Kjøladalstunnelen blir trolig en av de første tunnelene i verden som skal lyses opp av solceller uten å være tilkoblet strømnettet. (Bilde: Statens Vegvesen)

SOLCELLEPANEL I KJØLADALSTUNNELEN

Det ble for dyrt å legge strøm til denne tunnelen. Nå skal den lyses opp av solceller

Trolig først i Europa.

En rekke norske tunneler mangler i dag innlagt lys, og billister må kjøre gjennom i stummende mørke. Det kan gå ut over trafikksikkerheten, og kan oppleves ubehagelig for bilister.

Nå blir Kjøladalstunnelen langs riksvei 13 i Hjelmeland kommune i Rogaland den første norske tunnelen som får lys fra solceller.

Her kjører i gjennomsnitt rundt 400 kjøretøy i døgnet i stummende mørke, de aller fleste i sommermånedene, uten å se enden av tunnelen når de kjører inn.

Les også: Gjennomsiktig solcelle lager strøm av usynlig lys

Første i Europa

Det finnes noen tunneler i asiatiske land, som Burma og Kina, som får strøm fra en kombinasjon av solceller og strømnett. Men ut over dette skal det norske solcelleanlegget være unikt.

– Dette er nok en av de første veitunnelene i verden, og såvidt jeg vet den første i Europa som belyses ved hjelp av solenergi, sier sjefingeniør Per Ole Wanvik i Statens vegvesen til Teknisk Ukeblad.

I øyeblikket jobber rådgivningsselskapet Multiconsult med å prosjektere anlegget og klargjøre anbudsrunde for installasjonsjobben. Byggestart er planlagt til høsten.

Hva prislappen på solcelleanlegget blir er foreløpig uklart, men Vegvesenet anslår i størrelsesorden en halv million kroner. Til sammenligning ville det kostet rundt 2,7 millioner kroner å trekke strøm til tunnelen. Det var ikke et alternativ.

Det er fem mørke tunneler langs veistrekningen. De fire første skal få innlagt elektrisitet, men det er så lang avstand fra disse fire til Kjøladalstunnelen at det ikke har vært noe alternativ var å føre strøm fram til denne, sier Wanvik.

Lyset i den 133 meter lange Kjøladalstunnelen skal slås automatisk på når det kommer trafikk, som gjerne kommer puljevis i takt med ankomsttidene til ferjeforbindelsen mellom Hjelmeland og Nesvik.

Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften

Solcelle-anlegget skal dekke et areal på 76,5 kvm og er planlagt med en effekt på 13,2 kW. Via en batteripakke, skal solcellene levere drøyt 4500 kWh i året til ledlys-armaturer i tunnelen. Statens Vegvesen

Aktuelt for mange tunneler

Av Norges totalt 1100 tunneller langs riks- og fylkesveier, har de aller fleste innlagt strøm. Men ikke alle.

De fleste tunnelene uten lys ligger langs noen av de minst trafikkerte og mest avsidesliggende veistrekningene. Årsaken til manglende belysning er gjerne som i tilfellet for Kjøladalstunnelen, at det koster for mye å trekke strømkabler fram til tunnelene.

– Vi setter i gang dette prosjektet fordi solcellestrøm kan være aktuelt for minst et titalls tunneler i Norge, sier Wanvik.

Området utenfor tunnelene må tilfredstille visse krav dersom montering av solcelleanlegg skal ha noe for seg. I Hjelmeland monteres solcellemodulene i en sydvent skråning mot Jøsenfjorden, med gode lysforhold.

– Terrenget på utsiden må være slik at et rimelig dimensjonert solcelleanlegg får nok sollys. Anlegget kan heller ikke virke forstyrrende på omgivelsene, sier Wanvik.

Les også: Rapport: Den beste temperaturen for solceller er under fem minus

Størst behov om sommeren

Solceller produserer som kjent mest elektrisitet når solen skinner. Det gjør at Norge ikke er et opplagt land for massiv bruk av solenergi, ettersom mye av vårt energiforbruk går til oppvarming om vinteren.

Når det kommer til lyssetting av tunneler, passer imidlertid solceller som energikilde utmerket. I tunneler er behovet for lys paradoksalt nok størst i sommermånedene.

– Om vinteren trenger bilistene mindre lys i tunnelene fordi det er mindre dagslys om vinteren. På en lys sommerdag trenger bilistene kanskje femti ganger så mye lys i tunnelen som de gjør når det er mørkt ute, fordi øynene er tilpasset lyset utendørs. Dessuten er det gjerne mindre trafikk i tunnelene på vinteren. Sånn sett passer elektrisitetsproduksjonen fra et solcelleanlegg svært godt til bruk i tunneler, sier Wanvik.

Les også: Her fryser de flytende solcellene fast i isen

Først vurderte man å henge solcellemodulene vertikalt på denne fjellvegge for å vinkle solcellene mer optimalt vinterstid. Det har de gått bort fra. stanislas merlet

IKEA-hagelampe

Norge har som kjent mange måneder uten sterkt sollys. Likevel mener Multiconsult at hele 80-90 prosent av elektrisitetsbehovet i Kjøladalstunnelen kan dekkes av det kommende solcelleanlegget. Resten skal komme fra en aggregatløsning, som foreløpig ikke er detaljplanlagt.

Solcelleanlegget, som skal dekke et areal på 76,5 kvadratmeter, er planlagt med en effekt på 13,2 kW. Via en batteripakke skal solcellene levere drøyt 4500 kilowattimer i året til led-armaturene i tunnelen.

I de to mørkeste vintermånedene skal generatorløsningen bidra med rundt 15 prosent av energibehovet, trolig ved bruk av biogass, bioetanol eller biodiesel som drivstoff.

– Dette blir et tradisjonelt offgrid-anlegg. Ikke ulikt hagelampene fra IKEA som leveres med solceller, batteri og LED-lamper. Dette anlegget er likt, bare mye større, sier Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult.

Les også: Forskere har satt ny rekord for effektivitet i solceller

Mer solceller

I framtiden er det også aktuelt for å lyse opp bussholdeplasser, rasteplasser og kontrollplasser i Norge ved hjelp av solceller, opplyser Statens vegvesen. Ifølge Thorud er dette en internasjonal trend vi vil se mer av også her til lands.

Vi ser at stadig flere land tar i bruk solceller til å drifte trafikksystemer rundt om i Europa, som parkeringsautomater og elektriske skilt langs autobahn. I Sverige har de gjort forsøk med å lyse opp bussholdeplasser med solceller, forteller Thorud.

Multiconsult vurderte først å henge solcelleanlegget vertikalt på en fjellvegg ved tunnelåpningen for å blant annet vinkle solcellene mer optimalt mot sollyset vinterstid og unngå at solcellene snør ned. Det har de gått bort fra.

– Vi har sett på forskjellige typer montering, og fant ut at den typen som var mest optimal for vinterdrift leverte for lite strøm om sommeren. Den hadde ikke levert nok i august og september, som er de månedene hvor elektrisitetsbehovet er størst, sier Thorud.

Les også:  – Solcellepanel kan gi livsfarlige støt og hindre redningsarbeid

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.