Et patent er en enerett til å utnytte en oppfinnelse i inntil 20 år. Patenter kan dermed gi langvarige og svært verdifulle konkurransefortrinn. (Bilde: Colourbox)

KRONIKK

Hva skal vi med patenter?

KRONIKK: Postselskapet United Parcel Service har over 300 patenter i USA. Posten Norge har ingen. Er det noe det norske innovasjonsmiljøet ikke har fått med seg?

  • Av Espen Sandvik, advokat i Arntzen de Besche advokatfirma.

Motorola solgte sin patentportefølje til Google for 12,5 milliarder amerikanske dollar, Apple og Samsung forsøker å knuse hverandre gjennom mer enn 50 patentsøksmål på verdensbasis, mens Kina har ambisjoner om å nå to millioner patentsøknader i året innen 2015.

I Norge er det like mange patentsøknader som rundt andre verdenskrig. Er det noe det norske innovasjonsmiljøet ikke har fått med seg?

Hva er patent?

Et patent er en enerett til å utnytte en oppfinnelse i inntil 20 år. Patenter kan dermed gi langvarige og svært verdifulle konkurransefortrinn.

Mange selskaper har dominert en bransje i årevis takket være patentering. Et ekstremt eksempel er patentet på det kolesterolsenkende produktet Lipitor, som sikret Pfizer en omsetning på over 100 milliarder amerikanske dollar før patentet løp ut i 2009.

Poenget med patenter er ikke primært å få rett til å bruke sin egen oppfinnelse, for det har man i utgangspunktet rett til uansett. Motivasjonen ligger snarere i muligheten til å nekte andre å utnytte oppfinnelsen. På den måten hindrer man andres snylting på egne investeringer i forskning og utvikling.

Gjennomsnittspatentet gir riktignok ingen dominerende posisjon i markedet, men bidrar til at man kan tilby litt billigere eller bedre produkter enn konkurrentene. En god patentportefølje vil dessuten kunne tiltrekke investorer og hjelpe profileringen av selskapet.

Når bør man patentere?

En rekke faktorer må tas i betraktning når man vurderer å patentere en o 

ppfinnelse:

Kommersiell anvendelse: Patenter som sådan har begrenset verdi. Illustrerende er Jerome Lemlson, som før han døde i 1997 oppnådde hele 558 patenter, men som aldri fikk produsert eller solgt et eneste produkt. Det er altså det underliggende produktet som utgjør den egentlige verdien, men patenteringen sikrer at man ikke må dele denne verdien med alle andre. Et første spørsmål ved mulig patentering er i hvilken grad oppfinnelsen har kommersiell anvendelse. Et grovkornet utgangspunkt er at patenter som ikke støtter bedriftens kjernevirksomhet neppe er verdt kostnadene.

Tidshorisont: Det er først når Patentstyret meddeler patent at den egentlige eneretten oppstår, men det skjer gjerne flere år etter søknadstidspunktet. Med andre ord vil tiden kunne løpe fra oppfinnelsen før effektiv patentbeskyttelse oppnås. Patentering er dermed mest interessant for oppfinnelser som har en viss levetid, og ikke forventes erstattet av noe nytt og bedre innen et par år.

Faren for omgåelser: Patenter offentliggjøres senest halvannet år etter søknadstidspunktet, og vil da være tilgjengelige for alle og enhver. Det er et kjent fenomen at konkurrenter studerer patenter og finner inspirasjon til å lage liknende løsninger, som likevel går klar av patentet fordi det legges inn avgjørende forskjeller. Faren for omgåelser bør vurderes før patent inngis.

Hemmelighold som alternativ: I praksis står ofte valget mellom patentering eller hemmelighold. Bedriftshemmeligheter er vernet etter norsk lov, krever ingen søknader eller gebyrer, og vernet har ingen tidsbegrensninger. Vernet forutsetter imidlertid at man faktisk klarer å holde oppfinnelsen hemmelig. I mange tilfeller er det umulig, fordi konkurrentene kan se løsningen ved bare å se på produktet. Det er også en klar risiko for at hemmelighetene før eller siden lekker ut.

Verdien av patentet: Det er vanskelig å spå den fremtidige verdien av et patent på søknadstidspunktet, men det betyr ikke at man ikke bør forsøke. Skal man lisensiere ut teknologien, og i så fall til hvem og for hvor mye? Hvor mange produkter ekstra vil man selge fordi konkurrentene ikke kan tilby noe helt likt som følge av patentet? Hvor mye kan man øke prisen pr solgt enhet som følge av eneretten?

Kostnader: Patenter koster, og særlig hvis man skal ha beskyttelse i mange land. Patentet skal utarbeides, gebyrer for innsending og vedlikehold skal betales, og oversettelser må gjøres. Eventuell motbør hos Patentstyret øker kostnadene. Kanskje var ikke oppfinnelsen ny eller hadde oppfinnelseshøyde likevel? Betydelige ressurser kan gå med på å forsvare patentet. Som om ikke det er nok, vil det være ressurskrevende å overvåke markedet for å se om noen krenker patentet, og forfølge dem ved behov for dette. I USA koster en gjennomsnittlig patenttvist visstnok rundt US $ 3 millioner dollar.

Et utgangspunkt er likevel at dersom en oppfinnelse er patenterbar, bør det søkes om patent. Spør bare Pfizer, Apple og Motorola! Kanskje er fokus her til lands for snevert. Patentering er mulig for et bredt spekter av produkter og fremgangsmåter, ikke bare innen typisk teknisk industri.

Et godt eksempel til inspirasjon er postselskapet United Parcel Service, som har over 300 patenter i USA. Posten Norge har ingen. 

Et godt eksempel til inspirasjon er postselskapet United Parcel Service, som har over 300 patenter i USA. Posten Norge har ingen. En rekke faktorer må tas i betraktning når man vurderer å patentere en oppfinnelse, skriver Espen Sandvik.