I en undersøkelse Respons har gjort for advokatfirmaet Grette, går det fram at svært få teknologiselskaper ser på immaterielle rettigheter som viktig. Det sjokkerer ikke patentspesialister, men det forundrer dem.
– Dessverre. Det overrasker ikke. Det er beklagelig at dette området ikke blir prioritert, sier Felix Reimers, partner i advokatfirmaet Grette.
Avdelingsdirektør Jostein Sandvik i juridisk og internasjonal stab i Patentstyret kaller det for det norske paradoks.
– Det går godt i norsk næringsliv, men vi er lite opptatt av å ta vare på verdiene som ligger i patenter og andre immaterielle rettigheter, sier Sandvik.
Les også: Smart produksjon kan gjøre norsk industri konkurransedyktig
Går så det griner
Internasjonalt øker antall søkte patenter. Land med økonomisk vekst øker mest, med unntak av Norge. Til tross for et oljesmurt næringsliv med velutviklete veksthormoner, rykker Norge bakover på lista.
Fra 2009 til 2010 var den internasjonale veksten i tallet på varemerkesøknader 7,8 prosent, for patent 7,2 prosent og for design 14 prosent. I Norge var det en negativ utvikling med minus tre prosent på Innovation Union Scoreboard 2011, går det fram av en ny stortingsmelding.
Der lover regjeringen at det skal tas seks grep for å få fart på blant annet patentering, varemerke- og mønsterbeskyttelse, som går under fellesbetegnelsen immaterielle rettigheter, eller Intellectual property (IP).
Kronikk: Hva skal vi med patenter?
Inn i undervisningen
Ett av tiltakene er bevisstgjøring. Det kan trenges, viser Grettes undersøkelse. Det er også Sandvik i Patentstyret klar over.
– Det er for lite fokus på immaterielle rettigheter i selskapenes styrer, ved handelshøyskoler, BI og universiteter. Det er en stor og viktig oppgave framover. IP må inn i flere ledd i utdanningen, sier Sandvik.
Reimers tror det er en misoppfatning om kostnadene med å passe på sine rettigheter og tapet de utsetter seg for.
– Å ta vare på immaterielle rettigheter er en investering i egen forskning og utvikling. Vi lever i et kunnskaps- og teknologisamfunn. IP er en vesentlig verdi i selskapene, påpeker han.
En undersøkelse i USA fra 1975 viste at 25 prosent av verdiene i selskapene var IP. I tilsvarende undersøkelse i 2002, var det snudd til 75–80 prosent.
I undersøkelsen respons har gjort for Grette blant 200 bedrifter innen industri, energi og offshore, blir verdien av IP rangert lavt.
– Drøyt halvparten av de spurte mener de representerer mindre enn 25 prosent av firmaets samlede verdi. Bare syv prosent svarer mer enn 50 prosent. Internasjonalt er det mer vanlig å regne at de immaterielle verdiene representerer størsteparten av totalverdien, sier Reimers.
Les også: Styrer roboten med tankene
Kostbart
Den lille Sandefjord-bedriften SES Europe har patenter i 60 land. Det har i løpet av 10 år kostet rundt 7–8 millioner kroner. Selskapet har patentert teknologien for luftputeskrog (Air Supported Vessel). Dermed har det vært naturlig å søke patent i land der deres skipsteknologi er relevant.
– Det koster, men for oss er det helt avgjørende å ha patentert teknologien, sier daglig leder Ulf Tudem. Selv med patent, har det ikke hindret en strid med Stena.
– Et patent gir ingen garanti mot kopiering, men man står mye sterkere. Det beste er å teste ut og prøve teknologien før søknad og bare patentere en del som er lett å forsvare, sier Tudem.
SMB-problem
De største norske selskapene har egne advokater og avdelinger som jobber med immaterielle rettigheter, vedlikeholder egne patenter og passer på at ikke konkurrenter krenker deres rettigheter.
En stor bedrift som Kongsberg Group har en rekke patenter, deriblant på eBird, et nyutviklet produkt som gir bedre kontroll over streamere (lyttekabler). For et stort, internasjonal konsern med konkurranse på mange områder, er patenter viktig for å bevare verdiene fra mange års forskning og utvikling.
– Hele 82 prosent av virksomhetene i undersøkelsen tror omfanget av ulovlig kopiering og inngrep i industrielle rettigheter kommer til å øke i årene framover. Dette burde tilsi at innsatsen for å beskytte seg trappes opp, sier Grette-advokaten.
IP står svakest hos små og mellomstore bedrifter. De frykter at det skal koste mer enn det smaker å søke patent, design eller varemerke. Reimers snur det på hodet.
For en SMB-er kan det bli fatalt å bli saksøkt for å ha stjålet eller kopiert en annens produkt.
– Søker man patent, får man også en viss sikkerhet for at ens eget produkt eller oppfinnelse ikke krenker andres rettigheter, sier Reimers.
Han viser til eksempelet med Norspace, som regjeringen beskriver i stortingsmeldingen.
– Det handler om å ha et bevisst forhold til denne type rettigheter og utnyttelse av disse. I så måte er Norspace et godt eksempel som benytter seg av hele spekteret av muligheter, sier Reimers. 
Les også:
Norsk sensor kan revolusjonere hjertekirurgi
Dette er verdens letteste materiale
