Snøhettas Aria-prosjekt

Snøhetta skal utvikle et karbon­negativt nabolag i Milano

– Noe av det mest utfordrende blir å ta vare på historiske bygninger samtidig som vi gir dem nye funksjoner, sier Snøhetta-arkitekt Tommaso Maserati.

For å redusere karbonavtrykket sitt, vil Snøhetta bevare og modernisere mye av den opprinnelige bygningsmassen i industriområdet. Kuplene med planter inni er det Snøhetta kaller luftfabrikker.
For å redusere karbonavtrykket sitt, vil Snøhetta bevare og modernisere mye av den opprinnelige bygningsmassen i industriområdet. Kuplene med planter inni er det Snøhetta kaller luftfabrikker. (Wolf Visualizing Architecture)

– Noe av det mest utfordrende blir å ta vare på historiske bygninger samtidig som vi gir dem nye funksjoner, sier Snøhetta-arkitekt Tommaso Maserati.

Italieneren, som er ansatt ved Snøhettas hovedkontor i Oslo, har vokst opp rett utenfor motehovedstaden og studert ved det tekniske universitet Politecnico di Milano. Nå er han tilbake på gamle trakter, som prosjektleder for arkitektkontorets ferskeste prestisjeoppdrag.

Milano er medlem av C40-nettverket, hvor de sammen med 96 andre byer forplikter seg til å gjøre betydelige klimatiltak og berede grunnen for en bærekraftig framtid. 

For noen måneder siden utlyste myndighetene anbud på et svært prosjekt for området Ex Macello sørøst i byen, der det ambisiøse målet er å ta tak i 15 hektar med forlatte industribygg, mathaller og slakterboder – og forvandle området til et karbonnegativt og levende urbant miljø.

Snøhetta tok utfordringen og presenterte sine visjoner under prosjektnavnet «Aria». For noen dager siden fikk de vite at de har vunnet konkurransen om å bli «lead architect». 

Boliger, arbeidsplasser, kulturarenaer, skoler, barnehager, butikker, restauranter og grøntarealer skal pusles sammen til et helhetlig og vitalt bymiljø i Ex Macello. Illustrasjon: Snøhetta
Les også

Gammelt og nytt side om side

– Vår viktigste rolle blir å ha tett dialog med alle involverte og samle trådene, sier Tommaso Maserati. 

Det slitne området han kjenner fra ungdomsårene blir nå sentrum for Milanos største utviklingsprosjekt de kommende ti årene. Et 30-talls entreprenører og visjonære bidragsytere skal få sine oppgaver spesifisert.

– En grunntanke er å bevare så mange av de gamle bygningene som mulig og knytte kulturarven tett opp til det nye som skal bygges, sier Maserati.

Som en følge av prosjektets omfang og kompleksitet har Snøhetta valgt å bryte opp området i flere deler, der ulike nabolag får hver sin identitet.

– Landskapet endrer form fra de offentlig tilgjengelige arealene, som for eksempel den store parken – der naturen vil oppleves naturlig og vill, til de private områdene som er mer striglet og regulert. Noen steder baserer vi oss 100 prosent på eksisterende bygningsmasse, andre steder viderefører vi arkitektoniske elementer i nye bygg. Man vil kjenne igjen både materialbruk og formspråk, sier Maserati.

De fleste leilighetene kommer i nyoppførte komplekser. I noen av dem er det garantert rimelige leiepriser, for å gjøre området tilgjengelig for flest mulig. Foto: Wolf Visualizing Architecture

36.000 kvadratmeter solcellepaneler

Et viktig premiss for milliardinvesteringen i Ex Macello var at det skulle bli Milanos første karbonnegative nabolag. 

Bevaring av gammel bygningsmasse spiller også i denne sammenhengen en vesentlig rolle: 

Ved å gjenbruke 30.700 kvadratmeter eksisterende bygninger, eliminerer prosjektet et behov for over 4500 kubikkmeter armert betong. Denne tilnærmingen, kombinert med bruk av industrialiserte konstruksjonsløsninger som gir en kort og kontrollert produksjonstid, gjør at Aria kan redusere klimautslippene i oppføringsfasen med mer enn 50 prosent.

