Penger. Kroner. Mynter. Sedler. Lommebok. Personlig økonomi. Økonomi. Lønn. Lønnsnivå. Lønnsforhandlinger. Lønnsoppgjør. Inntekt. Inntektsnivå. (Bilde: Sara Johannessen / Scanpix)

UTDANNING OG LØNN

Høy utdanning lønner seg ikke alltid

Det kan være nok med fagbrev eller videre­gåen­de skole.

 

 

Livslønna er nemlig høyere for folk med fagbrev eller videre­gående skole enn for realister med hovedfag eller mastergrad.

Det viser tall over såkalt livsløpsinntekt fra Statistisk sentralbyrå. Livsløpsinntekten er den samlede inntekten gjennom yrkeskarrieren.

Les også: Voldsomt lederlønnshopp i 2011

Finansansatte fikk mest... igjen 

Nært

Ansatte med teknisk fagskole (håndverks- og tekniske fag) har en livsløpsinntekt på 13,17 millioner kroner. Den er den 12. høyeste livsløpsinntekten av de 50 utdanningsgruppene som SSB har statistikk for.

Folk med videregående skole (kjemiske fag) som høyeste utdanning kommer faktisk enda bedre ut. De har en livsløpsinntekt på 13,42 millioner.

Til sammenlikning drar folk med hovedfag (nå: mastergrad) i ett av realfagene inn noe mer moderate 12,76 millioner i løpet av yrkeskarrieren. Det gir en beskjeden 14. plass på SSBs liste.

Fem–seks års krevende studier i realfag kaster altså lite av seg – til tross for at arbeidslivet skriker etter realfaglig kompetanse.

Lønnsforskjellene er så små at realistene aldri klarer å ta igjen lønna de går glipp av mens de studerer.

Fag­utdannede tar fagbrev med lønn og går deretter ut i jobb – gjerne før de er blitt 20 år gamle.

– Dette kan henge sammen med sektorsammensetning. I industrien har de med hovedfag klart høyere livsinntekt enn høyskoleingeniørene og folk med teknisk fagskole. Det ser det ut til at de med hovedfag er overrepresentert i offentlig sektor, der inntektene er lavere. En del er kanskje lærere, sier Lars Johannessen Kirkebøen, forsker i SSB, til Teknisk Ukeblad.

Les også: – Vi trenger ikke ingeniører i teknikerstillinger

Ingeniører må kjøre taxi 

Article684_Image1093.jpg

Smitte

Ingeniører har bedre livslønn enn realister. Men forspranget til fagutdannede er ikke veldig stor.

Ingeniørene, som er på 9. plass, har nemlig en livsløpsinntekt på 14,22 millioner.

– Ingeniørene tjener mest, men forskjellen mellom ingeniørenes og fagutdannedes livsløpsinntekt kan ikke sies å være veldig stor. Det skyldes nok dels de moderate lønnsforskjellene som preger det norske systemet, men det skyldes antagelig også sektormessige forskjeller, sier han.

Mange fagutdannede jobber i de delene av arbeidslivet hvor lønnsnivået er høyt.

– Ja, tallene viser at mange jobber i olje- og gassnæringen. Mange jobber også i industrien. Det er nok slik at når det generelle lønnsnivået i en sektor er høyt, gir det høyt lønnsnivå også for dem som har lavest utdanning og prestisje, sier Kirkebøen, som tar doktorgrad på utdanningsøkonomi.

Les også: – Ingeniører mangler ledertrening

Norske oljelønninger høyest i verden 

Stort gap

Kun videregående skole kan altså gi høy livslønn. Men det betinger en teknisk eller naturfaglig studieretning.

Statistikken er hyggelig lesning for folk som valgte elektro, samferdsel og sikkerhet samt mekaniske fag i videregående skole.Men lite hyggelig lesning for dem som valgte helse og sosial eller servicefag.

Han understreker at tallmaterialet viser at det stort sett lønner seg å ta høyere utdanning i Norge. Men avkastningen varierer stort mellom ulike utdanninger.

– Livsløpsinntekten er høy for sivilingeniører, leger, økonomer og andre typiske profesjoner. Samtidig er den svært lav for førskolelærere og sykepleiere, sier han.

Statistikken viser at en førskolelærer må ta til takke med cirka halvparten av den samlede livslønna til de store profesjonene.

Akterut

Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, snakket om problematikken på et seminar nylig.

– Middelklassen jobber mest innen tjenesteytende næringer, mens lønnsutviklingen i stor grad er bestemt av vareproduserende næringer i privat sektor. Siden disse er lette å mekanisere og effektivisere, framstår tjenesteytende næringer i offentlig sektor som kostbare. Det fører rett og slett til press på middelklassens lønninger, sier Moene.

Han sier at denne tendensen gjelder alle land. Middelklassens jobber, som gjerne krever høyere utdanning, sakker akterut lønnsmessig sammenliknet med arbeiderklassens jobber, som gjerne ikke krever høyere utdanning.

– Middelklassens lønninger er i hele etterkrigstida blitt holdt nede i solidaritetens navn. Lønnssammenpressingen har vært ekstra stor i Norge og Sverige. Dette vil jeg kalle et historisk eksperiment, sier Moen­e.

Les også: To års studie - startlønn på 570.000 kroner

Dårlige karakterer? Søk jobb i det offentlige

Her tjente ingeniørene mest

Dette ble fjorårets lønnsvinnere

Ingeniører fikk mer enn sivilingeniører

Høy IQ gir deg ikke topplederjobber 

Livsløpsinntekt for ulike grupper

PlassUtdanningInntekt
1Lege19,64
2Forsker, helsefag17,35
3Siviløkonom17,12
4Høyere utd., økonomi og administrasjon16,15
5Sivilingeniør16,12
6Tannlege, farmasøyt, veterinær15,31
7Juss14,43
8Militær utdanning14,30
9Ingeniør14,22
10Forsker, matematikk og naturfag14,07
11VGS - kjemiske fag13,42
12Teknisk fagskole, håndverks- og tekniske fag13,17
13Økonomi og administrasjon12,82
14Hovedfag - realfag12,76
15VGS - elektro12,44
16Journalist12,40
17VGS - samferdsel og sikkerhet12,39
18Maritim utdanning12,36
19Cand. mag. - realfag12,32
20Arkitekt12,10

Livsløpsinntekt i millioner kroner før skatt. Utdanningsdata fra

2003, inntektsdata fra 2008. Nyeste tilgjengelige tall. Kilde: SSB