BYGG

Ny rapport: Tall fra Italia og Tyskland kan tyde på at solceller utgjør ekstra brannfare

Men det er usikkert i hvilken grad dataene kan sammenlignes med norske forhold, og forskere etterlyser flere studier.

En solcellemodul som er hardt skadet i brann kan fortsatt levere både strøm og spenning, og føre til at brannen blusser opp igjen.
En solcellemodul som er hardt skadet i brann kan fortsatt levere både strøm og spenning, og føre til at brannen blusser opp igjen. Foto: UL LLC i rapporten: «Firefighter Safety and Photovoltaic Installations Research Project» (2011)
5. nov. 2018 - 15:03

Statistikk fra Tyskland og Italia tyder på at solcelleinstallasjoner bidrar i flere branner i elektriske anlegg, og øker sannsynligheten for at elektriske anlegg tar fyr. Solceller kan også utgjøre en ekstra risiko for brannvesenet når de skal utføre slokningsarbeid i en bygning.

Samtidig er det mangelfull sikkerhetsinformasjon for brannvesen ved bygninger med solcelleinstallasjoner.

Alt dette kommer frem i en rapport fra Rise Fire Research AS, finansiert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Rapporten ble publisert i slutten av september, og skal styrke det forskerne kom frem til er en manglende bevissthet rundt solcelleteknologi og brannsikkerhet.

30 branner i året

Vis mer

For å ta det første først: «I Tyskland er det rapportert 30 branner per million solcelleinstallasjoner i året», heter det i rapporten.

Den tyske studien peker også på at bygningsintegrerte solcellemoduler utgjorde omtrent 20 ganger høyere brannrisiko enn moduler som var montert på utsiden av bygningen.

Ragni Fjellgaard Mikalsen, en av tre forskere bak Rise-rapporten, slår fast at tallene fra de utenlandske studiene må tas med en klype salt.

– Vi har kontaktet forskerne som står bak for å etterspørre om denne problemstillingen er fulgt opp videre etter denne studien. De hadde ikke arbeidet videre med dette, og kjente heller ikke til andre som hadde gjort det, sier Mikalsen.

I den tyske studien står det at datagrunnlaget er hentet fra internettsøk, litteratursøk, ved å spørre tekniske eksperter og forsikringsselskap, og ved et spørreskjema på nett.

Ragni Fjellgaard Mikalsen. <i>Foto:  Rise</i>
Ragni Fjellgaard Mikalsen. Foto:  Rise

«I Italia rapporteres det om 1600 branner per 560.000 anlegg», heter det videre i rapporten.

– Vi trenger flere studier

Reidar Stølen. <i>Foto:  Rise</i>
Reidar Stølen. Foto:  Rise
Jan Paul Stensaas. <i>Foto:  Rise</i>
Jan Paul Stensaas. Foto:  Rise

Det er også knyttet usikkerhet til de italienske tallene, siden forskerne ikke har funnet ut av i hvilken tidsperiode brannene er registrert. Tallene ble lagt frem i en forskningrapport i 2016.

I rapporten vises det også til et nyhetsbrev fra «The Society of Fire Protection Engineers», hvor de påpeker at det har vært en markant økning i branner knyttet til solcelleinstallasjoner etter at italienske myndigheter rullet ut en gunstig insentivordning over en kort periode. Toppen ble nådd i 2012, da forskerne registrerte 700 solcellerelaterte branner i løpet av året.

«Dersom disse 700 brannene stammer fra 560.000 solcelleinstallasjoner utgjør det 1250 branner per million solcelleinstallasjoner per år», heter det i den norske rapporten.

– Disse funnene indikerer at solceller kan gi en økt risiko for brann, skriver forskerne.

Samtidig er de forsiktige med å hugge noe i stein.

– Italia og Australia har nylig begynt å registrere hvorvidt solcellemoduler er involvert i bygningsbranner, men generelt er det litt tilfeldig om solceller kommer med i brannstatistikk eller ikke. Vi har altså for dårlig datagrunnlag til å slå noe fast basert på faktiske branner, og vi trenger flere studier, sier Mikalsen.

- Store forskjeller på land med og uten insentivdrevet vekst

Solenergiklyngen har tidligere blitt spurt om hvordan de stiller seg til rapporten.

I en e-post til TU fra lederen Trine Kopstad Berentsen siterer hun svaret klyngen ga til tidsskriftet Brann & Sikkerhet:

«Vi er positive til at rapporten formidler kunnskap om solcelleteknologi og brannsikkerhet. Som rapporten påpeker så er det store forskjeller i antall branner knyttet til solcelleanlegg i land med og uten insentivdrevet vekst.

Det er derfor ikke grunnlag for å si at solcelleinstallasjoner er mer brannfarlige enn andre elektriske installasjoner. 

