Selskapet Snowvision i Stavanger har utviklet en rekke radarløsninger, deriblant snøradaren som kan detektere mennesker ved hjelp av elektromagnetiske signaler.
I prinsippet er det det sammen som en georadar, men med ulike frekvenser og algoritmer for tolking av signaler. Mye av nøkkelen ligger i tolkningen av radarsignalene og hvordan det presenteres på en skjerm.
– Presentasjonen er laget slik at søkemannskapet ikke trenger omfattende utdanning eller kurs for å operere utstyret og tolke bildene. Omrisset av mennesker synes klart på bildet operatøren ser, sier Joachim Hovland i Snowvision.
- Norsk teknologi: Smarte snømålere gir bedre skredvarsling på Svalbard
Ned til 30 meter
Av hensyn til konkurrentene vil ikke selskapet opplyse hvilke frekvenser systemet operer på eller andre tekniske detaljer. Ofre kan finnes ned til 30 meters snødybde og geolokaliseres svært nøyaktig.
– Det finnes konkurrenter på markedet. Så langt vi kjenner til, har ingen klart å pakke det sammen og fått det så lite og lett, sier Hovland, som er operasjonsleder og medeier i selskapet.
Politiet leide inn Snowvision og deres snøradar i letingen etter den siste omkomne etter raset i Tamokdalen i Troms.
Fire skikjørere ble tatt i snøskred 2. januar. Tre av ofrene ble funnet etter drøyt to uker. Fare for nye skred gjorde det for farlig å sende inn letemannskaper.
Hvert år blir flere personer tatt i snøskred. Vinteren 2017-2018 ble 445 personer rammet, men bare tre omkom. Vinteren før ble 173 tatt av skred, med to omkomne. Tendensen viser økende antall involverte, ifølge nettstedet varsom.no.
- Hør podcasten: Bruker satellitter til å finne snøskred
Fare for nye ras
Politiets innsatsleder, politiførstebetjent Ragnar Schjølset, sier til Teknisk Ukeblad at de ønsket å bruke radaren så tidlig som mulig i søket, men at sikkerhetshensyn gjorde det umulig.
– Radaren måtte opereres av mennesker og det var for lenge for farlig, sier Schjølset
Hele skredområdet har vært gjennomsøkt med flere ulike teknikker. Tidligere er det brukt underhengende skredsøker, deretter ble det brukt Recco-søker fra helikopter.
Bakkemannskaper har også gjennomsøkt hele skredområdet med søkestenger.
– Det er svært tungt og tidkrevende arbeid. Søkestenger rekker ned til to-tre meter, de lengste til fem. Men det er svært kraftanstrengende og raset viste seg å være dypere enn det var mulig å dekke med søkestenger, sier Schjølset.
- 5 spørsmål, og svar fra eksperten: Hvordan skal man sikre bygninger og infrastruktur mot snøskred?
Nøyaktighet og oppløsning
Ettersom søkeutstyret er basert på en radar som sender ut signaler og antenne som mottar signaler, er man ikke avhengig av aktivt utstyr som skredsender/søker eller Recco-brikke på offeret.
Radaren har høy oppløsning på snødybder ned til fem, det vil si at nøyaktigheten er på centimeternivå. Fra fem til 10 meter er det noe grovere oppløsning, men fortsatt temmelig nøyaktig.
– Den fungerer helt ned til over 30 meter, alt etter hva man stiller den inn til. Men da går oppløsningen ytterligere ned, sier Hovland.
- Utrygg plassering: River 142 boliger for å sikre Longyearbyen mot skred
Håndkraft
Da været og rasfare gjorde det mulig å gå inn i skredet, ble radaren til Snowvision sendt inn. Den ble plassert på en slede og trukket av Hovland og en kollega over et område på mellom 2.000 og 3.000 kvadratmeter.
– Etter fire timer måtte vi avbryte på grunn av økt rasfare. Da rakk de ikke over stort nok område til å finne den siste, sier Schjølset.
Hovland opplyser at raset var rundt seks meter dypt. Det vil si at rundt 18.000 kubikkmeter snø ble gjennomsøkt med radaren på de fire timene.
En kompliserende faktor under søket var at primærraset ble dekket av sekundærras, utløst med sprengstoff av Forsvaret for å gjøre det tryggere å gå inn i rasområdet. I tillegg er det kommet mye snø som gjør det vanskelig å se utbredelsen av rasene.
