NH90

Norske NH90 er i lufta igjen – men nå setter Tyskland sine helikoptre på bakken

De norske NH90-avvikene er korrigert og helikoptrene kan fly igjen.

NH90 lander på fregatten KNM Thor Heyerdahl i forbindelse med øvelsen Flotex 2017.
NH90 lander på fregatten KNM Thor Heyerdahl i forbindelse med øvelsen Flotex 2017. (Jakob Østheim / Forsvaret)

De norske NH90-avvikene er korrigert og helikoptrene kan fly igjen.

9. oktober ble det kjent at Forsvarets hadde tatt samtlige NH90-helikoptre midlertidig ut av tjeneste.

Begrunnelsen var at de gjennom en internrevisjon hadde avdekket svakheter i rutiner og prosedyrer. Luftforsvaret ville ikke forklare nærmere hva dette handlet om, annet enn at dette ble oppdaget i forbindelse med vurderinger de fortløpende gjør på alle systemer for sikre forsvarlig og sikker drift.

Arbeidet med å rette opp disse avvikene skal nå være ferdig, og helikoptrene var i lufta igjen mandag, får Teknisk Ukeblad opplyst fra kommunikasjonssjef Stine Barclay Gaasland i Luftforsvaret.

Les også

Tyskland og Australia

Luftvingsjef på Bardufoss flystasjon, oberst Eirik Stueland, forklarte til Nordlys i forrige uke at internrevisjonen blant annet pekte på ting som måtte rettes opp knyttet til kvalitetssikringsarbeid og vedlikeholdet av NH90, blant annet at driftshåndbøkene måtte oppdateres.

Et tysk NH90 TTH. Bundeswehr skal nå inspisere halerotorene på helikoptrene produsert før 2018 før de kan fly igjen. Foto: Airbus

Det var altså ingen teknisk feil ved ett eller flere helikoptre som første til at hele flåten ble satt på bakken, mer det at det ikke er ressurser nok på flystasjonen til å operere helikoptrene samtidig som at de måtte gjøre denne oppdateringsjobben.

Det er en litt annen situasjon som har oppstått i Tyskland. Sist onsdag varslet Bundeswehr at de setter deler av NH90-flåten på bakken for å gjøre modifikasjoner på halerotoren. Ifølge meldinga fra den tyske hæren handler det om helikoptre levert før 2018 der de nå skal inspisere rotorbladene og eventuelt skifte komponenter det avdekkes feil på, før de kan fly igjen.

Den tyske hæren har så langt mottatt 74 av 82 bestilte NH90 transporthelikoptre (TTH), mens den tyske marinen i disse dager overtar det første av 18 NH90 NTH som betegnes som et maritimt transporthelikopter som hos tyskerne heter Sea Lion.

Australia satte også sine 47 MRH90-helikoptre på bakken i over en måned i juli og august etter at et helikopter måtte gjennomføre en føre-var-landing da det oppstå unormale vibrasjoner i halerotoren.

Les også

De norske helikoptrene har allerede fått gjennomført halerotorinspeksjon, opplyser Luftforsvaret til TU. 

I fjor satte Belgia sine NH90-helikoptre, eller Caïman som de kalles der, midlertidig på bakken fordi de måtte utbedre en rekke barnesykdommer, for eksempel av radaren skrudde seg av.

Midtlivsoppdatering

Det er nå levert oppunder 400 NH90-helikoptre til 13 land, og dette viser at Norge naturligvis ikke de eneste som har hatt problemer med innfasinga. En av nasjonene som var tidlig ute med å ta i bruk NH90 til sjøoperasjoner, Nederland, satte i 2014 ned foten og nektet å ta imot flere NH90-helikoptre som følge av at det var avdekket uvanlig mye korrosjon på deres og Frankrikes NH90 NFH.

Alarmen gikk da det ble avdekket uvanlig mye korrosjon både på nederlandske (nærmest) og franske NH90-helikoptre som hadde operert til sjøs i2013. Bilde : NH Industries

Situasjonen der ser imidlertid langt lysere ut nå, skal vi tro en artikkel gjengitt hos produsenten NH Industries. Korrosjonsproblemene har de fått bukt med, tilgjengeligheten øker og det produseres stadig mer flytimer etter hvert som vedlikeholdspersonell får økt erfaring og trygghet med helikoptrene.

Nederlenderne begynner nå å se mot en midtlivsoppdatering en gang etter 2025 og håper å få med seg Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia og Norge med på en felles midtlivsoppdatering en gang etter 2025. For Norges del ser det ut som at siste leveranse kommer i 2022, men det hefter fortsatt usikkerhet om leveransen og innfasingen.

Nederlenderne ønsker seg også mer moderne våpen på sine helikoptre. Både nye torpedoer og helst et sjømålsmissil og peker på Naval Strike Missile (NSM) fra Kongsberg og at dette er testet på NH90 av Norge.

Les også

NSM-integrasjon

Etter det Teknisk Ukeblad har fått opplyst, er det foreløpig kun utført såkalte «fit checks» og lignende, altså at missilet fysisk kan bæres av helikoptre, men at NSM ennå ikke er integrert på noen helikoptre.

Første kunde kan bli India, som forbereder sine kommende 24 Sikorsky MH-60R Seahawk-helikoptre til å bære kongsbergmissilet. NSMs forgjenger, Penguin Mk 2 Mod 7, ble for øvrig integrert på Seahawk i 1985 og har vært en eksportsuksess i dette nisjemarkedet.

NSM kombinert med NH90 er en vesentlig del av kampkraften til de norske fregattene, påpeker Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i en rapport. Der påpekes det at fregattene i anti-overflatekrigføringsrollen i hovedsak benytter NSM.

Dette missilet er i stor grad autonomt, men må likevel ha tilstrekkelig gode måldata. For å kunne utnytte rekkevidden til missilet optimalt, vil det være nødvendig å bruke et helikopter til å skaffe måldata, ofte benevnt som «over the horizon targeting» (OTHT), dersom ikke andre eksterne sensorer er tilgjengelige. Dette betyr at uten organisk helikopter er fregatten avhengig av andre sensorer, hvis tilgjengelighet er usikker, for å kunne benytte NSM på lengre rekkevidder. I en situasjon der fartøyer skyter mot hverandre, vil risiko for eget fartøy øke jo kortere rekkevidde NSM-missilet fyres på, skriver FFI.

NSM har en effektiv rekkevidde på cirka 200 km («over 100 nautiske mil») og dersom helikoptrene selv kan bære missilet, vil denne rekkevidden fort være det firedobbelte.

Kongsberg og deres amerikanske partner Raytheon er ikke de eneste som jobber med integrasjon på NH90. Et konkurrerende missil vil være Marte ER fra MBDA som Italia skal testskyte fra NH90 i nær framtid.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå