BYGG

Gi fem milliarder i året til energieffektivisering i bygg

Politikkutformingen går i riktig retning, men det trengs en mye større satsing for å utløse det store potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen. Ambisjonene må opp!

Forskningssenteret for nullutslippsnabolag FME ZEN anbefaler støtteordninger på rundt fire til fem milliarder kroner per år, som skal dekke omtrent en tredjedel av merkostnaden for ambisiøse tiltakspakker for nye og eksisterende bygg.
Forskningssenteret for nullutslippsnabolag FME ZEN anbefaler støtteordninger på rundt fire til fem milliarder kroner per år, som skal dekke omtrent en tredjedel av merkostnaden for ambisiøse tiltakspakker for nye og eksisterende bygg. Illustrasjonsfoto: Andreas Zieritz
Igor Sartori, Nina Holck Sandberg og Benjamín Manrique Delgado, forskere i Sintef
4. juli 2024 - 14:59

Når industri og transport elektrifiseres, øker presset på energiproduksjon og strømnett. Bygninger står i dag for mer enn halvparten av elektrisitetsbruken i fastlands-Norge, og energieffektivisering er avgjørende for å lykkes med elektrifiseringen.

For energiforbruket er ikke en statisk størrelse. Behovet for energi, kraft, effekt og nettkapasitet kan reduseres med smarte tiltak. Energieffektivisering er viktig både for den enkelte byggeier og bruker av bygget og for samfunnet som helhet. Frigjøring av energi og elektrisitet vil føre til langt mindre behov for ny kraftutbygging og inngrep i naturen, redusere behovet for nettutbygging og være en tilnærmet konfliktfri løsning sammenliknet med mange av alternativene.

Myndighetene har begynt å ta dette inn i planleggingen av fremtidens energisystem, spesielt gjennom Energikommisjonens rapport «Mer av alt, raskere» og regjeringens handlingsplan for energieffektivisering.

Så i hvilken grad er politikkutformingen i rute til å utløse det viktige potensialet for energieffektivisering i bygg? Og hvilke anbefalinger fra Forskningssenter for nullutslippsnabolag (FME ZEN) er tatt inn i regjeringens forslag? Det har Sintef og Skanska undersøkt, og svarene følger under.

Vi trenger forpliktende mål

Benjamín Manrique Delgado, forsker i Sintef <i>Foto:  Sintef</i>
Benjamín Manrique Delgado, forsker i Sintef Foto:  Sintef
Nina H. Sandberg, forsker i Sintef <i>Foto:  Privat</i>
Nina H. Sandberg, forsker i Sintef Foto:  Privat
Igor Sartori, forsker i Sintef <i>Foto:  Privat</i>
Igor Sartori, forsker i Sintef Foto:  Privat

Vi støtter Energikommisjonens forslag om at det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering, at det er behov for et nasjonalt energieffektiviseringsløft i bygg og at det må lages en forpliktende plan for redusert energibruk i bygg.

FME ZENs hovedanbefaling om å etablere klare, målbare mål er godt mottatt og tatt med i handlingsplanen. Det synes vi er positivt.

Den mest konkrete forpliktelsen er at regjeringen vil «be NVE utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015».

Vi støtter at målet er definert som redusert strømforbruk heller enn redusert energibruk.

Flere av tiltakene i handlingsplanen samsvarer også godt med våre anbefalinger om nye mål og oppfølgingen av disse, samt samordning.

Blant annet vil regjeringen «stille krav om at det som hovedregel skal anskaffes energieffektive produkter, tjenester og bygg i statlig sektor» og «fastsette terskelverdier for de 15 og 30 prosent mest energieffektive bygningene slik at hele den norske bygningsmassen kan klassifiseres i tråd med taksonomikriteriene».

Trenger måleverktøy

Sistnevnte forpliktelse svarer også på vår anbefaling om samordning på tvers av ulike institutter og instrumenter, inkludert EU-taksonomien, og anbefalingen om å opprette et nasjonalt og regionalt måleverktøy for besparelser. Disse anbefalingene støttes også av at regjeringen vil «sørge for at NVE gir faglig støtte til kommunene i deres arbeid med energieffektivisering» og «styrke kapasiteten i NVE, DiBK og Husbanken med 15 millioner kroner til arbeidet med energieffektivisering».

Samordning støttes også med forpliktelser om endringer og forbedringer i forskrifter og energimerkeordningen, mens anbefaling om måleverktøy blir fulgt opp i forpliktelsene  om å «etablere verktøy for å følge energibruksutviklingen i ulike sektorer og bidra til å synliggjøre potensialer og mulige tiltak for energieffektivisering», å «sørge for at NVE gir faglig støtte til kommunene i deres arbeid med energieffektivisering» og å «etablere et kompetanseforum i regi av NVE for utveksling av erfaring om energieffektivisering mellom kommuner».

Mer økonomisk støtte

Men de økonomiske tiltakene er ikke på nivå med våre anbefalinger om tilskudd og grønne lån.

Det er positivt at regjeringen har «… presisert Enovas mandat slik at det nå omfatter energieffektivisering i alle sektorer og åpner i større grad for støtte til moden og velkjent teknologi i umodne markeder», men forpliktelsene er langt unna den størrelsesorden som vi mener er nødvendig for å utløse potensialet for energieffektivisering i bygg.

FME ZEN anbefaler støtteordninger på rundt fire til fem milliarder kroner per år, som skal dekke omtrent en tredjedel av merkostnaden for ambisiøse tiltakspakker for nye og eksisterende bygg. Forpliktelsene fra regjeringen begrenser seg til å «øke Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg til 300 millioner kroner i 2024» og «styrke Enovas satsing på mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem med 180 millioner kroner i 2024».

Videre nevnes ikke muligheten for å etablere grønne lån i kapittelet om bærekraftig finans.

Våre andre anbefalinger blir ikke behandlet direkte i handlingsplanen. Her er det verdt å minne om at anbefalingene om netto tariff og nabodeling av elektrisk energi også støttes av Kraftløftet «Strategi for energieffektivisering og lokal solkraft», foreslått av LO og NHP.

Ambisjonene må opp

I Norge pågår det en prosess med å implementere EUs energieffektiviseringsdirektiv i versjonen fra 2012 og andre utgave av bygningsenergidirektivet fra 2010. Vi mener dette er altfor defensivt. Denne prosessen må akselereres betraktelig, og Norge må gå rett til siste reviderte versjon av EPBD og innføre tiltak som minst er på nivå med ambisjonene i denne. Ambisjonsnivået i denne er mer i tråd både med FME ZENs anbefalinger og regjeringens handlingsplan.

Acta Marine bestilte fire CSOV-er med Twin X-Stern fra Ulstein.
Les også

Ulstein bygger flere skip for fornybar

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.