Simona Petroncini driver solcelleselskapet Solbære.
Simona Petroncini driver solcelleselskapet Solbære. (Bilde: Marius Valle)

Solcellepanel

Svenske skapte rabalder med leserbrev om solcelle-trøbbel. Her er utfordringene norske kunder møter på

Mangel på gode oversikter, usikre produksjonsanslag og kommuner uten erfaring.

Solcellebransjen vokser i et forrykende tempo. I 2016 ble det installert over 11 MWp solceller i Norge, noe som er 366 prosent mer enn i 2015, ifølge en undersøkelse fra Multiconsult. I 2017 estimerer Multiconsult at det ble installert rundt 16 MWp i 2017.  

– Solceller er på vei inn i husholdningsmarkedet. Flere aktører er synlig på leverandørsiden, sier Tor Brekke, seniorrådgiver i Enova, til TU.

Den aktuelle Enova-støtteordningen for solceller, støtte for elproduksjon, nærmest eksploderer i popularitet (se faktaboks).

Tilskudd til elproduksjon fra Enova

Enova har siden 2015 gitt tilskudd til personer som får installert et solcelleanlegg eller et lite vindkraftverk i egen helårsbolig.

Ordningen har vokst i popularitet, og et overveldende antall tilskudd går til solcelleanlegg.

  • I 2015 fikk 76 anlegg tilskudd
  • I 2016 var tallet 145
  • I 2017 fikk 496 tilskudd

Dermed er det ikke bare entusiastene som investerer i solenergi på takene sine. Et leserbrev fra svenske Bo Lindwall skapte mye diskusjon da det nylig ble publisert hos både svenske Nyteknik.se og TU.no. Under tittelen «Mange problemer og mindre strøm enn forventet» beskriver Lindwall utfordringer han traff på da han installerte solceller hjemme.

Stikkord i innlegget var dårlig oversikt over aktører og vurderinger av dem, optimistiske energianslag fra leverandører som var mindre profesjonelle enn ønskelig, kronglete støtteordning og et sertifikatsystem som var uinteressant for små leverandører.

Både på svensk og norsk side var det flere som mente innlegget ikke reflekterer virkeligheten. Har vi de samme utfordringene i Norge?

Både ja og nei, svarer ekspertene TU har intervjuet.  

– Leserinnlegget blir ikke helt riktig i en norsk setting. Samtidig peker det på ting som er riktig og som vi jobber med, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, generalsekretær i Norsk solenergiforening, til Teknisk Ukeblad.

Bjørn Thorud, ansvarlig for solenergi i Multiconsult, ser både likheter og ulikheter, mens Brekke i Enova mener innlegget er relevant for nordmenn som er interessert i solceller, til tross for enkelte viktige forskjeller.

– Det er ikke uventet at man får et annet resultat enn man er forespeilet, for det er så mange faktorer som påvirker, sier Brekke.

1. Kjøp

Lindwalls første innvending er at det ikke finnes gode nettsider som vurderer de ulike leverandørene.

Thorud i Multiconsult sier at det heller ikke finnes i Norge.

– Det tror jeg gjelder alt som er nytt, sier han.

Thorud fremhever Solenergiforeningens bransjeregister finnsolenergi.no. Aktørene betaler ikke for å bli listet opp her, men må oppfylle gitte kriterier. Ett av dem er at de kan oppgi minst to relevante leveranser eller tilsvarende dokumentert kunnskap.

– Så kan man også for eksempel se på vurderingene på Facebook av hvert enkelt firma, sier han.  

Både Thorud og Bjelland-Hanley i Solenergiforeningen anbefaler å spørre noen som allerede har installert solceller, sammenlikne ulike tilbud og spørre etter referanser.

– Det er veldig tydelig hvem som har solceller og hvem som ikke har det. Ring på og spør de som har det, oppfordrer Thorud.

Usikre anslag

Lindwall skriver at selgeren estimerte en årlig produksjon på 9200 kWh, men at han nå ser at produksjonen ikke blir mer enn 6000 kWh.

Bjelland-Hanley sier at det er vanskelig å kommentere et slikt anslag, ettersom man ikke vet hvor stort Lindwalls anlegg er.

Thorud forteller at anslagstall ofte er røffe og at det alltid vil være usikkerhet tilknyttet dem.

– Man er dårligere i Norge enn i Sverige til å måle solinnstrålingen, så dataene man baserer seg på er enda mer usikre. Så skal vi huske på at anslagene er en snittverdi over 20 år og at verdiene for ett år kan variere 10-15 prosent ut ifra det, sier han. 

Beboerne i Hurdal økolandsbys aktivhus har solceller på taket. Foto: Meek, Tore/ NTB Scanpix

– Klima- og solinnstråling er et eget fag. Multiconsult vurderer dette individuelt ved store solparker. Det blir dyrt å gjøre slike øvelser for mindre anlegg, sier Thorud.   

Solenergiforeningen anslår at et solcelleanlegg produserer 700-1000 kWh per installert kWp per år (kWp er effekten til et solcellepanel under standardbetingelser).

– Man kan bruke disse nøkkeltallene til å vurdere selgernes anslag. Samtidig må man huske på at det er en rekke andre forhold som spiller inn, som lokalisering, systemløsning, orientering og helning, sier Bjelland-Hanley.

Thorud og Bjelland-Hanley har ikke inntrykk av at norske aktører bevisst overselger effekten i anleggene. Begge fremhever at leverandørene får bedre grunnlag for å estimere effekten etter hvert som de installerer flere anlegg.

2. Byggetillatelse

Lindwall skriver at han undervurderte kravene knyttet til byggetillatelse for anlegget.

Norske kommuner har ulik praksis for byggetillatelse av solcelleanlegg, selv om alle følger Plan- og bygningsloven.

– Noen steder trenger man ikke søke om tillatelse så lenge det ikke er vernede bygg eller veldig store fasadeendringer. I andre kommuner er det søknadsplikt uansett, sier Bjelland-Hanley.

En hovedutfordring er ifølge Solenergiforeningen og Thorud at noen kommuner ikke er vant til å håndtere forespørsler om solcelleanlegg. Dermed må de etablere egne rutiner, noe som kan ta tid.

– Vi jobber med et skriv rettet mot kommuner som skal gi råd om hvordan solcelleanlegg bør bli behandlet, sier Bjelland-Hanley.

Slottet i Oslo skal teste ut et solcelleanlegg på 3,1 kilowatt i ett år. Ved en vellykket test utvides anlegget. Et slikt anlegg må trolig spesialtilpasses for å møte krav til vernede bygg. Foto: Pedersen, Terje/ NTB Scanpix

Thorud sier at byer og bydeler med gamle, verneverdige bygg generelt har et strengere søknadsregime enn andre steder.

– I mange tilfeller lar det seg gjøre med spesialtilpasninger. Men da blir det også dyrere, sier han.  

Bjelland-Hanley mener det er viktig å sjekke praktiske ting, som at tak og fasade tåler vekten av solcellene – inkludert vind- og snøbelastning. Hun mener imidlertid at dette er jobber for leverandøren.

– En profesjonell leverandør skal ta ansvar for dette, sier hun.

Solenergi-spesialisten fra Multiconsult sier noen leverandører spesialiserer seg på å skreddersy systemer som er mer tilpasset hvert enkelt bygg, mens andre er best på masseproduserte systemer, standardiserte og rimeligere systemer.  

– Undersøk ulike leverandører og sjekk hva som er deres spesialitet, råder Thorud.

Useriøse aktører?

I et voksende marked er det alltid en risiko for at nye aktører ikke har den kompetansen som kreves. Da hjelper det ikke at Norge ifølge Thorud mangler et tydelig regelverk for installasjon av solceller.

– Flere leverandører undersøker hva de gjør i Tyskland og prøver å tilpasse seg beste praksis derfra. Men det er ikke sikkert innfestingssystemer er dimensjonert for norske snømasser, sier han.   

Lager veiledere

Solenergiforeningen og Solklyngen lager i disse dager en veileder for byggtekniske forhold som skal tydeliggjøre regelverket og inkludere temaer som for eksempel vind- og snølaster. Veilederen, som skal komme i løpet av året, er rettet mot leverandøren, men Thorud sier at den også er interessant for forbrukere.

Videre jobber Solenergiforeningen, Nelfo, DSB, NEK og REN med en veileder om solceller og elsikkerhet som skal komme til sommeren.

I Norge må man fylle ut en samsvarserklæring som sier at anlegget er bygget i samsvar med norske el-forskrifter. Arbeidet skal utføres av en godkjent elektriker. Vi har imidlertid ikke en sertifiseringsordning for solcelleleverandører, slik Sverige har startet.

– Det er et tema som står på dagsorden, sier Bjelland-Hanley.

Til tross for mangelen på sertifisering, mener Bjelland-Hanley og Thorud at bransjen preges av kompetente aktører.  

– Flere av leverandørene i det norske markedet er drevne, entusiastiske folk med solcellebakgrunn fra for eksempel REC. Bransjen er i stor vekst, noe som øker sannsynligheten for useriøse aktører. Vi må forhindre dem, sier Bjelland-Hanley.

3. Bidrag

Lindwall beskriver en støtteordning fra svenske lensstyrelsen som krever at man årlig rapporterer produsert strøm, og det selv om man skulle selge eiendommen.

Den statlige norske støtteordningen fra Enova er et rent investeringstilskudd og krever ingen rapportering av produksjon i etterkant.

– Det er en enkel ordning hvor folk går ut og kjøper sitt system, laster opp fakturaen på Enovas nettportal og får pengene på konto ganske fort, sier Brekke.

Andre problemstillinger

Ut over problemstillingene som kommer frem i artikkelen, trekker ekspertene også frem følgende problemer man kan møte på ved installering av solceller:

  • IT-nett: Mens Norges kraftdistribusjonsnett er basert på IT-nett med en spenning på 230 V, bruker Europa ellers TN-nett med en spenning på 400 V. Thorud påpeker at de fleste produktene er laget for TN-nett, noe som kan medføre tekniske utfordringer i Norge.
  • Hva skal til for å koble til strømnettet: Thorud sier at man også kan møte på problemer når man skal koble til solcellene til strømnettet, ettersom ulike nettleverandører kan ha ulike krav for dette. Tilkobling til strømnettet er et krav for å få Enova-støtte.
  • Tilgjengelige leverandører: Bjelland-Hanley påpeker at det kan være utfordringer med å få tak i solcelleleverandører, spesielt i Nord-Norge. Dette er fordi markedet i dag er lite, og de sterkeste miljøene holder til på sørøstlandet, sier Bjelland-Hanley.
  • Solcellenes produksjonssyklus:

    Enova får henvendelser fra boligeiere som vurderer å koble seg fra strømnettet og satse på solceller. Da er det viktig å huske på at solcellene gjerne produserer minst når en trenger det mest, og omvendt, påpeker Brekke i Enova.

Enova krever at du blir en såkalt plusskunde hos en strømleverandør, som innebærer at du får strøm fra leverandøren når solcellene ikke produserer nok, og at du selger overskuddstrøm fra solcelleanlegget tilbake til strømleverandøren. Videre krever den statlige etaten at installasjonen gjøres av fagfolk.

Støtten innebærer et grunnbeløp på 10.000 kroner og 1.250 kroner per kW installert effekt, opptil 15 kW.

– Ordningen fungerer veldig bra, selv om vi gjerne skulle sett at støttenivået var høyere, sier Bjelland-Hanley i Solenergiforeningen.

Mangler produksjonsoversikt

Den svenske innrapporteringen gjør at svenskene får en oversikt over solcelleanleggenes faktiske produksjon.

En slik oversikt har vi ikke i Norge.

– Det er et problem, sier Thorud i Multiconsult.

Det er Multiconsult som lager den årlige oversikten over solcelleutviklingen i Norge, som TU har omtalt flere ganger. Oversikten er basert på spørreundersøkelser.

– Det er en tungvint løsning som ikke kan bli helt nøyaktig. Vi skulle ønske alt ble rapportert inn til NVE, sier Thorud.  

Lisa Henden, seniorrådgiver i NVE, ser at det kan være behov for en oversikt over solenergiproduksjon.

– Det er greit å holde oversikt med få anlegg, men det blir vanskeligere jo flere det blir. Per i dag er det relativt liten produksjon fra sol i Norge, men det vil trolig være nødvendig med en oversikt når produksjonen kommer over et visst nivå, sier hun.

Hun forteller at dette er et tema som NVE jevnlig diskuterer, men at et slikt tiltak vil fordre ekstra utstyr, noe som kan fordyre anleggene.

– Elhub (kommende datahub som skal omfatte alle måledata for strøm i Norge), vil gi en oversikt over antall plusskunder i Norge. Via den vil man også, mest sannsynlig, få oversikt over installert effekt i solcellene. Man kan anslå produksjonen ut ifra dette. Men vi får ikke en oversikt over hva solcellene faktisk produserer av strøm fra Elhub slik som det er i dag, sier Henden.

4. Sertifikat

Simona Petroncini driver solcelleselskapet Solbære. Bilde: Marius Valle

Lindwall skriver at sertifikatordningen som ble innført for å øke produksjonen av fornybar strøm, ikke er interessant for små produsenter av strøm. Dette fordi støtten utgjør så lite og det administrative arbeidet er for krevende.

Ordningen med grønne elsertifikater er ikke særlig relevant for norske husholdningskunder med solceller på taket, ettersom man må betale en avgift på minimum 15.000 kroner for å bli med i ordningen.

– Den inngangsbilletten har ikke Sverige hatt, sier Bjelland-Hanley.

Dermed får ikke norske solcellekunder inntekter fra sertifikatordningen, men Lindwalls kritikk faller også bort.

Ikke nødvendigvis god avkastning

Til tross for innvendingene, er Henden og Brekke enig i Lindwalls konklusjon: Ikke invester i solceller om du i første rekke er ute etter en bra avkastning.

Thorud og Bjelland-Hanley synes en slik konklusjon blir for bastant.

– Vi ser at både installasjonskostnader og solinnstråling varierer fra bygg til bygg og mellom landsdelene. Det finnes både lønnsomme og ulønnsomme anlegg, sier Thorud.

Enova-støtten for solceller stopper på 28.750 kroner. Svenskenes ordning er mer omfattende – de kan få dekket opp til 35 prosent av totalkostnaden, med en øvre støttegrense på 1,2 millioner kroner per system og maks 37.000 per kW toppeffekt.

Svenske forbrukere betaler også mer for strøm enn norske, noe som gjør det mer lukrativt å lage sin egen strøm.

– Dersom lønnsomheten er viktig, er det også den største utfordringen. Men for veldig mange er ikke dette det viktigste, de er miljøbevisste, teknologinysgjerrige folk, sier Brekke i Enova.

– Solceller er som en fastprisavtale

– Man kan uansett være sikker på å få feil når man regner på lønnsomheten til noe med lang levetid i dag. Energibransjen og energimarkedet står overfor så mange endringer at det er nesten umulig å spå noe som helst. Å investere i solceller gir en forutsigbar produksjonskostnad. Man må tenke på det som en fastprisavtale med en løpetid på 25 år, sier Thorud.

– Lever anlegget lenger, har du gratis strøm. Her er det verdt å legge til at vi i Norge har anlegg som har stått i 40 år, fortsetter Thorud.  

Lav markedspris gjør at man ikke nødvendigvis får særlig mye igjen for overskuddstrømmen du selger tilbake til netteieren. Bjelland-Hanley påpeker at enkelte kraftleverandører tilbyr å kjøpe strømmen din for oppimot én krone per kWh. Hun ønsker imidlertid ikke å spekulere i hvordan dette kan være lønnsomt for de som tilbyr det.

– Et slikt tilbud kan trekkes tilbake når som helst?

– Ja, men da har en jo også mulighet til å bytte kraftleverandør til andre som eventuelt har den type tilbud, sier Bjelland-Hanley.

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)