STIRLINGMOTOR
- Stirlingmotoren virker ved at man skyver en innestengt mengde gass mellom to kamre, et kammer hvor gassen varmes opp og et kammer hvor den kjøles ned.
- Varm gass vil utvide seg, og gassen vil trekke seg sammen når den avkjøles. Ved hjelp av stempler kan denne energien omdannes til mekanisk energi.
- Sammenliknet med ottomotoren (bensinmotor) kan stirlingmotoren, i hvert fall i teorien, ha en høyere virkningsgrad. Motoren er nærmest vibrasjonsfri og er svært stillegående. Siden motoren bruker ekstern oppvarming og skiller arbeidsgass fra både kjøling og oppvarming kan en bruke mange forskjellige varmekilder. Dette kan være solenergi, biobrensel eller spillvarme. Ulempene til motoren er at den trenger oppvarmingstid før den gir fullt energiutbytte, og at den ikke klarer å endre energiutbyttet hurtig. Motoren er derfor ikke egnet som bilmotor. En av utfordringene har vært å bygge tetninger mellom gassene på høytrykk- og lavtrykksiden som har holdt over lang tid.
Kilde: Wikipedia/Teknisk Ukeblad
I Kalahariørkenen i Sør-Afrika har et solkraftverk fra det svenske selskapet Ripasso Energy blitt testet ut i fire år.
Fire parabolformede speil, hvert på 100 kvadratmeter, følger solen og fokuserer strålene mot hvert sitt gassfylte kammer.
Varmen driver en stirlingmotor (se faktaboks) som lager strøm.
Les også: Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes
Høy virkningsgrad
Overfor avisen The Guardian hevder Ripasso at solkraftverket er det mest effektive i verden.
Hele 34 prosent av solenergien som treffer speilene gjøres direkte om til strøm. Dette er mer enn for tradisjonelle solcellepaneler.
Hvert speil kan gi mellom 75 og 85 megawattimer strøm per år.
– Vi håper å bli en av verdens største innen fornybar energi, sier sjefen for Ripassos sydafrikanske anlegg, Jean-Pierre Fourie, til avisen.
Les også: Et billig materiale kan øke solcelleeffekten med 50 prosent
Bygger fullskala
Selskapet sikret seg nylig finansiering for å bygge sitt første fullskala solkraftverk.
Ripassos teknikk har røtter tilbake til det svenske selskapet Kockums, der stirlingmotorene ble utviklet for å drive ubåter.
Men i 2008 ble Ripasso utskilt fra Kockums, skriver Ny Teknik, som også omtaler saken.
Les også: Forskere har satt ny rekord for effektivitet i solceller