Goliat-plattformen har vært ute av produksjon i mer eller mindre hele høst. Sikkerhetsproblemene skal ha vært store under tidligere produksjon.
Goliat-plattformen har vært ute av produksjon i mer eller mindre hele høst. Sikkerhetsproblemene skal ha vært store under tidligere produksjon. (Bilde: Eirik Helland Urke)

GOLIAT-SKANDALEN

NTNU-professor om gasslekkasjene på Goliat: – Bare flaks at de ikke har blitt antent

Trekker paralleller mellom Yme og Goliat.

Det er fortsatt ingen tegn til at problemplattformen Goliat kommer i produksjon med det første. Årsaken til at plattformen er stengt, er den alvorlige situasjonen som har vært om bord med fare for at gasslekkasjer kan antennes på grunn av feil på det elektriske anlegget.

Jan Erik Vinnem, professor i operasjonell marin risiko ved institutt for marin teknikk på NTNU, sier til Teknisk Ukeblad at det kun er flaks at ikke det har skjedd store ulykker på Goliat.

Han har fulgt med på Goliat både gjennom tilsynsrapporter og medieomtale.

– I fjor var det mange gasslekkasjer. Med det vi har fått kjennskap til om mangler ved elektriske systemer, må det ha vært flaks at det ikke ble antenning av gasslekkasjene, sier han.

Antennelse av en gasslekkasje kan gi uopprettelige konsekvenser. Ifølge professoren snakker vi om eksplosjon med stor kraft med smitte til andre deler av plattformen.

– I verste fall snakker vi om en storulykke og en katastrofe. Det kan også bli brann, men forhåpentligvis er det brannslukningssystemer som håndterer dette. Hvis dette svikter, kan det også føre til en storulykke, sier han.

Yme og Goliat

Goliat har både før og etter oppstarten hatt store utfordringer med det elektriske anlegget, der det har vært potensial for gnister i områder der det også kan befinne seg olje og gass.

Mest sannsynlig har produksjonen på det første feltet i Barentshavet blitt kjørt med denne risikoen helt siden oppstarten i fjor.

Problemene knyttet til det elektriske systemet er årsaken til at plattformen har vært nedstengt nærmest hele høsten.

Uten å sammenligne tilfellene direkte, trekker Vinnem en parallell mellom Goliat og den skandalebefengte Yme-plattformen, som kom til Norge med ekstreme mangler – blant annet på det elektriske anlegget.

Han understreker at det ikke er alle detaljer, verken på Yme eller Goliat, som er kjent.

– Men Yme kom med veldig mangelfulle elektriske systemer i prosessområdet. Når det gjelder statusen på det elektriske systemet på Goliat, så er det også åpenbart store mangler der. Men trolig ikke like omfattende som på Yme, sier han.                                                                                  

Jan Erik Vinnem, professor i operasjonell marin teknikk ved NTNU, mener det bare er flaks at ikke gasslekkasjer på Goliat har blitt antent, med påfølgende ulykker.
Jan Erik Vinnem, professor i operasjonell marin teknikk ved NTNU, mener det bare er flaks at ikke gasslekkasjer på Goliat har blitt antent, med påfølgende ulykker. Bilde: Erik Jørgensen

Da Yme-plattformen – som aldri kom seg i produksjon før hele prosjektet måtte skrotes – ble sjekket etter å ha kommet seg på plass på feltet, var det et arbeidsomfang på flere millioner arbeidstimer før plattformen ville være klar.

Det norske systemet under press

Vinnem har inntrykk av – fra både media og tilsynsrapporter – at det ikke er like omfattende på Goliat. Likevel kan det være en mulighet å slepe plattformen til land, framfor å gjøre alle utbedringer på feltet.

– Til slutt koker det ned til hvor stort arbeidsomfang det er. Da må man se på hva ekstrakostnaden vil være ved å slepe den til land, framfor å fly folk fram og tilbake til feltet.

– Det vil også være mindre risiko for personell dersom arbeidet gjøres ved land. Men det er ingenting som tyder på at Eni vil flytte Goliat til land, sier han.

Vinnem sier at Goliat-saken viser at det norske, tillitbaserte systemet kan være under press.

– Ja, denne saken illustrerer at systemet i enkelte tilfeller kan være under press.

Årsaken er blant annet at myndighetene har vært nødt til å følge prosjektet uvanlig tett, blant annet med tilsynsaktivitet hele året.

I tillegg har Petroleumstilsynet sett seg nødt til å fly ut på plattformen for å verifisere at Eni faktisk har gjennomført det de skal for å etterkomme myndighetenes pålegg. I tillegg har Ptil gjort noe så uvanlig som at de adresserer en partners – Statoils – påseansvar i forbindelse med Goliat.

– 2016 er et dramatisk år

Professor Vinnem mener at Ptil den siste tiden har tatt de alvorlige signalene fra arbeidstakerrepresentanter og vernetjeneste på alvor.

– Jeg oppfatter at de har blitt lyttet til av Ptil. Myndighetene har endret sin oppfølging av Goliat ganske radikalt de siste månedene, ved at de personlig vil verifisere at arbeidet er gjennomført.

– Dette er helt nytt i Ptil-sammenheng. Jeg vil si at de har reagert fornuftig, sier han.

Professoren understreker for øvrig at det er en helt annen diskusjon om Ptil burde ha reagert slik tidligere.

– Det er en diskusjon jeg ikke kan ta stilling til, sier han. 

Han mener det er vanskelig å peke på hva det er som gjør at Goliat-prosjektet har havnet i et slikt uføre. Han mener det er for enkelt å si at det er et resultat av at det i utgangspunktet var et marginalt prosjekt.

– Mange marginale felt har blitt bygget ut tidligere. Men vi har likevel ikke sett tilsvarende problemer, sier han.

Han mener dog at det er en stor endring på gang på norsk sokkel. Han går så langt som å kalle 2017 et veldig dramatisk år på norsk sokkel.

– Det er et aktørbilde i dramatisk forandring, særlig med aktører med liten eller ingen erfaring med utbygginger i samvirke med norske myndigheter. Det er det ingen tvil om. Sånn sett er 2017 svært dramatisk, fordi både Exxon, Total og BP har trukket seg som operatør på sokkelen.

– Det betyr at vi har halvert antall store, internasjonale operatører i Norge. Nå er det Statoil, ConocoPhillips og Shell igjen. Det betyr at halvpartene av de store selskapene vi har hatt i flere tiår, har forsvunnet i løpet av noen få måneder, sier han.

Eni: Bidrar ikke til ro rundt Goliat

Andreas Wulff, kommunikasjonsfirektør i Eni Norge, sier i en uttalelse til Teknisk Ukeblad at det viktigste for dem er sikkerheten til de ansatte om bord.

Han ønsker ro rundt Goliat.

– Tilbakemeldingene fra vernetjenesten og tillitsvalgte er at de føler seg trygge på Goliat. Fagforeningene har bedt om ro rundt prosjektet slik at det pågående arbeidet kan gjennomføres på en sikker og god måte. Denne typen spekulasjoner bidrar i liten grad til det, sier Wulff.

Han forteller at de nå er i avsluttende fase på en omfattende arbeidskampanje, og at de vil starte produksjonen når denne er sluttført, og i enighet med ansatterepresentanter, relevante fagdisipliner og Petroleumstilsynet. 

– Vi opplever at samarbeidet med tillitsvalgte er godt og konstruktivt. Det er også grunn til å gi en stor honnør til de mange dyktige arbeiderne som har lagt en betydelig innsats på Goliat i en krevende periode, ifølge Wulff.

Produksjonen forblir stengt

Det er fortsatt usikkert når Goliat-plattformen kan starte produksjonen igjen. Det kan tidligst gjøres etter at Eni Norge som operatør har invitert Petroleumstilsynet og partner Statoil til et møte.

Dette har Petroleumstilsynet stilt som krav etter at de bestemte seg for å fly ut på plattformen for å sjekke at de alvorlige problemene var fikset opp i.

Oljeselskapet trenger også å få med seg vernetjenesten om bord på at det er trygt å starte opp igjen.

Etter hva Teknisk Ukeblad erfarer har det blitt jobbet med å få på plass en skriftlig avtale mellom selskapet og arbeidstakerrepresentantene, men det har gjenstått detaljer i avtalen før man er enige. Dette skulle diskuteres mandag denne uken, men det er foreløpig usikkert om man har kommet i mål med disse diskusjonene.

Industri Energi-representant og hovedverneombud Marta Skjæveland nekter å uttale seg i saken.

Heller ikke oljeselskapet er spesielt snakkesalige.

– Det pågår en kontinuerlig dialog mellom ledelsen og vernetjenesten, samt andre ansattrepresentanter i en rekke etablerte fora, der ulike forhold diskuteres, ifølge kommunikasjonsdirektør i Eni Norge, Andreas Wulff.

Han ønsker ikke å si noe om utfallet etter møtet som ble avholdt tidligere denne uken.

– Det er ikke naturlig å gå inn på enkeltelementer i denne dialogen. Det samme gjelder den løpende dialogen mellom Ptil og partnerskapet i Goliat, sier han.

Etter hva Teknisk Ukeblad forstår har det foreløpig ikke blitt berammet noe møte mellom Petroleumstilsynet, Eni og Statoil.

Det betyr at produksjonen fortsatt kommer til å forbli stengt.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)