Industrien bruker årlig 80 TWh energi av ulike former. Fem av disse er regnet som svært enkelt å spare inn, og det er lønnsomt å spare inn 12 TWh.

ENERGISPARING

Vi kan spare energi tilsvarende 40 Alta-kraftverk

 

Det er veldig mye energi å spare når man leter i industrien og i bygninger.

Undersøkelser Enova har gjort, viser et teoretisk sparepotensial på utrolige 65 TWh i 2020. Det er rundt halvparten av det vi produserer av elektrisk kraft her i landet, selv om sparepotensialet fordeler seg på flere energikilder.

Men det er et godt stykke ned til det som er praktisk mulig, og det har med kostnader å gjøre. Likevel er det kanskje på tide å se på mekanismene som gjør at vi ikke henter ut det som er lønnsomt.

Bedrifter og bygningseiere har stort sett svært god kontroll på kjerneprosessene sine, og de er flinke til å optimalisere dem. Energi-

sparing faller i de fleste tilfeller utenfor, og selv om mange tiltak betaler seg tilbake på kort tid, er de ikke i det daglige fokusfeltet. Og der det blir gjort investeringer for å spare energi, blir de generelt sett for dårlig fulgt opp.

Få bedrifter har en funksjon som kan kalles en energiledelse.

Les også: Lager strøm av vind uten en eneste bevegelig del

Industrien

I industrien brukes det årlig rundt 80 TWh energi. 80 prosent av dette går til de hundre største energibrukerne.

Det teoretiske potensialet for energieffektivisering har Enova identifisert til 27 TWh i 2020. Det betyr ikke nødvendigvis energisparing, men også ulike metoder for å utnytte frigjort energi.

Effektiviseringspotensialet er 29 prosent av det de antar energiforbruket vil være i 2020. Hvis det hadde vært mulig å realisere, ville det betydd 40 Alta-kraftverk. Det er beregnet at det må investeres rundt én milliard per innspart TWh.

Industrien, spesielt den kraftkrevende, har allerede gjort svært mye for å spare kraft. De har unngått å øke forbruket på tross av økning i produksjonen. Likevel pekte Enova i 2010 på at det er lønnsomt å investere for å spare inn ytterligere 12 TWh i form av elektrisitet, olje, gass og kull.

Av dette sparepotensialet er fem av terawattimene karakterisert som svært lavthengende frukt. Det er både lett og rimelig å spare inn denne energien, og det krever ikke mye innsats. Men det gjøres ikke noe med det fordi man rett og slett neglisjerer gevinsten og mangler kompetanse.

Les også: Slik skal de utvinne kraft fra varmen i havet

Spillvarme

Litt vanskeligere er det å utnytte spillvarmen som spesielt den kraftkrevende industrien uunngåelig produserer.

Det produseres rundt 20 TWh årlig med en temperatur på over 25 grader. Mer enn halvparten er på over 60 grader. Slike tiltak kan bidra ved å senke behovet for energi ellers i samfunnet.

Det er lønnsomt for bedriftene, men det forutsetter at de kan koble seg til et fjernvarmenett. Mange kraftkrevende bedrifter ligger for langt unna bebyggelse som kan utnytte varmen, og utbygging av fjernvarmenett for å utnytte spillvarmen vil koste vesentlig mer enn de billigste sparetiltakene.

Anslagene peker på en investering på mellom 25 og 30 milliarder kroner for å kunne utnytte denne energien.

Et tiltak for å utnytte all spillvarmen kan være å etablere annen type industri nær energikildene som har behov for varmeenergi. Mer forskning og utvikling knyttet til effektiv produksjon av kraft fra lavere temperert spillvarme vil gi ytterligere anvendelser.

Industrien har også et potensial for teknologisk fornyelse, men mye av dette blir møtt med skepsis fordi teknologien er umoden. Frem mot 2020 tror Enova det kan spares inn 2,5 TWh gjennom innføring av ny teknologi.

Les også: Energien er like skitten i dag som i 1990

Bygninger

Vi kan dele bygningsmassen i to; boliger og yrkesbygg. Her skiller Enova mellom fire ulike nivåer av innsparingspotensial.

Det teoretiske potensialet er forskjellen mellom energibruken i en bygning og hva den vil bruke gitt et fremtidig teknisk nivå. Det Enova har benyttet er energibruken om bygningen hadde vært bygget til TEK 10-standard.

Det tekniske potensialet tar utgangspunkt i det teoretiske, men inkluderer begrensningene i de fysiske forholdene i bygningsmassen som gjør at den ikke kan oppgraderes til det teoretiske. Fremdeles uten hensyn til kostnader og lønnsomhet.

Det økonomiske potensialet tar hensyn til kostnadene med oppgraderingen og hvor lønnsomme de er. Her kreves det at oppgraderingstiltakene skal være lønnsomme og det vil skalle av potensialet ytterligere.

