I Singapore gir mattekunnskaper status i samfunnet. (Bilde: colourbox.com)

REALFAG I SKOLEN

Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

 

Skoleelever i Singapore har over flere år vært verdensledende i matematikk, ifølge den internasjonale læringsundersøkelsen TIMSS.

Høy status for lærere, et utdanningsfokusert samfunn og press på elevene er blant årsakene til at Singapores elever gjør det svært godt i matematikk, ifølge matematikeren Helmer Aslaksen.

Aslaksen har tidligere jobbet ved National University of Singapore i 22 år og vært visepresident i Singapore Mathematical Society. Nå er han førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, og Matematisk institutt ved Universitet i Oslo.

Les også: En av tre klarer ikke enkel matte

Utdanningsfokusert

Skoleelever i Singapore lå øverst på rankingen i matematikk i 1995, 1999 og 2003 i TIMSS. I 2007 ble landets elever kun slått av fjerdeklassinger i Hong Kong og åttendeklassinger i Taiwan og Sør-Korea.

Helmer Aslaksen har tidligere jobbet ved National University of Singapore i 22 år og vært visepresident i Singapore Mathematical Society.
Skoleelever i Singapore lå øverst på rankingen i matematikk i 1995, 1999 og 2003 i TIMSS. I 2007 ble landets elever kun slått av fjerdeklassinger i Hong Kong og åttendeklassinger i Taiwan og Sør-Korea.Helmer Aslaksen. Privat

Aslaksen forklarer mattesuksessen med at samfunnet i Singapore er ekstremt fokusert på utdanning. I skolen regnes matematikk som det mest prestisjefylte faget.

Aslaksen forteller at det er en klar korrelasjon mellom hvor gode karakterer du får på skolen, spesielt matematikkarakterer, og hvordan det går det senere i livet.

Satt på spissen, beskriver han forholdene slik:

– Gjør du det godt i matte, vil du få høyere lønn og en partner med høyere status, forteller Aslaksen.

Gode mattekunnskaper gir stor status, og motsatt gir det liten status å ha svake mattekunnskaper.

– Ingen kunnskapsminister i Singapore ville kunne fleipe om å ikke ha vært god i matematikk. Alle regjeringsmedlemmene har god matematikkbakgrunn, forteller Aslaksen.

Les også:

Toppelevene får egen mattebok  

Vil ha Gjørv-kommisjon for kunnskap

Lærere med status

Han nevner også detaljerte læreplaner og lærebøker som er godkjente av departementet.

– Jeg har selv vært med på vurdering av nye lærebøker, og det fokuseres på innhold og ikke på layout, forteller Aslaksen.

Læreryrket har god lønn og høy status. Departementet er meget opptatt av rekrutteringen. Elever med gode karakterer fra videregående får stipender til å studere i utlandet mot å binde seg til å jobbe et visst antall år som lærere.

Skolen har også lite problemer med displin, noe som som bidrar til at det er mindre frafall blant lærerne.

Aslaksen mener dette er noen av grunnene til at Singapore gjør det sterkt på TIMSS både når man ser på gjennomsnittet og når man ser på de svakeste studentene i hvert land.

Jens Stoltenberg: – Ble svett av å se en brøk

Kristin Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst

Mer abstraksjon

Han mener også at det er mer fokus på abstraksjon og fundamentale ideer i matteundervisningen i Singapore.

– I Norge er det fokus på å lære oppskrifter på hvordan man skal løse problemer, men lite fokus på ideene bak. Dette fører ofte til at man ikke egentlig forstår hva som foregår, ikke greier å se sammenhenger, og ikke greier å se det spennende i matematikken. Grunnen til at folk blir glade i matematikk er som regel at de får en tilfredsstillelse av å forstår de logiske sammenhengene, mener Aslaksen.

Les også: Norske elever forstår ikke mattebegrepene

Ikke perfekt

Han mener Norge har mye å lære av Singapore når det gjelder for status for læreryrket og fokus på fundamentale ideer i skolen. Men samtidig mener han Singapore kan lære av Norge når det gjelder fokus på trivsel i skolen.

For noen år siden skrev Aslaksen og professor Svein Sjøberg kronikken "Skal norsk skole kopiere Singapore?" Her stiller de følgende spørsmål:

"Hvor viktig er det at man er best i verden i brøkregning som 12-åring hvis man ender opp som en nerd som knapt er i stand til å kommunisere på noe språk, er kulturelt ignorant og bare kan løse problemer man har drillet fra før?"

Aslaksen forteller at de i Singapore er villige til å leve med at skolen skaper et enormt press på elevene. Presset på elevene var en av grunnene til at han sa opp jobben i Singapore og flyttet tilbake til Norge.

– I Norge er man med full rett stolt av å ha en skole hvor barna trives. Det er mye bra ved å ha en skole som fokuserer på trivsel, frihet og rettigheter. Men er det noe særlig overraskende når en slik skole ikke bringer gjennomsnittseleven opp på et høyt faglig nivå? spør han.

Les også: Her får toppstudentene penger

Sammenligner med idrett

Aslaksen mener utdanning kan sammenlignes med idrett. Det er mulig å kombinere både bredde og elite. Han bruker norsk skiidrett greier det meget godt.

– Vi er verdens beste både når det gjelder barneskirenn hvor alle får premier og i VM. Men det er fordi at man tar begge ting på alvor. Det må være lov å si at man også må tenke litt på de flinke i skolen uten å bli beskyld for å være elitistisk, sier han.

Han mener TIMSS-resultatene fra Singapore viser at flinke elever kan dra de svake opp.

– I Norge virker det som om de svake drar de flinke ned, sier han.

Les også: – Næringslivet bør støtte realfag like mye som idrett

Nye resultater i desember

TIMSS er et internasjonalt forskningsprosjekt om matematikk og naturfag i grunnskolen som gjennomføres hvert fjerde år. Norge har deltatt i TIMSS i 1995, 2003 og 2007.

Resultatene fra TIMSS-undersøkelsen som ble gjennomført i 2011 offentliggjøres i desember.

Prøv deg på våre mattenøtter.

Les også:

Denne appen skal lære deg matte

Høy utdanning lønner seg ikke alltid

– Lærerne bør gå først i 17. mai-toget