Vi utfordrer fagansvarlig snøskred Christian Jaedicke ved Norges geotekniske institutt (NGI):
1. Hvorfor bygges infrastruktur og bygninger i områder med kjent snøskredfare?
- Norge er et land med mye topografi, og det er ofte store interessekonflikter mellom verne- og utbyggingsinteresser i de områdene som er trygge for skredfare. I mange kommuner finnes det ikke egnede utbyggingsarealer igjen. Historisk sett var det alltid slik at de mer marginale arealene ble tatt i bruk i perioder med stor befolkningsvekst. Da ble gårder etablert i heller tvilsomme områder. Mange av disse gårdene har også blitt forlatt og kanskje i tillegg blitt ødelagt av skred.
2. Hvordan vurderer man snøskredfare i bebodde områder?
- Vurdering av skredfare med hensyn til plan- og bygningsloven tar hensyn til en årlig nominell sannsynlighet for at et skred treffer bebyggelsen. Akseptert sannsynlighet er avhengig av bygningens bruk. For en vanlig enebolig er kravet at den årlige sannsynligheten ligger under 1/1000 for treff.
- Dette vurderes ved hjelp av feltbefaringer, terrengstudier, klimaanalyser og modellberegninger. Til slutt kommer skredekspertenes erfaring inn som det viktigste bidraget for vurderingen om hvor faresonegrensen skal gå.
- 37.000 registrerte skred: Dette er Norges farligste veier
3. Hva kan gjøres for å forebygge skade?
- Det viktigste er å kartlegge faren før det settes i gang bygging av nye hus og ny infrastruktur. Hvis det må bygges i skredutsatt terreng, kan området sikres med fysiske sikringstiltak. Det kan være støtteforbygninger i fjellsiden som hindrer at skredet utløses, eller voller som hindrer at skredet når fram. For eksisterende bebyggelse kan det iverksettes skredvarsling for å kunne evakuere beboere i farlige situasjoner.
- Storm, skred og flom: Dette er Norges mest sårbare kommuner
4. Hvilke tiltak for snøskred-sikring fungerer best?
- Kartlegging og plassering av bygninger i områder som er trygge for skred er det beste og billigste tiltaket. Må det settes i gang sikring, er støtteforbygninger i utløsningsområdet det tryggeste valget. Men det er ofte også det dyreste. Voller som skal hindre at skredet når fram til bebyggelse har en større restrisiko. Når skredet først er i bevegelse er det veldig store krefter i spill og de er vanskelige å kontrollere. Et virkelig stort skred kan gå over vollen og fortsette videre. Gjentatte skred kan også fylle opp vollens kapasitet slik at et senere stort skred klarer å komme over vollen. Det er derfor tryggest å sørge for at skredet ikke løsner.
5. Hva slags tiltak bør prioriteres i framtida?
- I dag er en god del eldre bygninger utsatt for skredfare ulike steder i landet. Dette gjelder både enkelte hytter og boliger og i tillegg større områder som industrianlegg eller hele boligfelt. Hvert av disse områdene burde vurderes med en risikoanalyse der både skredfare og konsekvens inngår. Bare basert på slike analyser kan man prioritere hvor og hvordan den eksisterende bebyggelsen kan sikres. Det er ikke opplagt at pengene er best investert der hvor det forekom de største skadene ved siste hendelse. For ny bebyggelse er kartlegging det billigste og tryggeste tiltaket som kan iverksettes.
- Klima i Norge i 2100: Regn, skred og flom