Det realistiske potensialet tar hensyn til at selv om tiltakene er økonomisk lønnsomme, blir de ikke nødvendigvis gjennomført.

Det teoretiske og tekniske potensialet er bare akademisk interessant. Det er det økonomiske og realistiske potensialet som betyr noe for hva som er mulig å gjennomføre.

Les også: Sykehjem blir Norges største solcellepark

Boliger

De 2,2 millioner boligene i Norge står for et energiforbruk på rundt 45 TWh. Det er 27 prosent av energiforbruket her i landet.

På boligsiden er det beregnet et teknisk sparepotensial på hele 13,4 TWh årlig i 2020. Det er beregnet ut fra om all eksisterende boligmasse hadde blitt løftet opp til kravene som settes i byggteknisk forskrift, Tek 10.

Utfordringen er at det meste av sparepotensialet er knyttet til bygningskroppen og at endringer av denne ikke er spesielt lønnsomt for å spare energi. Det er sjelden lønnsomt å bytte kledning og vinduer bare for å spare energi, men når boliger rehabiliteres, koster det bare litt ekstra for å spare mye energi.

Likevel krever det at utbygger er oppmerksom på muligheten og tar seg råd til merinvesteringen. Hvert år rehabiliteres 1,5 prosent av boligmassen og det gir et realistisk potensial på 1,5 til 3 TWh på sikt.

Det finnes et økonomisk potensial på 2,5 TWh i boligmassen hvor innsparingen i energikostnader kan betale ned investeringen. Det meste av dette er knyttet til varmepumper. På luft til luft varmepumper er lønnsomheten så god at det offentlige ikke gir støtte til slike tiltak.

Kunnskap og adferd er også en viktig faktor, både i private boliger og i næringsbygg. Slike ting som å la være å varme opp rom som ikke benyttes, eller å unngå å varme opp og lufte samtidig, har overraskende stor innvirkning på forbruket. Det er mulig å spare 5 til 10 prosent energi bare ved å endre adferd.

Les også: Kraftbransjen trenger 1500 nyansatte i året

Yrkesbygg

Energibruken i yrkesbygg i 2010 er beregnet til 35,4 TWh; 21 prosent av vår stasjonære energibruk. Det tekniske sparepotensialet i yrkesbygg er hele 19,5 TWh, altså vesentlig høyere enn i boliger. Det økonomiske potensialet er også høyere med 9 TWh. Potensialet fordeler seg grovt sett likt på tre områder:

Det ene er tekniske tiltak som ventilasjon og belysning. Det andre er bygningsmessige tiltak som bedre isolasjon og bytting til vinduer med bedre U-verdi. Det tredje er bedre drift og vedlikehold, det vil si slike ting som å kjøre ventilasjonsanlegget og andre systemer som lysstyring optimalt.

Adferd og opplæring spiller en stor rolle. Det er mye å hente ved å ventilere bygningen når det trengs og ikke la anlegget gå hele døgnet.

Yrkesbygg rehabiliteres oftere enn boliger, og det gjør det mulig å hente ut sparepotensialet raskere. Samtidig er det ikke alltid eieren som bruker bygget. Svært ofte er det leid ut til andre, og det er leietaker som betaler for energibrukeren. Innen det offentlige finner vi en liknende problemstilling ved at investeringer og drift er to ulike budsjetter.

Enova ser et behov for å endre leiekontraktene slik at begge parter får et insitament til å spare energi. En slik løsning kan være at en tredjepart går inn og gjennomfører rehabiliteringen som så nedbetales over en tiårsperiode.

Enova ser et behov for å endre leiekontraktene slik at begge parter får et insitament til å spare energi. En slik løsning kan være at en tredjepart går inn og gjennomfører rehabiliteringen som så nedbetales over en tiårsperiode.Om hele boligmassen hadde tilfredsstilt kravene til Byggeforskriftene fra 2012, TEK 100, ville vi teoretisk kunne ha spart inn 13,4 TWh årlig. Lina Merit Jacobsen

Les også: Her er Norges mest produktive vindturbin

Mye å spare

Det kan være fristende å se seg blind på det teoretiske sparepotensialet i industri og i bygninger. Men det er ikke realistisk.

Det som er realistisk er heller ikke til å kimse av:

Hvis vi ser på det økonomiske potensialet i industrien er det på 12 TWh. Plusser vi på 2,5 TWh i gjenvunnet spillvarme, legger til 3 TWh fra boligsiden og 9 TWh fra næringsbygg over en årrekke kommer vi frem til 26,5 TWh.

Selvfølgelig er et slikt tall beheftet med store usikkerheter, men godt hjulpet av positiv payback og strengere regelverk er det i nærheten.

Til sammen er det litt over årsproduksjonen til 40 Alta-kraftverk.

Ikke småtterier!

Les også: Ny type solceller kan forlenge batterilevetiden på telefoner