Onsdag 23. januar meldte politiet at de avslutter søk nå, men gjenopptar letingen til våren.
- Ny geologisk kartlegging: Skal gjøre det tryggere å bygge i bratt terreng
Luftbåren
Schjølset sier at politiet ønsket å gjenoppta søket med radar, men at økte snømengder og fortsatt rasfare gjorde innsatsen for farlig i overskuelig framtid.
– Det hadde vært ønskelig å kunne gjøre søk med radar fra helikopter eller drone, sier Schjølset.
Snowvision kjenner ikke til at det finnes kommersielt tilgjengelige snøradarer som er lett å flytte og håndtere på det Europeiske markedet.
– Vi har også utviklet en radar for montasje på helikopter og jobber med standardisering og sertifisering for nettopp å kunne montere dette på en bemannet flymaskin, sier Hovland.
Utstyret som ble plassert på slede i Troms veier ca. to kilo, inklusive batterier.
– Vi kan stille inn radaren etter ønsket hastighet, helt opp til 700-800 signaler i sekundet. Da må den trekkes av en scooter, sier Hovland.
Selskapet er i gang med å lage en radar som veier 400 gram, inklusive batterier.
– Utgangspunktet var utstyr som veide åtte kilo, men vi har nå klart å få ned størrelse og vekt. Da kan det være mulig å bruke noen av dronene som er tilgjengelige i dag, og som mange av våre hjelpemannskap allerede har tatt i bruk, sier Hovland.
På grunn av kulde og vind, anser han det som mest gunstig å bruke drone med bensinmotor med lang rekkevidde og operasjonstid.
– Er det 20 minusgrader og sterk vind, vil en batteridrevet drone fort gå tom for strøm, påpeker han.
Selskapet utvikler derfor også en fossilt drivstoffdrevet drone for operasjon i tøffe og kalde miljøer.
- Nye algoritmer og satellitt-data: Skal forbedre flom- og skredvarslingen
Teknologiutvikling
I en bacheloroppgave ved Høgskulen på Vestlandet i 2017, «Lokalisering av begravde objekter i snø med georadar», konkluderer de to studentene Siri Engeskaug og Ivar Matthias Haukelidsæter at det er et potensial for bruk av georadar til søk etter objekter og personer. De påpeker imidlertid behov for videreutvikling av teknologien.
Studentene brukte en georadar fra svenske Malå med 500 MHz-antenne til sine praktiske forsøk.
Joachim Hovland i Snowvision sier de har jobbet med teknologiutviklingen i flere år, men er først nå klar for kommersialisering.
– Vi bruker tre ulike frekvenser. Men alle som har sett seismikkbilder, vet at det er vanskelig å tolke bildene i ulike sjatteringer av grått og svart. Det viktigste arbeidet er derfor å legge inn algoritmer og lage gode bilder som kan tolkes av redningsmannskapet, sier Hovland.
Snowvision har som mål å selge radar og programvare til søk- og redningstjenester i land som kan være skredutsatt, det vil si i Norden, Mellom-Europa, Japan, Nord-Amerika og Sør-Amerika.
- Klikk og lær: Slik skal teknologien ta kontroll over skredene
– Stol ikke på teknologien
.jpg)
Politiførstebetjent Schjølset frykter at flere mennesker blir tatt av ras i fjellet. Han oppfordrer folk til å være mer aktpågivende og ikke ta risiko. Det må de gjøre på forhånd.
– Har du først kommet deg opp på toppen og ser ned en pudderdekket bakke, er det vanskelig å la være å sette utfor. Jeg oppfordrer alle til å skaffe seg basiskunnskaper om skredfare, og snakke med lokalkjente før de går opp, sier Schjølset.
Han har enda en oppfordring:
– Stol ikke på teknologien. Du overlever ikke lenge nede i et skred. Skredsekker, Recco-brikker og skredsøkere er ikke noen garanti. Det sikreste er ikke å bli tatt av skred i det hele tatt, sier Schjølset.
I bacheloroppgaven fra Høgskulen på Vestlandet, vises det til at om lag 80 prosent av skredofre, er tatt av snøskred utløst av skikjørere.
- 37.000 registrerte skred: Dette er Norges 5 farligste veier
