SKRED PÅ NORSKE VEIER

37000 registrerte skred: Dette er Norges 5 farligste veier

Sjekk hvor rasene går i ditt fylke.k

Skal du kjøre hjem i jula? Da kan det være lurt å sjekke skredtallene for veien du skal kjøre på.

Hvert år registrerer Vegvesenet nemlig rundt 2000 skred, hvorav halvparten har ført til stengte veier. Vintersesongen er høysesong for snøskred, spesielt i Nord og i fjellovergangene fra Øst- til Vestnorge.

Siden 70-tallet har Vegvesenet samlet inn data om til sammen 37000 skred på norske veiinstallasjoner. Disse er fordelt på kategoriene under:

  • Steinskred: 19500 registrerte tilfeller
  • Snøskred: 8090 registrerte tilfeller
  • Isskred: 4681 registrerte tilfeller
  • Jordskred: 1920 registrerte tilfeller
  • Flomskred (vann, stein og jord): 1059 registrerte tilfeller
  • Sørpe (Vann, snø og stein): 870 registrerte tilfeller

Les også: Her er heisen som kan gå både loddrett og vannrett

Sjekk skredfaren i ditt fylke:

I bildet øverst i artikkelen har vi listet opp de mest skredutsatte av de større veiene i Norge ved å dele antall registrerte skred på strekningslengde innad i et fylke.

Finn ut hvorfor strekningene er spesielt utsatt ved å holde musen over (PC) eller ved å trykke på (Mobil/nettbrett) de røde varseltrekantene.

I grafikken nederst i artikkelen kan du klikke på ditt fylke for å finne ut hvilke veier som har hatt flest skred, og om skredene har påført skade på personer eller vei.

Les også: Det har aldri hastet mer å bygge en norsk bru

Snø i nord, stein i vest

I Norge har vi to hovedområder for skred på veiene. Det ene er i Nord-Norge, hvor lange vintre, fjell og skiftende værforhold utløser en rekke snøskred mot slutten av vintersesongen.

Det andre er på Vestlandet, hvor bratte fjell og store nedbørsmengder utløser skred i alle kategorier gjennom hele året.

Dersom du bor på det sentrale Østlandet kan du statistisk sett ta det helt med ro. På 40 år har det kun blitt registrert ett skred på vei i Akershus og ingen i Oslo.

Selv om skredregistreringen har vært omfattende, opplyser Vegvesenet om mulige feilkilder i datagrunnlaget.

Dette kan være variasjoner i registreringen fra fylke til fylke i ulike tidsperioder eller ufullstendig registrering - for eksempel at personskader ikke er tatt med i datagrunnlaget for et enkelt skred.

Les også:

Slik kan bompenger ta gevinsten fra superbrua mellom Moss og Horten

«Rumlefelt» i veien halverte antall trafikkdrepte  

Se hva som har skjedd med elbilene på seks år