BYGG

Ny geologisk kartlegging skal trygge bygging i bratt terreng

NVE har i de siste årene samlet inn detaljert geologisk informasjon om fjellene rundt skredutsatt bebyggelse i Norge.

Faresonekart produsert av NVE. Eksempelet er hentet fra NVEs rapport for Årdal kommune fra 2013 og viser Seimsdalen vest.
Faresonekart produsert av NVE. Eksempelet er hentet fra NVEs rapport for Årdal kommune fra 2013 og viser Seimsdalen vest. Skjermbilde: Fra NVEs rapport
Heidi SævoldHeidi SævoldJournalist
30. juli 2018 - 05:00

– Å få fastsatt hvor stor skredfaren er, er et komplisert arbeid, og vi bruker mye tid ute i terrenget for å kartlegge, sier geolog Kari Sletten.

Hun kartlegger både hva slags løsmasser som ligger i dalsidene i skredutsatte områder og hvordan de har kommet dit, blant annet ved å undersøke skredbaner, groper eller utglidninger, og hvor langt ut i dalbunnen skredet har havnet.

– Vi registrerer ikke bare hva som er sand, grus og stein, men også hvilke prosesser som har avsatt løsmassene, gjennom for eksempel moreneavsetninger fra isbreene og elvavsetninger fra elvene. Skred går ofte på samme steder som før, så dette er noe av det som er viktig å finne ut av, sier geologen.

En lavinehund fra Norske Redningshunder graver i et snøskred på Finse under en øvelse. Foto: Heiko Junge / NTB
Les også

Mangler data om snøskred: : Klarer ikke ta høyde for klimaendringer

Gir kommunene ny informasjon

Kari Sletten er en av syv forskere som har tilbrakt april, mai og juni på et feltarbeid i seks skredutsatte kommuner i landet: Vestvågøy i Nordland, Valle og Åseral i Agderfylkene, Nesset og Vestnes i Møre og Romsdal og Nord-Aurdal i Oppland. 

Forsker Kari Sletten i NGU, her i en steinur under Guratinden i Sennesvik i Lofoten under vårens feltarbeid. <i>Foto:   NGU</i>
Forsker Kari Sletten i NGU, her i en steinur under Guratinden i Sennesvik i Lofoten under vårens feltarbeid. Foto:   NGU

Disse er de kommunene som i år er tatt ut i Norges geologiske undersøkelse (NGUs kartleggingsprogram, se faktaboks). Programmet undersøker den mest skredutsatte bebyggelsen i Norge, og skal gi kommunene et bedre verktøy i arbeidet med reguleringsplaner og byggesaker i henhold til nye krav i byggteknisk forskrift (TEK17).

Kari Sletten og de andre forskerne i NGU plotter inn sine funn i såkalte kvartærgeologiske kart, eller løsmassekart.

– Kartene vi lager er i målestokk 1:10 000, så dette blir svært detaljert. Vanligvis vil målestokken være 1:50 000, sier geolog og feltarbeider Kari Sletten.

De store blokkene langs husene vitner om flere steinsprang i løpet av historien. Bildet er fra Sennesvik i Vestvågøy kommune. <i>Foto:   NGU</i>
De store blokkene langs husene vitner om flere steinsprang i løpet av historien. Bildet er fra Sennesvik i Vestvågøy kommune. Foto:   NGU

Disse detaljerte løsmassekartene bruker deretter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ved hjelp av konsulentbransjen, som utgangspunkt for å lage mest mulig forståelig faresonekart for kommunene.

- Kommunen sitter med ansvaret fordi de gir byggetillatelse. Og det er vanskelig for å kommunen å ivareta sitt ansvar om de ikke har kart som viser hva som er trygt og ikke, påpeker Sletten.

Ulik risiko, ulike bygg

Rapportene NVE leverer til kommunene inneholder en rekke kart, bilder og forklaringer, og identifisere kildeområdene og utløpslengdene for de ulike skredtypene. Hovedproduktet er kartene med inndeling i faresoner med største nominelle årlige sannsynlighet på 1/100, 1/1000 og 1/5000, som er formulert i nye TEK17:

Dersom det er fare for skred sjeldnere enn hvert 100. år, men oftere enn hvert 1000. år, kan kommunen gi tillatelse til å bygge et en garasje, men ingen bolig. Om det er fare for skred sjeldnere enn hvert 1000., men oftere enn hvert 5000. år er det for eksempel tillatt å bygge en bolig, men ingen barnehage, skole eller sykehus.

Hvis faren er så liten at det kan gå et skred sjeldnere enn hvert 5000 år, er det lettere å få byggetillatelse for alle typer bygninger.

Overingeniør og prosjektleder i NVE, Martine Sagen Slåtten. <i>Foto:  Privat</i>
Overingeniør og prosjektleder i NVE, Martine Sagen Slåtten. Foto:  Privat

- NVEs kartlegging retter seg først og fremst mot eksisterende bebyggelse. Selv om man ikke kan bygge et nytt hus innenfor faresonen for tusenårsskred, ligger det jo allerede mange boliger innenfor denne sonen rundt om i landet. Faresonekartene vil da kunne hjelpe kommunen med å planlegge beredskaps- og sikringstiltak. Kommunen kan søke NVE om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak, sier overingeniør og prosjektleder i NVE, Martine Sagen Slåtten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling
Fjellsiden ovenfor Selseng i Sogndal, tatt mot nordøst. Det mest potensielle utløsningsområdet for snøskred ovenfor hele kartleggingsområdet er vist med blå, stiplet linje. <i>Skjermbilde:  Fra NVEs rapport til Sogndal kommune fra i fjor.</i>
Fjellsiden ovenfor Selseng i Sogndal, tatt mot nordøst. Det mest potensielle utløsningsområdet for snøskred ovenfor hele kartleggingsområdet er vist med blå, stiplet linje. Skjermbilde:  Fra NVEs rapport til Sogndal kommune fra i fjor.
Vis mer
Olje- og energiminster Terje Aasland foreviger en flytende vindturbin utenfor Karmøy i mai, under et besøk på Marine Energy Test Centre, et testsenter for havvind.
Les også

Trekker seg fra havvind-auksjon: – Ikke lønnsomt

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.