Verandaen på huset til Øyvind Abrahamsen er det eneste som måtte rives for å få på plass den nye kulverten som lar bilene kjøre i tunnel gjennom Porsgrunn sentrum.
Verandaen på huset til Øyvind Abrahamsen er det eneste som måtte rives for å få på plass den nye kulverten som lar bilene kjøre i tunnel gjennom Porsgrunn sentrum. (Bilde: Mari Gisvold)

FV 32 GIMLEVEGEN - AUGESTADVEGEN

Ny metode sørget for at kun én terrasse måtte fjernes da den nye tunnelen skulle bygges

I denne tunnelen støpes vegger og gulv før tunnelen i det hele tatt er gravd ut.

Han står inne i huset sitt og ser på det enorme anlegget som er under bygging rett nedenfor stuevinduet. Der det pleide å være en terrasse går det nå en gjørmete anleggsvei, og gresset og frukttrærne i bakhagen er skiftet ut mot en travel byggeplass. 

Terrassen til Øivind Abrahamsen er den eneste konstruksjonen som måtte rives for å gjøre plass til byggingen av den nye tunnelen som skal gå gjennom Porsgrunn sentrum. 

At ikke flere hus og tomter gikk med skyldes metoden som er brukt. En helt unik pelemetode, som krever mye mindre byggeplass enn konvensjonelle byggemetoder. 

Løser problemkryss

Tunnelen som skal bygges er i virkeligheten ikke noen tunnel i det hele tatt, men en kulvert. 

Den skal løse trafikkutfordringene i Lilleelvkrysset i Porsgrunn, som har vært et problemkryss i mange år. 

Prosjektet er et av de største i den nye Bypakke Grenland, og arbeidet i bakhagen til Abrahamsen har pågått i et drøyt år, så langt. 

Bunnplaten i tunnelen består av jetpeler og veggene av vanntett spunt. Det er kun takplaten i tunnelen som støpes på tradisjonelt vis, som siste ledd før massene graves ut av tunnelen.
Bunnplaten i tunnelen består av jetpeler og veggene av vanntett spunt. Det er kun takplaten i tunnelen som støpes på tradisjonelt vis, som siste ledd før massene graves ut av tunnelen. Foto: Jetgrunn

– Jeg har jo bodd her siden 1939 så mye har skjedd siden da. Først var det Jernbaneverket som eksproprierte et mål av tomten min, så kom dette. Men sånn er jo livet, ting endrer seg. Jeg pleier å si som min gamle far pleide å si jeg, det er aldri så gærent at det ikke er godt for noe. Om dette løser opp i køproblemene her i byen kommer det jo noe godt ut av det, forteller Abrahamsen.

Jetpeler

  • En jetpel er en betongsylinder støpt ut i bakken uten behov for tradisjonell graving.
  • Jetpeler kan ikke sammenlignes med jordforsterkning da pelene regnes som permanente konstruksjoner med høy trykkfasthet.
  • Grunnprinsippene for jetpelmetoden er at man anvender en roterende høytrykks væskestråle som eroderer ned den opprinnelige jordstrukturen.
  • Kilde: Jetgrunn.no 

Spesiell løsning

Siden grunnforholdene i Porsgrunn regnes som svært dårlige, ble hele 13 ulike byggemetoder vurdert da arbeidet ble lyst ut. 

Den endelige metoden ble foreslått av AF-gruppen, som vant konkurransen, og gir en helt spesiell tunnelløsning. 

I samarbeid med Jetgrunn har de nå satt ned 2.550 jetpeler i grunnen, som danner en bunnplate. Deretter er det satt ned vanntett spunt som danner veggene, og til slutt støpes takplaten på tradisjonelt vis. 

– Løsmassetunnelen bygges ved at vi har satt ned permanent spunt som vegger og etableres en helt tett bunnplate av jetpeler i hele tunnelen. Bunnplaten funger som avstivning mellom spuntveggene og som tetting mot inntrenging av grunnvann.

– Når bunnplaten med jetpeler var etablert, støpte vi taket i tunnelen mellom spuntveggene. Og når dette er gjort vil AF-gruppen fortsette arbeidet med å grave ut massene, forteller Andreas Vermland som er anleggsleder i Jetgrunn.

Godt egnet til dårlig grunn

Metoden er ikke brukt i norske veitunneler tidligere, men den samme pelemetoden ble brukt for å refundamentere to av brupilarene til Skjeggestadbrua da den delvis kollapset i 2015. 

Vermland forteller at metoden egner seg svært godt i områder med dårlige grunnforhold og steder med liten plass. 

– Ved å bygge på denne måten flyttes ikke massene før konstruksjonen er på plass. På den måten påvirkes ikke grunnen og man unngår lekkasjer i grunnvannet, forklarer han. 

Noe som er ekstra viktig på den svært smale byggeplassen i Porsgrunn, midt i mellom jernbanen på den ene siden, og bebyggelse med både hus og leilighetskomplekser på den andre.

Andreas Vermland og Knut Erik Lier fra Jetgrunn har satt ned pelene som gjør kulverten helt unik i norsk veisammenheng.
Andreas Vermland og Knut Erik Lier fra Jetgrunn har satt ned pelene som gjør kulverten helt unik i norsk veisammenheng. Foto: Mari Gisvold

Skåner omgivelsene

For både Nina Haugland, byggleder i Statens Vegvesen og Gøran Lockert, prosjektleder AF gruppen, er det første gang de er med på gjennomføringen av arbeid med denne type jetpeler.

– Denne måten å bygge på har vist seg å være svært skånsom for omgivelsene. For det første har vi ikke hatt noen perioder med åpen byggegrop, noe som er svært bra for sikkerheten til de som arbeider her. I tillegg til det har vi hatt behov for mindre byggegrop enn de andre løsningene krevde, og dermed kunne skånt naboene så mye som mulig, og så har vi sluppet problemer med grunnvannstrykket siden massene ikke fjernes før konstruksjonen står klar, sier Haugland. 

AF gruppen vant anbudet av to årsaker. Den ene var løsningen, den andre en svært gunstig pris. 

– De har møtt på noen utfordringer så kostnadene har blitt høyere enn først antatt, men siden tilbudet var såpass lavt i utgangspunktet ligger kostnadene fremdeles innenfor våre anslag, sier hun. 

Nina Haugland, byggleder i Statens Vegvesen, Roar Gartner, prosjektleder i Statens Vegvesen, Gøran Lockert, prosjektleder i AF gruppen, Andreas Vermland, anleggsleder i Jetgrunn og Knut Erik Lier, daglig leder i Jetgrunn utenfor inngangen til den nye tunnelen i Porsgrunn.
Nina Haugland, byggleder i Statens Vegvesen, Roar Gartner, prosjektleder i Statens Vegvesen, Gøran Lockert, prosjektleder i AF gruppen, Andreas Vermland, anleggsleder i Jetgrunn og Knut Erik Lier, daglig leder i Jetgrunn utenfor inngangen til den nye tunnelen i Porsgrunn. Foto: Mari Gisvold

En ukes tenkepause

En av de største utfordringene kom tidlig i byggeprosessen, da grunnforholdene viste seg å være enda mer krevende enn først antatt. 

– I fjor sommer kom vi til et punkt der ingenting gikk som det skulle. Da stoppet vi helt opp i en uke og gikk i tenkeboksen. Da vi fant løsningen på problemet fikk vi mer enn tatt igjen den tapte tiden, så det viste seg at det er lurt å stoppe og tenke seg om når man jobber med upløyd mark, sier Lockert. 

De har så vidt begynt å fjerne de rundt 30.000 kubikkene med masser inne i tunnelen. I løpet av høsten prosjektlederen med at alle massene vil være tatt ut. 

– Vi er fremdeles ikke hundre prosent sikre på hva vi kommer til å møte i grunnen. Det er alltid vanskelig å jobbe med grunnarbeid i området med mye sand og leire. Men det er ingenting som tilsier at vi ikke skal bli ferdig i juni 2018 som planen tilsier, sier han. 

Både gulv, tak og vegger er på plass før fjerning av masser i den nye tunnelen.
Både gulv, tak og vegger er på plass før fjerning av masser i den nye tunnelen. Foto: Mari Gisvold

Imponerende positiv

Den nye tunnelen skal ikke langt ned i bakken, på det dypeste stikker den cirka syv meter under bakkenivå, men enkelte steder vil den også gå noe over normalt bakkenivå, som i bakhagen til Abrahamsen. 

Han ser likevel ikke noe problem i at terrenget bak huset kan måtte heves noe. 

– Det som er synd er at blodbøken min gikk med i prosessen. Den var så praktfull, og hadde stått i hagen helt siden far min levde. Men det er ikke noe poeng i å gå rundt og ergre seg over sånt. Når man får det på avstand er det ikke så tungt lenger heller. Det gjelder å se det fine i det som skjer, og det er jo at man løser flere trafikkutfordringer med den nye tunnelen, sier han. 

Haugland i Statens Vegvesen roser Abrahamsen for måten han har taklet byggeplassens innhogg i hans private sfære. 

– Hadde alle vært som han hadde vi hatt en enkel jobb her i Vegvesenet. Jeg er svært imponert over måten han takler dette på, sier hun. 

Og lover at Vegvesenet skal gjøre det de kan for å gi han en fin bakhage når tunnelen er ferdig. 

 

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)