Propell: Brunvoll i Molde leverer propeller og thrustere til norske og utenlandske skip. (Bilde: Brunvoll)

SKIPSUTSTYR

Norske skipsutstyrsprodusenter håver inn kontrakter

Satte omsetningsrekord i 2012, ligger an til det samme både i 2013 og 2014.

Maritim bransjeforening i Norsk Industri har fått en ny rapport i hendene. Den viser at norske skipsutstyrsprodusenter går så det griner – og pilene peker oppover.

Basert på de siste tilgjengelige regnskapstall, ble det omsatt skipsutstyr for 63 milliarder kroner. Bransjen sysselsatte om lag 20.000 i 2012.

Fortsetter opp

I 2012 økte omsetningen med 14 prosent.  For 2013 er det forventet en vekst i omsetning på 9 prosent.

Foreløpige tall for 2013 og 2014 gir klare signaler om at nye omsetningsrekorder blir notert framover.

Les også: Dette har folk prøvd å få til i 150 år

Syklisk

Utstyrsprodusenter opplevde en eventyrlig vekst fra 2004 til 2008. Omsetningen ble nesten tredoblet. Samtidig gikk lønnsomheten opp.

Finanskrisen i 2008 ga et solid tilbakeslag, men bransjen er nå i ferd med å reise seg til nye høyder.

Ulsteins X-Bow ble sjøsatt i Spania tirsdag 3. juni.
Spania: Ulstein har solgt både design og utstyr til Spania. Her fra en sjøsetting i 2008.

Tallfestet

– Det er imponerende å se hva vi faktisk skaper av verdier innen skipsutstyr. Nå har vi endelig fått klare tall for hva skipsutstyrsnæringen betyr, sier bransjesjef Lars Gørvell-Dahll til Teknisk Ukeblad.

Det er Menon Business Economics som har laget rapporten på oppdrag fra Maritim bransjeforening i Norsk Industri.

Det finnes en rekke grundige rapporter om den maritime bransjen og klynger, men ingen som spesielt tar for seg leverandørindustrien.

Les også: De bygger luksustrålere for fiske og turisme

Automasjon og design

To områder peker seg ut med kraftigst vekst i fem-årsperioden fra 2007-2012: Skipsdesign og elektrisk og elektronisk utstyr.

Skipsdesign økte med 24 prosent, fra 3,3 milliarder kroner i 2007 til 4,1 milliarder kroner i 2012.

– Vi ser at selskaper som Ulstein Design & Solutions gjør stor suksess med å selge sine X-Bow-design til verft i mange andre land. Også Rolls-Royce og de andre designselskapene eksporterer mer. Årsakene kan blant annet være at det bygges stadig flere offshorefartøy i verden, sier Gørvell-Dahll.

Innen skipsautomasjon, elektronikk og elektrisk utstyr, er veksten imponerende. I 2007 ble det solgt denne typen utstyr for 9 milliarder kroner. I 2012 viser de offisielle tall 12,6 milliarder kroner, en vekst på hele 40 prosent.

– Skipene blir mer og mer avanserte, er Gørvell-Dahlls enkle forklaring.

Les også: Kværner har fått Nord-Europas største kran

Nyere tall bekrefter

Da arbeidet begynte, var bare de offisielle regnskapstallene for 2012 tilgjengelig. Før rapporten gikk i trykken, rakk Menon å gå gjennom 2013-tall og har intervjuet en rekke bedrifter.

Det bekreftes at den positive utviklingen fortsetter også etter 2012.

Ordrebøkene er på cirka 50 milliarder kroner og sikrer arbeid i minst ett år framover.

Tok ut boreutstyr

I rapporten fra Menon er boreutstyr og annet spesialutstyr tatt ut og behandlet for seg.

Omsetningstallet for skipsutstyr økes til 94,7 milliarder kroner når 31,1 milliarder kroner fra boreutstyr til flytende installasjoner, det vil si boreskip og halvt nedsenkbare rigger (28,3) samt maritimt spesialutstyr (3,2) regnes inn.

Tar vi med marint spesialutstyr og boreutstyr, er den totale omsetningen på 94,7 milliarder kroner. Det er i boreutstyrssegment at veksten har vært størst, fra 17,3 milliarder kroner i 2007 til 28,3 milliarder kroner  i 2012. Det er en prosentvis økning på 63 prosent.

