Fra og med i år kan nordmenn for første få offentlig støtte til å installere solceller på boligen i Norge.
Mens solenergibransjen anslår at verden står overfor en tredobling av solcelleinstallasjoner fram mot 2019, med opp til 540 gigawatt installert effekt, og stor utbygging i nabolandet Sverige, er det få tegn til at en kommende solcelle-boom i Norge.
Så langt er solceller på taket forbeholdt de spesielt interesserte.
Stor test: Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold
Pionerarbeid
– De få som har installert solceller på boligen de siste par årene, har gjort pionerarbeid. Dette er gjerne ingeniører, miljøentusiaster og elbileiere. Disse møter mye byråkrati både hos plan- og bygningsetaten, og hos flere nettselskap. Men vi mener å se en endring nå, sier Per Urdahl i Solel, som siden jul har installert seks solcelleanlegg i Oslo.
Teknisk Ukeblad har sjekket pågangen fra søkere til Enova og Oslo kommune, som har tilbudt økonomisk støtte til å installere mindre solcelleanlegg siden januar. Ordningene er det landsdekkende Enovatilskuddet, samt en dedikert støtteordning for Oslos innbyggere.
Så langt er det få tegn til at 2015 blir året der solcelle-utbyggingen tar av i Norge.
Hittil har Enova og Oslo kommune utbetalt støtte til totalt fjorten personer. Fire av disse er i Oslo kommune, som har satt av en pott på fire millioner til mindre solcelleanlegg.
Sistnevnte, som har en mer generøs støtteordning enn Enova, har i tillegg gitt løfte om støtte til ytterligere 43 personer. Disse har fått en frist på tre år til å montere solcelleanlegget.
Oslos støtteordning utløper ved årsskiftet, dersom ikke annet blir vedtatt.
Enova forventet ikke en eksplosiv mengde med solcelle-søkere.
– Enovas tilskudd til el-produksjon i boliger er nytt, og det tar tid å utvikle nye markeder. Utviklingen vil trolig gå sakte men sikkert, sier Tor Brekke, programansvarlig for Enovatilskuddet til Teknisk Ukeblad.
Les også: Rapport: Den beste temperaturen for solceller er under fem minus
– For lavt
Åse Lekang Sørensen, generalsekretær i Norsk Solenergiforening, mener årsaken er mer sammensatt.
– Vi håper flere anlegg er underveis, ettersom ordningen starter ved årskiftet og anleggene ikke blir meldt inn før de er ferdigstilt. Men den landsdekkende solcellestøtten er for lav til å utløse større utbygging. Dessuten er næringsbygg og større bygg ekskludert fra ordningen. De faller mellom alle stoler, sier Sørensen til Teknisk Ukeblad.
Den norske interessen for solceller blant privatpersoner står i sterk kontrast til nabolandet Sverige, som har opplevd en flom av søkere til den omfattende støtteordningen energimyndighetene lanserte i 2009.
Fra årskiftet har svenskene også hatt mulighet til å trekke fra levert overskuddstrøm til kraftnettet på skatten.
El til 3.300 husholdninger
Så langt har svenske Energimyndigheten utbetalt solcelle-støtte til totalt 2240 privatpersoner siden ordningen trådte i kraft. Støttebeløpet til både privatpersoner og bedrifter har kommet opp i snaut 350 utbetalte millioner kroner.
– Vi har veldig mange søkere som står i kø. Det er ikke nok penger i støttesystemet til å innvilge alt, men regjeringen har nylig foreslått å utvide støtteordningen med med ytterligere 150 millioner kroner, opplyser saksbehandler Andreas Gustafsson ved Energimyndigheten til Teknisk Ukeblad.
Mens Norge har en installert solcellekapasitet på totalt 12,8 megawatt, hvorav det aller meste er montert på fyrlykter og hytter, er svenskene nå oppe i en samlet kapasitet på 79,4 megawatt, og produserer rundt 75 gigawattimer strøm hvert år.
Det tilsvarer det årlige el-forbruket til drøyt 3.300 svenske husholdninger.
Les også: Sverige har doblet solcelle-kapasiteten - for fjerde år på rad
Satser i Østfold
Selv om 2015 ikke ser ut til å bli året solenergi tok av i Norge, er det tilløp til satsinger i enkelte norske kommuner.
Da Hvaler kommune lanserte et støtteordning på totalt 200.000 kroner for å støtte montering av solcelle-anlegg, ble potten raskt tom. Rundt 70 boliger i den lille kommunen med rundt 4500 innbyggere, har så langt fått tilslag.
Nylig lanserte Fredrikstad kommune en lignende pott på en halv million kroner, og flere Østfold-kommuner forventes å følge etter.
I Hvaler kommune har samtlige av de som har fått støtte kjøpt en totalpakke av Fredrikstad Energi. Selskapet har tilbudt solcellepanel fra en tysk leverandør, og sørget for montering og tilkobling av anlegget til strømnettet.
