B-1B LANCER TIL ØRLAND

Norsk general: – Å huse amerikanske bombefly er normalaktivitet for oss

Ved en konflikt vil B-1B Lancer være viktig for Norge.

To B-1B Lancer flyr sammen med norske F-35A i mai 2020. Senere denne måneden blir det rikelig med anledning til nye slike samtreningsøkter.
To B-1B Lancer flyr sammen med norske F-35A i mai 2020. Senere denne måneden blir det rikelig med anledning til nye slike samtreningsøkter. (Bodø QRA 331 Skvadron / Forsvaret)

Ved en konflikt vil B-1B Lancer være viktig for Norge.

Årets Luftmaktseminar kunne knapt hatt større aktualitet:

Dagen etter at det ble kjent at USA er i ferd med å stasjonere sine strategiske bombefly av typen B-1B Lancer på Ørland en periode, var hovedtemaet på første dag av seminaret hvordan Norge skal klare å balansere mellom økt spenningsnivå, økt internasjonal tilstedeværelse, avskrekking og beroligelse.

Samtidig ble det fra øverste hold minnet om at denne deployeringa ikke behøver å ses på som noe veldig spesielt, selv om B-1B har en annen evne enn for eksempel overvåkingsfly av typen P-8A Poseidon som har vært jevnlig på besøk i nyere tid.

Les også

Gyllen mulighet 

– For oss er dette nærmest normalaktivitet. Det er normalt at USA og våre nærmeste allierte har flystyrker i Norge, sa generalløytnant Yngve Odlo, sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), på seminaret.

Han fortalte at B-1B er et fly Norge har behov for ved en eventuell konflikt, og at det norske forsvaret nå har en gyllen mulighet til å øve med en viktig kapasitet.

Det var også budskapet fra sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, som betegnet det amerikanske besøket som svært gledelig. Hun mener dette demonstrerer samhold, evne og vilje til kollektivt forsvar.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) understreket at B-1B er et konvensjonelt bombefly og at det utvises stor åpenhet om den planlagte aktiviteten vis-à-vis vår store nabo i øst.

Generalløytnant Yngve Odlo (58) som mandag ble sjef Forsvarets operative hovedkvarter. Foto: Forsvaret

– Flyene skal også øve sammen med våre landstyrker på det som kan være en reell situasjon her til lands eller for våre styrker når de er ute på internasjonale operasjoner, slik vi har sett i Afghanistan. Det handler om å evne å ta imot denne typen støtte dersom vi trenger det, sa forsvarsministeren.

Politikerne ble på seminaret presset en smule på balansegangen mellom avskrekking og beroligelse, og de sikkerhetspolitiske implikasjonene av denne typen amerikansk tilstedeværelse. Anniken Huitfeldt (A), leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, snudde på problemstillingen:

– Det å si nei til USA, ville endret balansen og i så fall vært et brudd med vår forsvars- og sikkerhetspolitikk, sa hun.

Les også

Viktig budskap til motstanderne

Rundt 200 amerikanske soldater er på plass på Ørland i påvente av selve bombeflyene. De siste par årene har samme type fly, i tillegg til B-52H og B-2 Spirit, hatt flere omganger med såkalt integrasjonstrening med blant annet 332 skvadron som har 21 F-35A stasjonert på Ørland.

Dette bidrar med erfaring når det gjelder å planlegge og gjennomføre operasjoner på tvers av landegrenser, og med andre avanserte kapasiteter. De får videreutviklet egne konsepter, slik at Forsvaret og allierte kan operere bedre sammen, ikke minst dersom det oppstår en krise.

– Å ta våre B-1 til Ørland og jobbe sammen med det norske forsvaret på alle nivåer gir oss en mulighet til å styrke evnen til hva vi kan bidra med inn i alliansen knyttet til avskrekking. Det handler om å bygge muskelminne slik at det ikke er første gang vi samarbeider dersom vi en gang må ut i strid sammen. Det å demonstrere partnerskap og nære bånd og vise at vi kjapt kan knytte sammen våre ressurser er i seg selv et viktig budskap til våre motstandere. Dernest er personlige forbindelser viktig når vi skal jobbe sammen som team, sa general Jeffrey L. Harrigian, øverste sjef for de amerikanske flystyrkene i Europa og Afrika.

Han deltok også på det digitale seminaret fra sitt kontor på Ramstein i Tyskland, og var bedt om å redegjøre for hvordan US Air Force har tenkt når de utviklet sin nye arktiske strategi, og hva slags operasjoner i regi USAF og Nato vi kan forvente i våre nærområder de kommende årene.

General Jeff Harrigian besøker et Patriot-batteri på Ramstein-basen i Tyskland. Foto: Tech. Sgt. Stephen Ocenosak

Flytter fly nordover

Ifølge Harrigian kan vi forvente oss jevnlige besøk av amerikanske fly også etter at Lancer-flyene har reist hjem til USA:

– På den ene sida av Arktis har vi F-22 og F-35 i et betydelig antall i Alaska, men vi har anerkjent behovet for i større grad å flytte fly fra Sentral-Europa og lenger nord, sa generalen.

Vi begynner å skjønne hva dere har visst lenge, at det er i denne regionen vi må konkurrere med Russland og Kina

General Jeff Harrigian

Han har selv bakgrunn som pilot i F-22A og F-15C og bodde to år i Stavanger i 2005–2007. Han fløy sin siste, såkalte «fini flight» i F-22 fra Al Dhafra-basen i De forente arabiske emirater 8. august 2018.

Harrigian viste blant annet til den stadig økende russiske tilstedeværelsen og brukte som eksempel hvordan de flytter rundt på sine MiG-31K blant annet med en base på Novaja Semlja. Stormaktsrivaliseringa forsvinner neppe med det første.

– Vi begynner å skjønne hva dere har visst lenge, at det er i denne regionen vi må konkurrere med Russland og Kina. Dere bidrar med nøkkelkompetanse, bakgrunn og kontekst, mens vi må anerkjenne utfordringene ved å operere i dette området. Å bygge tillit og interoperabilitet er ikke noe som skjer over natta. Det krever at vi bruker tid sammen dersom vi skal klare å operere sømløst i fellesskap i en eventuell krisesituasjon, sa Harrigian.

Generalen var for øvrig raus med skryt til det norske forsvaret og Luftforsvaret som han betegnet som USAFs beste partner, og ga også ros for hvor godt og kjapt Norge har klart å integrere sine nye F-35A.

Les også

Kommentarer (25)

Kommentarer (25)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå