Konkurranser: Næringslivet må stille opp mer for å få opp interessen for realfag, mener Ap-politikerne Marianne Aasen og Andreas Halse. FOTO: Håkon Jacobsen

VITENSKAPSKONKURRANSER PÅ SKOLER

– Næringslivet bør støtte realfag like mye som idrett

Norge er dårligst i Norden på vitenskapskonkurranser.

 

Det finnes svært få vitenskapskonkurranser på norske skoler. Arbeiderpartiet utfordrer akademia og næringslivet til å gjøre noe med det.

– Vi trenger flere konkurranser for barn og ungdom som kan vekke gløden for kunnskap, sier Andreas Halse, nestleder i Arbeiderpartiets kultur- og utdanningskomité.

Idéen til initiativet kommer fra OECDs Pisa-rapport fra juli 2012.

Der kommer det frem at i Sverige går 56 prosent av elevene på skoler hvor vitenskapskonkurranser er en del av studietilbudet. Det samme tallet gjelder for gjennomsnittet i OECD-landene. I Norge er tilsvarende tall 16 prosent.

– Næringslivet støtter idrett. Hvorfor ikke bidra med ressurser til flere konkurranser innen teknologi for barn og ungdom, spør Halse.

Kristin Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst

Sammenheng med prestasjon

Undersøkelsen viser at konkurranser virker positivt på elevenes prestasjoner i realfag.

– Det handler om å ta den kunnskapen som allerede finnes i skolen og presentere den på andre måter, slik at elevene aktiviseres og får ta selvstendige avgjørelser, sier Marianne Aasen, utdanningstalskvinne i Arbeiderpartiet.

Halse mener at slike aktiviteter bør arrangeres ikke bare på nasjonalt nivå, men også lokalt på skoler. Utenom skoletid er skolefritidsordningen et godt sted for slike prosjekter.

– For eksempel kan man ha en ingeniørkonkurranse i regi av Aker Solutions, en energikonkurranse i regi av Statkraft eller et byggeprosjekt med Sintef, sier Halse.

Les også:

Norske elever forstår ikke mattebegrepene

Her lærer elevene om programmering og trådløs kommunikasjon  

Trenger ressurser

Doris Jorde, leder i Naturfagsenteret, sier at det er veldig vanlig med konkurranser for eksempel i USA, og at det er veldig bra hvis flere ønsker å bidra med ressurser og vilje til å gjennomføre vitenskapskonkurranser i Norge. Men det er ikke gitt at nettopp det er kriteriet for å lykkes.

– Det vil kanskje hjelpe flere til å bli interessert i realfag og forskning. Det er kanskje en god løsning for å engasjere elever til å satse på realfag. Men det er ikke den eneste løsningen, sier Jorde.

Ifølge henne kan man ikke plutselig ta en avgjørelse om flere konkurranser basert på resultatet av en undersøkelse.

– Det tar tid å innføre vitenskapskonkurranser på skoler. Den aller største utfordringen er å gjøre vitenskap meningsfull og gøy, sier hun.

Jorde mener at barna får mye ut av konkurranser som for eksempel Nysgjerrigper-prisen, Abelprisen, Unge forskere og Olympiader i ulike fag. De lærer mye om den vitenskapelige metoden.

Les også:

Her legges grunnlaget for fremtidige millionbedrifter

Her er vinnerne av Statoils realfagspris  

Matteangst

Leder av Elevorganisasjonen, Axel Fjeldavli, sier at konkurranser er en spennende måte å aktivisere elever på.

– Likevel vil ikke det alene løse utfordringene med å gjøre realfag gøy for elevene. Det handler mer om at skolen og lærerne må se den enkelte elev og tilpasse opplæringen til den enkeltes behov og motivasjon.

Fjeldavli sier at mange elever har «matteangst» mest fordi de aldri fikk den hjelpen de trengte tidlig nok. Det har vært tabu å spørre om hjelp.

– Når man innfører tiltak som skal gjøre realfag mer attraktivt og motiverende, er det viktig at det når alle elever, ikke bare akkurat dem som vil prestere godt i realfagskonkurranser, sier Fjeldavli.

Abelprisvinneren: – Matte skal løse virkelige problemer

Statsministeren: – Ble svett av å se en brøk

Jo Røislien: – Gangetabellen er ikke matte

Andreas Wahl: – Lærerne bør gå først i 17. mai-toget