– Enova-tilskuddet har nok vært utløsende for huseierne på Hvaler. Jeg regner med at samtlige vil søke Enova-tilskuddet når anleggene er ferdig montert. Når du kan dra av 12-13.000 kroner på totalinvesteringen, har det mye å si. En typisk Hvaler-kunde kjøper et 3,1 kW solcelle-anlegg og betaler 32.000 kroner etter Enova-tilskuddet. Investeringen er tilbakebetalt etter ti år og kunden sitter igjen med et anlegg som leverer strøm i minimum 30 år, illustrerer konstituert markedssjef i Fredrikstad Energi, Terese Troy Prebensen, og føyer til at selskapet inngikk en ekstra gunstig prisavtale med solpanel-leverandøren.
Les om: Tirsdag åpner det som blir Norges største solcelleanlegg
Møter ulik praksis
I dag har ikke norske nettselskap plikt til å ta i mot strøm fra private solcelleanlegg.
En midlertidige plusskundeordning tillater nettselskapene å ta i mot strøm fra eiere av for eksempel solcelleanlegg, men ingen er pålagt å gjøre det, ei heller å betale huseier for overskuddstrømmen.
Boligeiere som ønsker å kjøpe solcellepanel møter dermed vidt forskjellige holdninger hos de ulike nettselskapene.
I disse dager er det ventet at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterer en ny plusskundeordning som skal tre i kraft fra og med 2016. Denne skal gjøre det enklere å bli plusskunde.
– Vi har fått meldinger om at noen opplever det som krevende å få plusskundeavtaler hos nettselskapet. Det er et tegn på at det er krevende for noen nettselskap å ta i mot elektrisitet fra boligeiere. Men det har vært positiv vilje hos de nettselskapene vi har hatt kontakt med, sier Brekke i Enova.
– Noen nettselskap betaler ikke for overskuddstrøm, mens andre tar betalt for å bytte strømmåler. Det varierer veldig, Prebensen.
Les også: Skal forsyne prestisje-bygget med unik strømløsning
Ber energiselskap tenke nytt
Markedsdirektøren mener norske energiselskap må tenke nytt og gjøre det enkelt for folk, dersom solceller skal bli allemanns-eie.
– De lave søkertallene nasjonalt sier noe om at ingen ennå har laget et godt konsept for strømkunder som ønsker solcelleanlegg. Vi laget et konsept som senker terskelen. Hos oss trenger kunden bare å si to ting: At hun eller han vil ha et anlegg, og hvor stort det skal være. Vi ordner resten, sier Prebensen til Teknisk Ukeblad.
Solenergiforeningen mener Enovas støtteordning må oppjusteres til samme nivå som Oslo kommunes støtteordning.
– I Oslo er det høyere støttebeløp og langt større driv enn ellers i landet. Det er et signal om at Enovas ordning burde vært bedre for å få opp flere solcelleanlegg. Enova bør tilby 40 prosent refusjon i en startfase, som Oslo kommune, sier Lekang Sørensen.
Enova mener støttenivået i er satt riktig ut i fra hvilken fase solcellemarkedet befinner seg i, men at ordningen kan bli endret.
– Enova-tilskuddet er designet slik at det motiverer til prisreduksjon for nye løsninger på vei inn i markedet, noe som er svært viktig for å utvikle solcellemarkedet til et massemarked. Etterhvert som markedet utvikler seg vil vi vurdere støtteordningen, sier Brekke.
Satte rekord: Satte rekord med solceller som er perfekte for norske forhold
Kritisk til støtteordninger
Langt i fra alle er enig i at solcelle-utbygging bør sponses av norske myndigheter.
Samfunnsøkonom Berit Tennbakk i Thema Consulting Group mener verken Norge eller Sverige bør gi støtte til innbyggere som vil ha solpanel på hustaket.
– Folk må gjerne installere solceller, men vi har gjort analyser som viser at det er lite lurt med solkraft i det norske markedet. Norge har ekstremt lite sol, disse ekstra kilowattene kommer på sommeren når vi trenger den minst og strømprisen er på det laveste. I Tyskland har solcelleutbyggingen vært med på å fortrenge kullkraft. I Norden undergraver den verdien av vannkraft, sier Tennbakk.
Norsk Solenergiforening mener på sin side at solenergi er et godt virkemiddel for redusere bruken av energi i byggsektoren.
– Norge har et mål om å bruke mindre energi i bygg. Elektrisiteten som frigjøres kan brukes smartere i industrien, i transportsektoren eller eksporteres. Solenergi er også en bra match med vannkraften vår, som gir oss helt unike stabiliseringsmuligheter når solen ikke skinner, sier Lekang Sørensen.
Det ble for dyrt å legge strøm til denne tunnelen: Det ble for dyrt å legge strøm til denne tunnelen. Nå skal den lyses opp av solceller
– Hvermansen følger etter
Urdahl i Solel mener å se en holdningsendring til solceller blant Oslo-folk.
Han sier flere av de 43 som har fått tilsagn om støtte fra Oslo kommune er ordinære barnefamilier, uten spesielle interesser.
– De som allerede har installert solceller er superbrukerne, det er de spesielt interesserte, typisk ansatt i Bellona eller Zero. Men solceller vil etterhvert også bli noe for hvermansen. Utbredelsen av solceller i Norge vil følge en normal utviklingskurve, der de ivrigste bygger først, så kommer vi andre vanlige ruslende etter, mener Per Urdahl i Solel.
Les også: Svensk solkraftverk hevder å være verdens mest effektive