Kunnskapsrike aktører, gjennomtenkt regelverk og balanserte støtteordninger er forutsetninger for gode, trygge solcelleanlegg.»

Videre skriver Berentsen at tallene fra Italia er høye, men at Norge ligger på den tyske standarden, og trolig ligner mer på Tyskland, som har lav forekomst av solcellebranner. 

Til sammenligning viser brannstatistikken for Norge i 2017 at 182 branner per million boliger per år startet i elektrisk utstyr. «Elektrisk utstyr» vil også kunne inkludere solcelleinstallasjoner, selv om dette er relativt lite utbredt i Norge.

– Bekymret for integrerte solcellemoduler

Rapporten tar også for seg risikoen for brannvesenet når de skal slukke brann i et bygg med solceller installert. Her bruker de brannen på Asko-lageret i Vestby i april 2017 som eksempel.

De viser til uenigheten, omtalt av TU, mellom brannvesen og leverandøren av solcellene om hvorvidt solcellene på taket utgjorde en ekstra risiko for brannvesenet og kompliserte slokkingen.

«Den sprikende oppfatningen av sikkerhet ved slokking understreker behovet for å få på plass dokumentasjon av erfaringer og retningslinjer», skriver forskerne.

ASKO-brannen 10. april 2017 i Vestby: I etterkant omtalt TU uenighet mellom brannvesenet og solcelle-leverandøren om hvorvidt solcellene på taket utgjorde en ekstra risiko for brannvesenet. Bygget ble totalskadet etter at en truck tok fyr. <i>Foto:  Hans O. Torgersen/ NTB scanpix</i>
ASKO-brannen 10. april 2017 i Vestby: I etterkant omtalt TU uenighet mellom brannvesenet og solcelle-leverandøren om hvorvidt solcellene på taket utgjorde en ekstra risiko for brannvesenet. Bygget ble totalskadet etter at en truck tok fyr. Foto:  Hans O. Torgersen/ NTB scanpix

Rapporten slår fast at det er trygt å spyle vann på solceller i brann, selv om de er spenningssatte. Men da er det viktig å bruke ferskvann, og holde minst én meters avstand ved bruk av spredt stråle, eller fem meters avstand ved samlet stråle.

- Det er også viktig å seksjonere solcellepanelene slik at man kan bevege seg mellom. Det er særlig viktig å tenkte på nå som bygningsintegrerte solcellemoduler blir mer populært. Brannvesenet er bekymret for integrerte løsninger der solceller dekker en større del av bygningen, og det ikke er like enkelt å se hva som er solceller og hva som ikke er det, sier Mikalsen.

Ved solcellemoduler montert utenpå bygget er det gjerne en åpen luftspalte mellom modul og bygning. Da er det fare for at varmen akkumulerer og fører til raskere brannspredning i denne luftspalten.

Mikalsen og co refererer til et fullskalaforsøk i Skottland der brannen spredte seg raskt i hele arealet mellom modulen og bygget, men stoppet når den nærmet seg kanten. Det illustrerer hvor viktig det er å seksjonere modulene godt, ifølge rapporten.

I den siste standarden fra Norsk elektroteknisk komité, NEK 400, stiller krav om maksimalt 40 meter sammenhengende felter med solceller før det må være én meter felt uten solcellemoduler.

Lyset fra brann genererer strøm

Siden solceller fortsetter å produsere strøm så lenge de er eksponert for lys, vil det være farlig å skjære seg gjennom dem for å ventilere eller få inn vann.

«Sollys, kraftig skadestedbelysning og lyset fra en brann vil alle kunne
generere strømmer som utgjør en fare for personer», heter det i rapporten.

Da er det viktig for brannvesenet å vite nøyaktig hvor det er solceller i et bygg. Merkingen av dette har inntil i sommer vært nærmest fraværende, og vi er fortsatt ikke i mål, mener Mikalsen.

Merkingen i Norges ferskeste standard tar ikke hensyn til et stadig mer internasjonalt solcellemarkedet, mener forskerne i Rise. <i>Illustrasjon:  Hentet fra Rise-rapporten</i>
Merkingen i Norges ferskeste standard tar ikke hensyn til et stadig mer internasjonalt solcellemarkedet, mener forskerne i Rise. Illustrasjon:  Hentet fra Rise-rapporten

– I NEK 400, som gjelder fra juni 2018, står det heldigvis mye mer om solceller enn tidligere, inkludert sikkerhetsmerking. Men den merkingen de har falt ned på egner seg dårlig i et stadig mer internasjonalt marked, sier Mikalsen.

Rise-forskerne stiller også spørsmål ved om det ikke er mest fornuftig å inkludere kravene om solcellemerking i bygteknisk forskrift - som er åpent for alle - i stedet for å kun ha det i standarder som man må kjøpe, som NEK 400.

Her kan du lese hele rapporten.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.