Snøhetta-arkitekt Tommaso Maserati. Foto: Snøhetta

– For å bli karbonnegativ er det summen av mange tiltak som gjelder: energieffektive bygninger, smarte mobilitetsløsninger, naturlig karbonlagring i store grøntområder, konsekvent bruk av bærekraftige materialer og fornuftig gjenbruk.

Helt sentralt i prosjektet er generering av energi fra 36.000 kvadratmeter med solcellepaneler.

– Denne energien skal også skal kunne distribueres til omkringliggende områder, opplyser Maserati.

Målet er at prosjektet etter 60 år skal ha kompensert for alle utslipp under byggingen og deretter gjøre investeringen i Italias nest største by karbonnegativ.

– Krav om bærekraft gjennomsyrer alle nye prosjekter – både av hensyn til klima, sosialt og økonomisk. I Snøhetta er dette noe som ligger i DNA-et vårt, så prosjektet oppleves som en god match, sier Maserati.

– Planter handler ikke bare om estetikk. De lagrer CO2 og bidrar til et sunt økosystem. Derfor blir området tett beplantet, sier Tommaso Maserati. Foto: Wolf Visualizing Architecture
Les også

Nye veier til ren luft

I prosjektbeskrivelsen har Snøhetta introdusert noe de kaller en «luftfabrikk» (se bildet øverst i saken).

– Enkelt forklart er dette grønne planter inne i en glassboks som suger til seg luft. Lufta blir filtrert og renset gjennom jord, røtter og bladverk på plantene før den slipper ut igjen. Det kan kanskje høres smått ut, men konseptet er enkelt å skalere, og en luftfabrikk med grunnflate på én kvadratmeter kan filtrere 250 kubikkmeter luft i timen. Det vil bety mye for luftkvaliteten i alle innendørsområder, sier Maserati.

Gammel bygningsmasse får nye funksjoner i Aria-prosjektet. Foto: Wolf Visualizing Architecture

Bruker transposisjonering som metode

Snøhettas Aria-prosjekt er et godt eksempel på hvordan oppgavene til arkitekter og prosjektledere blir mer komplekse i takt med nye teknologiske muligheter og krav til bærekraft. Underveis har Maserati jobbet med alt fra ingeniører og biologer til landskapsarkitekter og sosiologer som deler sine tanker om hvilke behov innbyggerne vil kunne ha om 10, 20 og 50 år.

– Erfaringen med «transposisjonering», som vi jevnlig driver med i Snøhetta, har vært veldig verdifull i Aria-prosjektet, sier Tommaso Maserati.

Transposisjonering er en arbeidsmetode hvor deltakerne inviteres til å tre ut av sin vante rolle og bytte perspektiv med kolleger som besitter en annen fagkompetanse. Hos Snøhetta kan det for eksempel bety at arkitekter og grafiske designere tar hverandres plass underveis i en kreativ prosess.

– Prosjektlederrollen handler mye om å absorbere og sortere innspill fra alle de flinke folkene rundt meg, og transposisjonering-erfaringen har bidratt til å styrke meg i denne øvelsen, som ligger utenfor min formelle fagkompetanse, sier Tommaso Maserati.

Les også

Kulturliv og skoler

Mens 7000 kvadratmeter er avsatt til privat utvikling, vil deler av området være reservert for boliger med rimelig leie. Og det skal bygges studenthybler med 600 senger – en del av disse blir trolig belagt av studenter fra European Institute of Design, som får en campus i Ex Macello.

Ellers skal Snøhetta legge til rette for sport og konserter, det skal settes opp en kino og et friluftsteater. Området får også egen barnehage og vil ha rikelig med ladepunkter for elbiler.

Investeringene i Ex Macello er estimert til 500 millioner euro og inngår i Milanos byutviklingsplan, som har et 2030-perspektiv. 

Mye av bygningsmassen stammer fra tidlig 1900-tall, og Snøhetta ønsker å bevare mest mulig av det originale. Foto: Wolf Visualizing Architecture
Les også

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå