F-35

Ny framskutt kampbase: F-35 skal begynne å fly fra Evenes i sommer

Starter forberedelsene til å overta QRA-beredskapen fra F-16.

General Eirik Kristoffersen ankom Evenes i en P-3 Orion på sin første reise som forsvarssjef i august 2020. I august i år starter F-35A forberedelser til å overta QRA-beredskapen herfra.
General Eirik Kristoffersen ankom Evenes i en P-3 Orion på sin første reise som forsvarssjef i august 2020. I august i år starter F-35A forberedelser til å overta QRA-beredskapen herfra. (Onar Digernes Aase / Forsvaret)

Starter forberedelsene til å overta QRA-beredskapen fra F-16.

I litt over tre år har F-35A fløyet fra Ørland flystasjon der de testet og trente fram til de oppnådde første operative evne for et drøyt år siden.

Senest fra nyttår skal de overta Nato-beredskapen som F-16 i dag utfører fra Bodø. De nye kampflyene vil være på plass i landsdelen lenge før den tid. På sensommeren vil flyene innta den nye kampbasen som er under bygging på Evenes.

– F-35 vil fra august starte testing og forberedelser på Evenes for å overta QRA-beredskapen, opplyste forsvarssjef Eirik Kristoffersen på Luftmaktseminaret torsdag.

I utgangspunktet er det ut 2021 at F-16 fra 331 skvadron skal være spydspissen i Natos QRA-beredskap («Quick Reaction Alert») i nord – et oppdrag som har eksistert i 60 år. Fram til da skal Luftforsvaret fortsette å drifte to kampflysystemer parallelt. 

Les også

I rute

Norge har fått ros fra toppene i både Nato og US Air Force for måten de har lykkes med innfasinga av F-35, og det har altså heller ikke oppstått noen nye forsinkelser i senere tid.

Det ser heller ikke ut til å være tilfellet for de nye maritime patruljeflyene. For en uke siden startet Boeing byggingen av første norske P-8A Poseidon som også skal til Evenes om et års tid.

– Jeg er veldig glad for at F-35 er i rute og jeg er sikker på at vi kommer til å nå milepælene som er satt. F-35 og P-8 er plattformer som vil være til stor nytte for hele Forsvaret, og de kommer til å prege resten av min tid her, sa Kristoffersen.

F-35A fra 332 skvadron tar av fra Ørland 15. januar 2021. Foto: Andrea Bekk Johansen / Forsvaret

Luftmaktseminaret har i år handlet en god del om fellesoperasjoner og samvirke med allierte. Kristoffersen påpekte at vi nå går inn i den lille familien som både anskaffer F-35 og P-8.

– Det borger for et veldig tett samarbeid med USA og Storbritannia i det maritime domenet, selv om det ikke betyr at vi skal slutte å samarbeide med land som Nederland og Danmark, sa forsvarssjefen.

Han var åpen på at dette er to plattformer som med sine sensorer og effektorer vil utfordre dagens kommando/kontroll-struktur (K2) og hvor langt ut beslutningsmyndigheten innenfor luftmakt kan trekkes. F-35 for eksempel, vil ikke være avhengig av folk inne i fjellet til å fortelle hva slags mål de ser på, de vil trolig ha et bedre bilde av det selv, slik sjef for 332 skvadron Tron Strand la det fram.

Endring av QRA

Han er tettest på F-35-innfasinga og deltok også på seminaret. Ifølge Strand jobber de allerede nå med å endre noe på måten de utfører QRA-oppdraget når dette overtas av de nye flyene som har en sensorpakke i en annen divisjon enn det F-16 kan varte opp med.

– Det vi tenker på her, er F-35s evne til å innhente informasjon i hele det elektromagnetiske spekteret. Eksempelvis når Russland utfører øvelser, vil vi kunne ha et godt bilde av hva som foregår. Det bør sannsynligvis utnyttes, sa skvadronsjefen. 

Han forklarte at situasjonsforståelsen og bildet som gjennom sensorfusjon i dag tegnes for ham som befinner seg i F-35-cockpiten, også vil kunne brukes av andre i sanntid i tillegg til i etterkant i en grundigere analyse av dataene som er samlet inn. Men dette er noe Forsvaret må ønske selv, ikke en kapasitet som automatisk fulgte med anskaffelsen. 

En annen tilbakevendende tematikk på årets Luftmakt-webinar var det amerikanske flyvåpenets pågående deployering til Ørland med sine bombefly av typen B-1B Lancer.

Slik Strand la det fram, er det en selvfølge at norske F-35A kan samarbeide tett med disse helt uproblematisk. Det ville vært betenkelig om så ikke var tilfellet. 

B1B Lancer sammen med norske F-35A i mai 2020. Foto: Julie Haugen / Forsvaret

Bedre integrert med andre

– Det som er viktig med denne typen trening, er å få regelmessig bekreftelse på at kommunikasjonsutvekslingen fungerer som forventet, noe som er helt essensielt for å utføre luftoperasjoner. 

Mange års tett samarbeid gjør at de snakker samme flygerspråk, har de samme konseptene og taktikkene, og felles måte å planlegge, koordinere og utføre oppdrag på. En norsk F-35-flyger kunne gått rett inn i en amerikansk skvadron og omvendt, uten at dette var merkbart.

Les også

Ifølge Strand er de norske F-35-flyene og 332 skvadron spesielt kompatible med amerikanerne og de nærmeste F-35-partnernasjonene.

– På visse områder er våre F-35 i dag bedre integrert med disse enn vi er med egne styrker, sa Strand.

Bare det å utveksle samme informasjon med norske fregatter som de gjør med amerikanske bombefly, er ifølge ham vanskeligere enn det høres ut som.

Han la til at Forsvarets manglende evne til å understøtte F-35 fullt ut i dag i stor grad skyldes dem selv, som så langt har hatt nok med egne aktiviteter. Strand varslet at de i tida fram mot full operativ evne i 2025 kommer til å henvende seg mer til resten av Forsvaret enn de hittil har gjort.

– Bedre enn amerikanerne

Budskapet et halvt år før QRA-forberedelsene starter på Evenes er at innføringa av F-35 i hvert fall ikke vil begrenses av dem som jobber i første linje.

Oberstløytnant Tron Strand, sjef for 332 skvadron, foran et av Luftforsvarets 28 F-35A. Foto: Andrea Bekk Johansen / Forsvaret

– Den faglige kvaliteten her er meget høy, og på mange områder er vi i dag bedre enn amerikanerne på F-35. Den mest effektive vedlikeholdsorganisasjonen befinner seg på Ørland. Ingen snur en F-35 raskere enn dem, altså tida det tar fra flyet lander til det kan sendes ut igjen. Dette baserer jeg på tre års erfaring i USA, fortalte skvadronsjefen.

Han har fløyet F-35 i fem år nå og beskriver dette som et utrolig fleksibelt og kapabelt våpensystem som på visse områder oppleves som magisk sammenlignet med F-16 MLU. Dessverre har utviklinga fortsatt også hos vår store nabo i øst.

– For 20 år siden var truslene MiG-29 og eldre luftvernsystemer av typen SA-2 og SA-6. I hele min karriere har de signifikant styrket sitt luftvern, nå med S-400 og S-500, og i jula mottok russerne sitt første Su-57. I tillegg kommer nye kryssermissiler, elektroniske motmidler og en robust kommando og kontroll som gjør at det vi måtte ha av kvalitativt overtak i luftdomenet er redusert, sa Strand.

Dette vil ifølge ham være svært problematisk for fjerdegenerasjonsfly, mens F-35 derimot er konstruert blant annet for å snoke seg rundt motstandernes mest sofistikerte systemer for tilgangs- og områdenektelse, det som på engelsk kalles «Anti Access/Area Denial» (A2/AD).

Dermed er F-35 et av få våpensystemer som på en troverdig måte kan utfordre det russiske bastionforsvaret, ifølge skvadronsjefen.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå