BYGG

Sjekk attraksjonen: Romsdalsgondolen bygget på rekordtid

15. august i fjor ble de første linjene på Romsdalsgondolen tegnet av arkitekt. Ni måneder senere åpnet gondolen fra Åndalsnes sentrum til Nesaksla.

Noe som fort kan bli en suksessfaktor for Romsdalsgondolen er at fjordstasjonen ligger få meter fra både cruisekai, endestasjonen for Raumabanen og Norsk Tindesenter. Uansett hvordan du kommer til Åndalsnes sentrum som turist, er du i nærheten av gondolen.
Noe som fort kan bli en suksessfaktor for Romsdalsgondolen er at fjordstasjonen ligger få meter fra både cruisekai, endestasjonen for Raumabanen og Norsk Tindesenter. Uansett hvordan du kommer til Åndalsnes sentrum som turist, er du i nærheten av gondolen. Foto: Jørn-Arne Tomasgard
Jørn-Arne Tomasgard
24. juli 2021 - 16:27

Prosjektleder Bjørn Idar Homlong hos Christie & Opsahl, entreprenøren som har ansvar for prosjektet i samspill med HS Bygg, innser at de har jobbet på grensen av det mulige.

– Ikke bare er det et vanskelig prosjekt der deler av anlegget ligger på et fjell uten bilvei, vi har også støtt på vanskelige grunnforhold og korona. Når byggetiden i utgangspunktet var knapp, ble det utfordrende. Men vi har jobbet syv dagers uker med to skift, og var heldige med gunstig vintervær, sier Homlong.

Romsdalsgondolen ble overlevert 28. mai, i rute til starten på turistsesongen. Da TU var på Åndalsnes og testet gondolen, var det fortsatt stor byggeaktivitet oppe på Nesaksla, der en 600 kvadratmeter stor restaurant er i ferd med å bli gjort ferdig til overlevering i starten av juli.

Prosjektkostnaden er cirka 300 millioner kroner.

Teknisk sett er banen tilnærmet lik Loen Skylift som ble åpnet i mai 2017 i Nordfjord, tre timers biltur sørover. Sveitsiske Doppelmayr Garaventa har levert de tekniske installasjonene begge steder. Entreprenørbedriften HS Bygg har bygget begge, Romsdalsgondolen i samspill med Christie med base i Molde- og Åndalsnes-regionen.

– Christie og HS Bygg har utfylt hverandre perfekt. Deres erfaring fra tidligere gondolbygging har vært avgjørende for at vi kunne bygge denne så raskt med et godt resultat. Vi i Christie kjenner lokalmiljøet og har god erfaring med bygging av anlegg på steder uten veiforbindelse. Alt er fløyet opp med helikopter. De største elementene har en vekt på rundt fire tonn, opp mot det maksimale av det Super Puma-helikopter kan klare, sier Homlong. Airlift har hatt jobben med helikopterflyving.

Pendelbane

De to gondolene på Romsdalsgondolen går i en 1676 meter lang pendelbane fra fjordstasjonen de 692 høydemetrene opp til fjellstasjonen. Stasjonene trekkes mot hverandre av tyngden på gondolene og wirene. Det er tre wirer på hver side - to lastbærende wirer som banen hviler på, og en trekkwire i midten. Bærewirene er forankret i byggene oppe og nede i en betongvegg der wirene er kveilet tre ganger rundt og låst med en stor wirelås. På toppen er wirene festet til en betongkonstruksjon i tilknytning til 12 fjellanker. Disse er boret 15 meter ned i fjellet.

Wirene gondolen går på er sikret her. Konstruksjonen er støpt fast i fjellanker som går 15 meter ned i fjellet. Vi ser toppen på fjellankrene. <i>Foto:  Jørn-Arne Tomasgard</i>
Wirene gondolen går på er sikret her. Konstruksjonen er støpt fast i fjellanker som går 15 meter ned i fjellet. Vi ser toppen på fjellankrene. Foto:  Jørn-Arne Tomasgard

Selve trekkwiren er spleiset sammen slik at den går i en kontinuerlig loop. På den måten vil ene gondolen alltid gå opp når den andre går ned - i pendel.

En spesiell detalj med Romsdalsgondolen er at all infrastruktur går i en rørledning gjennom fjellet fra fjordnivå opp til toppen. En profil på 30 cm i diameter er boret gjennom fjellet. Ledninger og rør er matet opp gjennom rustfrie rør. Her går elektrisitet, ferskvann blir pumpet opp og avløpsvann og kloakk ned.

Millimeterpresisjon

Prosjektet har leid inn NGI til å vurdere grunnforholdene. Ifølge prosjektlederen ble det funnet kvikkleire i fjorden. Og på toppen var fjellet løsere enn forutsatt.

– Grunnforholdene var krevende og førte til merarbeid. Som en konsekvens av at det ble funnet kvikkleire, har vi brukt Glassopar i grunnen rundt bygget. I selve bygget har vi brukt stål og massivtre. Det er brukt lite betong i fjordstasjonen fordi den ikke kunne bli for tung. I praksis ligger den og «flyter» og er akkurat tung nok til å stå imot kreftene fra gondolen.

Massivtreet er fra den nye fabrikken Splitkon i Åmot der alt er produsert automatisk med CNC-maskiner i byggesett.

– Både massivtre-elementer og betong måtte passe med et avvik på under fem millimeter. Det var utfordrende med elementer på fire tonn som skulle settes på plass med helikopter med så lite avvik. Presisjonen har vært imponerende, sier Homlong.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 6/2021.

For å redusere karbonavtrykket sitt, vil Snøhetta bevare og modernisere mye av den opprinnelige bygningsmassen i industriområdet. Kuplene med planter inni er det Snøhetta kaller luftfabrikker.
Les også

Snøhetta skal utvikle et karbon­negativt nabolag i Milano

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.