Boreutstyr er direkte koblet opp til olje- og gassvirksomheten. Norsk Industri ønsket derfor å få tall som holdt den delen utenom. Dermed får bransjen en klar indikasjon på hvor stor skipsutstyrsvirksomheten egentlig er.

Les også: Offshoreskipenes far får hederspris

HØYRE-VENNER: Påtroppende leder fro Maritim bransje i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahll, og konsernsjef Gunvor Ulstein i Ulstein Group, har stor tiltro til at den nye regjeringen vil føre en god politikk for den maritime næringen.
Eskportører: Bransjesjef Lars Gørvell-Dahll, Maritim bransje i Norsk Industri, og konsernsjef Gunvor Ulstein i Ulstein Group. Gørvell-Dahll konstaterer at Ulstein lykkes godt på eksportmarkedet, både design og mutstyr. Tore Stensvold

Eksport

Skipsutstyrsprodusentene sender nesten 90 prosent av alt utstyret ut av landet. Det er verdt over 45 milliarder kroner, om vi holder boreutstyr utenfor. Skjønt, 90 prosent er en sannhet med modifikasjoner.

Mye av utstyret er for offshoreskip, gjerne med norsk eier og som opererer på norsk sokkel.

Når utstyret selges, regnes det likevel som eksport ettersom skipene er registrert for internasjonal virksomhet og mest sannsynlig gjør jobber på britisk sektor og kan sendes hvor som helst i verden.

Les også: Skipskraftverk kan spare Bergen for utslipp tilsvarende 50.000 biler

TUNGLØFT: Seabed Worker er utstyrt med en National Oilwell Varco 100-tonns kran med bølgekompensasjon.
Tungløft: Store, bølgekompenserte kraner eksporteres fra Norge, Her er Seabed Worker utstyrt med en National Oilwell Varco 100-tonns kran. Odyssey Marine Exploration

Eksport-definisjon

Eksportkreditt Norge opplyser at fartøyet må ha sin inntjening fra utenriksfart eller fra offshorevirksomhet for å kunne nyte godt av norsk eksportfinansiering.

– Dersom vi ikke hadde slik åpning, ville dette enkelt ha blitt omgått ved at rederiene hadde registrert eierselskapene i utlandet. Slik sett er denne ordningen en pragmatisk og god løsning, sier Olav Rygg, direktør for shipping og offshore i Eksportkreditt Norge, til Teknisk Ukeblad.

Han bekrefter at markedet fortsetter oppover.

– Vi ser en økende interesse fra skipsutstyrsbransjen og jobber nå med et økende antall «leads» innen skipsutstyr. Dette er en trend over det siste året, sier Rygg.

Les også: Nytt superskip til den amerikanske marinen

Regional dominans

I Menon-rapporten går det fram at Møre og Romsdal og Hordaland står for nesten halvparten av verdiskapingen. Bedriftene har ganske solid inntjening med en lønnsomhet på 6-8 prosent, og den er ganske stabil.

11 av 19 fylker har en verdiskaping på over 500 millioner kroner, så skipsutstyrsleverandører er viktige over store deler av landet, heter det i rapporten.

Det er også tegn til at bransjen vokser kraftigst i de regionene der den allerede er sterk. Unntaket er Hordaland som faktisk har hatt en negativ utvikling i verdiskapingen de siste fem år.

En viktig årsak til dette er at Frank Mohn AS sin verdiskaping er kraftig redusert siden 2008, ifølge rapporten. Ser man vekk fra Frank Mohn har også Hordaland opplevd vekst de siste fem år.

Les også: Prisbelønnet radar plukkes ned etter få år

Effektivitet

Menon-rapporten forklarer den internasjonale suksessen til den norske maritime næringen med at virksomhetene har hatt høy produktivitetsvekst; det vil si at de klarer å produsere mer med færre ansatte.

Det har ført til både høyere lønnsomhet og til økt lønnsnivå.

Det gjennomsnittlige lønnsnivået i norsk maritim næring er 50 prosent høyere enn i en gjennomsnittlig norsk bedrift, skriver Menon.

Denne produktivitetsutviklingen kan igjen forklares med to andre kjennetegn på næringen i Norge; den er kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet. Det er menneskene som besitter kunnskapen og som skaper innovasjonene.

Les også:

Nytt Statoil-drivstoff skal gi flere kilometer på «liter'n»  

Superbru over Norges dypeste fjord skal tåle en skipskollisjon

Slik kan norsk transport se ut i 2040