinansiering av ingeniørstudier har de ikke gjort noe med.
– Er det aktuelt å subsidiere ingeniørplassene mer, kunnskapsminister Kristin Halvorsen?
– Det er slik at Kunnskapsdepartementet finansierer universiteter og høyskoler på institusjonsnivå, vi øremerker ikke på fagnivå. Det varierer fra institusjon til institusjon hvor mye de benytter til å finansiere ulike utdanninger. Det vil uansett være forskjellige meninger på institusjonene om hvilken kategori de ulike fagene skal plasseres i, sier Halvorsen.
– Men vil dere støtte disse plassene mer?
– Jeg tar imot gode innlegg og synspunkter, men jeg kan dessverre ikke gi signaler i forkant på noe som har med behandlingen av statsbudsjettene å gjøre, sier kunnskapsministeren til Teknisk Ukeblad.
Hun påpeker at det i budsjettene i 2009 og 2011 ble bevilget midler til å utvide årlig opptak innen ingeniør-, real- og teknologifagene med 835 studieplasser, noe som med opptrapping og flere kull innebærer en finansiering av 2 675 nye studieplasser innen 2015.
Les også:
– Jeg tror vi er et folk av matteangst
Dette er de mest populære studiene
