Longyearbyen: Boligmangelen i den arktiske byen er prekær. 15 boliger gikk tapt som følge av to store snøskred i Longyearbyen på Svalbard i 2015 og 2016. Fortsatt står mange boliger i skredutsatte områder, som må kunne evakueres på kort varsel når snøen legger seg i vinter.
Sannsynligvis må opptil 250 boliger i Longyearbyen flyttes på grunn av klimaendringene.
Det akutte boligbehovet utløste en bevilgning på 220 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, og i sommer begynte Statsbygg arbeidet med å sette opp nye og skredsikre boliger i Gruvedalen. 60 nye boliger skal primært tilbys statsansatte i byen, fordelt på 3-roms, 4-roms og 5-roms leiligheter.
Raskt tempo
Boligene skal settes opp i et svært raskt tempo, og etter planen skal 30 boliger stå klar i Gruvedalen allerede til jul. Det offensive prosjektet lar seg gjennomføre ved å bruke ferdige modulbygg fra Skanska Husfabrikken i Steinkjer, som fraktes opp til Longyearbyen med skip. Én modul med ti boenheter sendes om gangen. To store moduler er allerede på plass, og i neste uke ventes en ny modul til kai.
Prosjektleder Inger-Johanne Tollaas legger ikke skjul på at det er et krevende prosjekt.
– Avstanden til fastlandet gjør at vi må planlegge godt for å få materialene til riktig tid. Vi har dessuten en veldig liten og bratt tomt til rådighet, et hardt klima og en stram framdriftsplan. Hittil har vi likevel klart oss bra. Jeg er skikkelig imponert over gjengen som står på her i kulde og vind, sier Inger-Johanne Tollaas til Teknisk Ukeblad.
Klimasikret med stålpåler
Hun viser oss rundt på byggeplassen, der de første boligene står støtt på stålpålene, som er banket tre meter ned i grunnfjellet. Dette skal sikre boligene mot det som måtte komme av klimautfordringer framover.
Smeltende permafrost begynner å bli et reelt problem for bygningsmassene i det stadig varmere klimaet på Svalbard. Nå settes det en ny standard for boligbygg på Svalbard, sikret mot både jordskjelv, ras og et skiftende klima. Selv lekeplassene er grundig fundamentert med påler.
– Disse boligene skal stå i minst 60 år. Det må være skikkelig solid, fastslår Tollaas.
De særegne stålkonstruksjonene er det mest iøyenfallende med bygningsmassen, som i likhet med øvrige bygg kobles til fjernvarmenettet i byen. Det legges opp til parkering og boder inne i stålrammene, med ekstra innlagt brannsikring. Egne sensorer følger med på hvordan bygningsmassen eventuelt påvirker permafrosten.
Bygget for arktisk liv
Boligene er spesielt tilpasset det arktiske hverdagslivet, med for eksempel god bodplass og skapplass til yttertøy. Bygningene er gjennomgående i tre, med fokus på minst mulig vedlikeholdsbehov gjennom hele levetiden.
Et spesielt trekk med Svalbard er at mange flytter tilbake til fastlandet etter en relativt kort periode, noe som gir stor utskifting av beboere. Derfor er det lagt spesielt vekt på at man ikke skal måtte pusse opp hver gang noen nye flytter inn.
Lokalstyret i Longyearbyen hadde opprinnelig tenkt å kjøpe seg inn i prosjektet, men kostnadene med infrastrukturen ble etter hvert så store at det ikke lot seg gjennomføre. I stedet skal de nå leie 20 boenheter.
Komplette boliger
Modulene fra Skanska Husfabrikken sendes som nesten komplette boliger, levert med hvitevarer, lamper og våpenskap. Her skal det være mulig å flytte rett inn, så snart de lokale tilpasningene og infrastrukturen er klar. Det er også gjort mange interiørmessige grep som skal motvirke brakkefølelsen noen frykter med modulbygg. På utsiden blir det blant annet skjerminger mellom hver bolig.
De nye boligene står i en skrent, som hittil har vært utsatt for rennende smeltevann fra fjellet. Nå er en ny grusdekket voll på plass, hvor vannet sakte kan renne gjennom grusen og forsvinne.
Den lokale entreprenøren LNS Spitsbergen AS står for det omfattende arbeidet med grunnarbeid, stålfundamenter og infrastruktur til boligene.
De siste boligene i Gruvedalen skal etter planen være ferdige til innflytting i juni 2019.
