SNØSKRED-MÅLERE

Smarte snømålere gir bedre skredvarsling på Svalbard

Måler snødybden hvert tiende minutt.

Her blir den nye snøskredmåleren satt opp på Sukkertoppen over Longyearbyen.
Her blir den nye snøskredmåleren satt opp på Sukkertoppen over Longyearbyen. (Foto: Sara Mollie)

Måler snødybden hvert tiende minutt.

Longyearbyen/Oslo: Torsdag ble over 100 mennesker evakuert fra Nybyen og Lia i Longyearbyen. Klimaendringene på Svalbard har økt snøskredfaren betraktelig, og det gikk store skred i Longyearbyen senest i 2015 og 2017. Evakueringer er blitt så rutinemessig at folk oppfordres til å ha egne «evakueringsvenner» å bo hos ved behov. 

I vinter har Telenor plassert en ny snøskredmåler på Sukkertoppen over Longyearbyen, som er utstyrt med den nye Narrowband Internet of Things-teknologien (NB-IoT). Denne gir helt nye muligheter for å måle og sende data om temperatur og snødybde fortløpende, slik at myndighetene får et bedre grunnlag for å varsle om snøskredfare.

Selve målingene utføres ved bruk av ultralydsensorer. De kan ha visse feilutslag ved kraftig vind og snø på sensorene, men viser seg å være stabile over tid

Mest mulig informasjon

– Mange faktorer spiller inn for å vurdere risikoen for snøskred, blant annet værforhold, snødybde og temperatur. Man ønsker å ha tilgang til mest mulig informasjon for å ta gode beslutninger. Disse sensorene bidrar til å skape et bedre helhetsbilde av skredfaren, og kan også verifisere andre observasjoner, sier Martin Indreiten, seksjonsleder for operasjoner og feltsikkerhet ved Universitetssenteret på Svalbard. 

Den nye snømåleren ble brukt som en del av beslutningsgrunnlaget da deler av Longyearbyen ble besluttet evakuert denne uka.

Informasjonen fra sensorene sendes nå hvert 10. minutt til skredobservatørene ved Universitetssenteret på Svalbard og skredvarslingen hos Norges Vassdrags- og energidirektorat. Den skal også gjøres tilgjengelig for andre aktører på Svalbard, som lokalstyret, Sysselmannen og private aktører.

Dette er den nye snømåleren som er på plass over Longyearbyen. Foto: Sara Mollie, UNIS

NB-IoT ble tilgjengelig på hele Telenors 4G-nett i 2018, også på Svalbard. En styrke ved teknologien er at sensorene ikke trenger å logge seg på basestasjonen hver gang de skal sende data, noe som sparer betydelig strøm. Enhetene ligger i såkalt dyp søvn, før de med fastsatte mellomrom slår seg på, gjør en måling, sender data og skrur seg av igjen.

De sender også data på en annen måte, gjentagende, slik at de heller ikke trenger like god dekning som ved normal bruk av LTE-modem. Prisen på NB-IoT-teknologien er relativt lav. 

Rimelig teknologi

– Vi brukte rundt 4000 kroner på den forrige prototypen vår, ved hjelp av tilgjengelige sensorer og litt 3D-printing. Det er betydelig mindre enn det som er brukt på sensorer i området fram til nå. Sammen med de øvrige egenskapene gjør dette det mulig å ha flere sensorer og mer oppdaterte data, forklarer driftsingeniør Einar Jenssen hos Telenor Svalbard. 

Før NB-IoT-lanseringen gjorde de tester med en eldre nettverksteknologi, såkalt Long Range Wide Area Network (LoRaWAN). Men med stadig bedre implementering av NB-IoT klarte teamet akkurat å få på plass den nye teknologien på den siste måleren. 

Driftsingeniør Einar Jenssen i Telenor Svalbard. Foto: Eirik Helland Urke
Tre målere med tradisjonell LTE-tilkobling ble satt opp i 2017, med langt større batterier og lavere oppdateringsfrekvens enn den nye måleren. I tillegg ble det satt opp en referansestasjon med LoRaWAN, for å verifisere at dataene var samstemte. Det er denne LoRaWAN-stasjonen som i vinter ble portert til NB-IoT.
 
I løpet av året skal det også settes opp fire nye målere i terrenget rundt de vanligste utfartsårene i området, slik at det totalt blir sju aktive snømålere i området. Planen er at alle som vil ferdes i området, skal kunne få informasjon fra målerne før de setter av gårde.

Varer hele året

De spesielle egenskapene ved NB-IoT er spesielt relevant for bruk på Svalbard, der man ønsker fjerntliggende sensorer som varer hele året ved hjelp av batteridrift og solceller. Det er ikke alltid mulig eller hensiktsmessig å ta seg inn til disse områdene til fots under krevende vinterforhold.

Batteriene varer gjennom hele mørketida, mens solcellene lader dem opp igjen når sola kommer tilbake. I prinsippet kan de stå slik i årevis. Sensoren som ble satt opp i desember er beregnet til å vare i 536 dager.

Cat-M er en teknologi med lignende egenskaper som NB-IoT, men som tillater både mer data og forflytting mellom basestasjoner uten å måtte autentisere seg hver gang. Dette kan være aktuelt i for eksempel kjøretøy og droner. Cat-M ble lansert på Telenors nett nå i desember.

De nye snømålerne ved Longyearbyen er en del av et tre-årig pilotprosjekt fra 2018. Målet er å få et stabilt og varig system for varsling av skredfare i området.

Longyearbyen, med fjellet Sukkertoppen til venstre i bildet. Foto: Eirik Helland Urke
 

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå